Tabu

[Jølsen]

Meg også.

Oh my God osv!

[Babette]

Det skjønner jeg godt. Jeg hadde heller ikke giddet å bo sammen med et irriterende vesen.

''Det skjønner jeg godt. Jeg hadde heller ikke giddet å bo sammen med et irriterende vesen.''

Men det er du jo pent nødt til.

[Gjest Guroen]

Antagelig er hun irriterende nettopp for å ødelegge for deg og kjæresten din og for å unngå at dere flytter sammen. Dette er jo helt normalt og ikke minst forståelig. Det er jo veldig vanlig at barn oppfører seg vanskelig når mor eller far får seg ny kjæreste.

Det finnes flere barnebøker og programmer som har dette som tema. Ikke minst barnetv.

Det vi ser igjen er at man må gi barna tid og vise masse talmodighet. I de fleste situasjoner går det over etterhvert og barnet blit lettere å ha med å gjøre når hun/han har vent seg til og slått seg til ro med situasjonen.

[Persille1365381127]

Som sagt, som sagt. Som sagt burde du kanskje ikke si noe som helst, med mindre du har noe intelligent å komme med, ikke bare svada.

La meg gjette; forskjellige regler for deg og andre? Siden du kun produserer svada mener jeg?

[PieLill]

Antagelig er hun irriterende nettopp for å ødelegge for deg og kjæresten din og for å unngå at dere flytter sammen. Dette er jo helt normalt og ikke minst forståelig. Det er jo veldig vanlig at barn oppfører seg vanskelig når mor eller far får seg ny kjæreste.

Det finnes flere barnebøker og programmer som har dette som tema. Ikke minst barnetv.

Det vi ser igjen er at man må gi barna tid og vise masse talmodighet. I de fleste situasjoner går det over etterhvert og barnet blit lettere å ha med å gjøre når hun/han har vent seg til og slått seg til ro med situasjonen.

Har du gått noen tusen runder med deg selv for å finne ut hvilke holdninger i deg som får deg til å irritere deg slik over henne. Våre følelser styres i stor grad av våre holdninger. Og holdninger har vi et reelt valg i forhold til.

Jeg sier ikke at alle barn er like enkle å like, men man har ofte litt mer valg enn man tror.

Jeg tror ikke at du klarer å skjule dine negative følelser overfor henne. Kanskje det er en av triggerne til den evt. negative oppførselen. At hun merker at du ikke liker henne.

Om du absolutt ikke orker henne, bør du kanskje tenke deg om noen runder før dere flytter sammen. Du har ingen garanti for at hun ikke kommer til å bo der mer.

mvh

[PieLill]

Jeg har god grunn til å synes hun er et irriterende vesen. Det går på hennes oppførsel. Kjæresten min har et barn til som jeg ikke har noe problemer med. Hvis du tror det er fordi hun er et vedheng tar du feil. Jeg har også et barn selv.

Når en voksen omtaler et barn som et "irriterende vesen" og alle de andre hår-i-suppa-betegnelsene du bruker på henne, er det som regel den voksnes holdninger det er mest galt med.

Jeg tror denne jenta har minimale muligheter til å forandre seg til et vesen du aksepterer. Ville det ikke innebære noe bortimot en personlighetsforandring?

Du har derimot store muligheter og en enorm forpliktelse som voksen til å gå i deg selv og gjøre noe med deg selv. Barn som irriterer en grønn er som oftes barn man ikke skjønner filla av, som er for lik en selv og/eller som gjør en usikker.

Voksne har et langt større ansvar for å forsøke og forstå og leve seg inn i et barns situasjon enn omvendt. Hvordan ville du like å bli pådyttet en person som syntes du var et irriterende vesen?

Man skal også ta en grundig titt på sin egen stolthet og forfengelighet. Hva er det som gjør at en tillater seg å dømme et barn så nord og ned at man ikke kan finne noe å like?

Du bedrar deg selv om du tror du kan skjule dette for jenta.

Kan du ikke forandre dine holdninger og dermed dine følelser, bør du i hvert fall fortelle faren hennes det slik at han kan ta et valg i forhold til om det da blir riktig at dere flytter sammen.

mvh

[laban]

Oi, så smarte da! Ha ha, tenk å være så jævla blåst i hue og blottet for ironi! Overrasker ikke akkurat da, med tanke på intelligensnivået! :-)

Jeg kan beskyldes for å være blottet for mye, men ikke for ironi.

Intelligensnivået tror jeg ikke kan måle ut fra DOL-innlegg. Kanskje med unntak av det som mange betegner sosial intelligens.

[Gjest The "evil" stepmother]

Det forundrer meg litt at du sier at du "ikke kan fordra" denne gutten, samtidig som du mener at han ikke merker noenting, og antagelig synes at alt er greit.

Dermed høres det ikke ut som det er et åpent konfliktforhold mellom dere, eller at det skjer episoder som gir deg grunn til å mislike gutten så sterkt?

For jeg ville trodd at denne "mislikingen" var gjensidig og ganske tydelig, for en gutt på 16 år....

Det er helt speseielle grunner til at jeg ikke liker denne gutten, og en av disse grunnene er hans utrolige selvsentrerthet. Alt skal dreie seg om meg, meg, meg. Se hvor flink jeg er til osv, osv, osv. hele tiden. Jeg er så sikker på at denne gutten ikke har merket noe. For det første er det jo helt utenkelig i hans lille egosentriske verden at noen ikke kan like MEG???? Nei, det går ikke. Dessuten er han så opptatt med å overdøve alle andre med sine hstorier om hvor flink og flott han er at ingen andre hverken får sagt eller gjort noe. Jeg har helt bevisst unngått åpne konfrontasjoner, jeg har gitt vennlig men bestemt utrykk for mine meninger, og så trekker jeg meg tilbake til f.eks kontoret hvor jeg kan drive med mitt.

De andre to barna til minn mann har jeg ingen problemer med. De er hyggelige og greie, og jeg er hyggelig og grei tilbake. De kan tilogmed ringe til meg, isteden for far, bare for å prate. Og det synes jeg er kjempekoselig.

Kort sagt, noen mennesker går man ikke sammen med, min manns sønn er en av dem jeg ikke klarer. Men samtidig håper jeg at jeg er såpass voksen at jeg kan klare å skjule mine antipatier.

[Gjest Evina]

Hva er grunne til at du missliker henne så strekt? Hun må jo tydeligvis gjøre noe som irriterer deg? Eller er det fordi hun er en annen kvinnes barn?

[Icora Panter]

Oi, så smarte da! Ha ha, tenk å være så jævla blåst i hue og blottet for ironi! Overrasker ikke akkurat da, med tanke på intelligensnivået! :-)

Etter å ha lest litt her, så er det vel din hjerne det er noe med.. Se bare på dine egne innlegg.. Bitterhet. Ofte grunner det i sjalusi ovenfor andres mer vellykkede liv..

[morsan]

''Det skjønner jeg godt. Jeg hadde heller ikke giddet å bo sammen med et irriterende vesen.''

Men det er du jo pent nødt til.

LOL!!!

[Orio]

''Det skjønner jeg godt. Jeg hadde heller ikke giddet å bo sammen med et irriterende vesen.''

Men det er du jo pent nødt til.

LOL

[Jølsen]

Etter å ha lest litt her, så er det vel din hjerne det er noe med.. Se bare på dine egne innlegg.. Bitterhet. Ofte grunner det i sjalusi ovenfor andres mer vellykkede liv..

Ja, ikkesant! :-) Jævlig misunnelig på nordmenns patetiske liv, not! Men det er jævlig gøy å se folk blottet for eget privatliv da :-)

[cathlin]

Prøv å bli kjent med henne. Det hjelper.

[Babette]

LOL

Artig at du og morsan tok poenget!

[Babette]

LOL!!!

Artig at du og Orio tok poenget!

[Gjest stephmother too....]

Du har valgt riktig overskrift på innlegget ditt - for det er nettopp det det er å ikke like sine stebarn - tabu!

Det er ok og helt greit å ikke like noen barn, men man må for guds skyld elske sine stebarn - ja gjerne høyere enn sine egne. Hvis man ikke føler helt slik, bør man gå å gjemme seg, for da er man et fryktelig menneske!

Jeg har egne barn og stebarn. Alle disse er forskjellige personligheter, og som med voksne ser man trekk man liker, og andre trekk som man finner mindre sympatiske.

Å være stemor er en enorm utfordring. Selv om stebarnet oppfører seg eksemplarisk, oppstår det irritasjonsmomenter og problemer som man slipper med egne barn. Det kan være i forhold til biomor, men også i forhold til at du selv og barnet kommer fra to forskjellige "kulturer", har forskjellig kjemi.

Jeg selv har en stedatter som (i all hemmelighet) irriterer meg noe grenseløst. Hun er i dag 17 år, og har ikke blitt bedre med årene. Jeg gikk inn i forholdet til hennes far med åpne øyne, og var positivt innstilt siden jeg selv har barn. Hennes søsken har jeg ingen nevneverdige problemer med, kun denne jenta altså.

Det er ikke alltid det kun er stemors innstilling det kommer an på, av og til stemmer ikke kjemien, så enkelt rett og slett. Når jeg nå etterhvert som årene går ser at jenta ikke kommer så godt overens med andre heller, slapper jeg litt mer av. Hun har en egen evne til å irritere på seg andre ser det ut som.

Hun er kranglete, "vet best-person", snakker hele tiden, bryter inn uansett hvem andre som har en samtale, støyende, egoistisk (tar alltid siste kakestykke, tømmer godteskål før noen andre rekker det, skal alltid ha det beste selv). Hennes søsken har ikke disse trekkene selv om de har samme oppdragelse.

Det å skulle ha henne i hus annenhver helg har vært en prøvelse, og hun har slitt mer på forholdet til min mann og meg enn alle de andre barna til sammen. Heldigvis ser min mann henne på samme måte som jeg, og forsøker å sette grenser.

Jeg har ingen gode råd å komme med. Det eneste må være å ta deg god tid, hva med å være bare kjærester lenge, ikke flytte sammen med barnets far. Det er enklere å bare være pappas kjæreste enn samboer. Som samboer blir man automatisk stemor, og har heller ingen muligheter til å trekke seg ut en helg der man kjenner at man ikke har overskudd til flere kamper.

Lykke til!

[morsan]

Artig at du og Orio tok poenget!

Jeg har latt meg fortelle at min svigerbestemor sa noen bevingede ord om dette temaet for et par tiår siden. Først hadde hun klagd høl i huet på familiemedlemmene sine over at hun som enke bodde alene i det store huset, med all jobb og ansvar som fulgte med det, for så bare å klage enda mer og over andre ting da huset var solgt og hun var innlosjert i en lettstelt leilighet. Hun fikk et øyeblikks klarsyn og selverkjennelse, og sa: "ja, ja, man kan ikke flytte fra seg selv" .