Gå til innhold

hvordan synest dere at en lærer bør være?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest unnia

Drømmelæreren er en lærer som helst har en del erfaring og som legger en god del av sjelen sin i jobben. Han/hun legger vekt på det positive hos barnet fremfor det negative. Han7hun har positive og realistiske forventninger. Greier å gi barna en god selvfølelse. Er glad i barna og kan å skape ro uten kjefting og kommandering. Han/hun hjelper en unge om gangen er rolig og er flink til å forklare. Har faste rutiner så barna blir trygge. Stigamatiserer ingen og sier aldri noe negativt til en elev i andres påhør. Bruker gjerne litt fritid etter skolen er ferdig med å hjelpe de som trengte mere hjelp i løpet av dagen.

Trygg, harmonisk, tålmodig, bestemt og rettferdig osv

Jeg synes at lærere skal kunne sette seg i respekt, må kunne gi "skjenn" med en rolig tone. God kjemi med barn, og gode lærerevner.

Min datter har ei slik dame til lærer. Alle barna liker henne med måten å være på.Det er alltid et smil å se. Mine eldre sønner har også hatt henne. Når lærerene ropte opp elevene de skulle ha i første klasse, så jublet nesten foreldrene da våre barn fikk henne :) Hun er så rolig og lett å forholde seg til, bestemt og rettferdig på ting i timene. Hun ser barna enkeltvis. Hun har fått mye klemmer oppigjennom av skolebarn :)

En drømmelærer er en som kan gjøre emnet interessant. Ikke stå å snakke med en monoton stemme, men la tonefallet gå opp og ned, kroppspråket må gjerne være tydelig og livlig. En engasjert lærer altså som brenner for temaet.

Ja, det var noen av mine tanker.

Læreren bør se at glasset er halvfullt og ikke halvtomt.

Gi masse ros og tenke først og fremst motivasjon. Læringen kommer best når motivasjonen og selvtilliten er på plass.

Legge merke til de 99 gangene eleven kommer i tide og ikke den ene gangen eleven kommer for sent. Og se det positivet i at eleven faktisk kommer.

Legge merke til de 99 gangene leksene blir gjort i tide og ikke den ene gangen leksene blir levert for sent. Gi stjerne når leksene er gjort og ikke bare når leksene tilfredsstiller lærerens perfeksjonistiske standard.

Konsentrere seg om hva barnet skal gjøre for å bli bedre og ikke foreldrene.

I tillegg bør viskelær forbys.

Annonse

Gjest Elextra

Læreren bør se at glasset er halvfullt og ikke halvtomt.

Gi masse ros og tenke først og fremst motivasjon. Læringen kommer best når motivasjonen og selvtilliten er på plass.

Legge merke til de 99 gangene eleven kommer i tide og ikke den ene gangen eleven kommer for sent. Og se det positivet i at eleven faktisk kommer.

Legge merke til de 99 gangene leksene blir gjort i tide og ikke den ene gangen leksene blir levert for sent. Gi stjerne når leksene er gjort og ikke bare når leksene tilfredsstiller lærerens perfeksjonistiske standard.

Konsentrere seg om hva barnet skal gjøre for å bli bedre og ikke foreldrene.

I tillegg bør viskelær forbys.

''I tillegg bør viskelær forbys.''

Interessant tanke, kan du utdype den?

Min drømmelærer har (i tilfeldig rekkefølge):

- veldig god helse (gjelder også familien hans / hennes), slik at det er regelen, ikke unntaket, at h*n er på jobb

- humor

- hukommelse / forståelse for hvordan det er å være barn, og for at ikke alle barn er like

- evne til å sette seg i respekt og holde disiplin, uten truende virkemidler

- såpass orden på ting at ikke elevene stadig blir skuffet over forandringer / "løftebrudd" / urettferdigheter, pga. praktisk rot som kunne vært unngått

- gode evner til å formidle, men også til å se og lytte

- stolthet, entusiasme og glede over jobben sin og resultatene av den

''I tillegg bør viskelær forbys.''

Interessant tanke, kan du utdype den?

Viskelær bør forbys fordi oppfinnelsen fører til perfeksjonisme (det blir aldri bra nok) og ødelegger arbeidsflyten (viskingen går utover rytmen i det elevene gjør).

I stedet for å viske så kunne en si at hvis en ikke er fornøyd så kan en skrive det samme på linja nedenfor eller på et nytt ark. Da får en i hvert fall sett en viss progresjon i arbeidet.

Men jeg ser jo at det med å forby viskelær er et noe mer subjektivt ønske enn de andre tingene jeg nevnte.

Viskelær bør forbys fordi oppfinnelsen fører til perfeksjonisme (det blir aldri bra nok) og ødelegger arbeidsflyten (viskingen går utover rytmen i det elevene gjør).

I stedet for å viske så kunne en si at hvis en ikke er fornøyd så kan en skrive det samme på linja nedenfor eller på et nytt ark. Da får en i hvert fall sett en viss progresjon i arbeidet.

Men jeg ser jo at det med å forby viskelær er et noe mer subjektivt ønske enn de andre tingene jeg nevnte.

I skoleåret som nå snart er slutt, har sønnen min lært både løkkeskrift og noen staveregler.

Jeg tror dette hadde vært nokså meningsløst uten viskelær.

Men da jeg selv var på hans alder, var det enormt fokus på at alle skulle skrive "pent". Dette kravet medførte unødig mye utvisking av ord som ellers var korrekte nok. Akkurat det savner jeg ikke i dagens skole.

Gjest Elextra

Viskelær bør forbys fordi oppfinnelsen fører til perfeksjonisme (det blir aldri bra nok) og ødelegger arbeidsflyten (viskingen går utover rytmen i det elevene gjør).

I stedet for å viske så kunne en si at hvis en ikke er fornøyd så kan en skrive det samme på linja nedenfor eller på et nytt ark. Da får en i hvert fall sett en viss progresjon i arbeidet.

Men jeg ser jo at det med å forby viskelær er et noe mer subjektivt ønske enn de andre tingene jeg nevnte.

Interessante tanker, som jeg skal ta med meg når jeg gjør lekser med min sønn, som er perfeksjonist og hard på viskelæret.

I skoleåret som nå snart er slutt, har sønnen min lært både løkkeskrift og noen staveregler.

Jeg tror dette hadde vært nokså meningsløst uten viskelær.

Men da jeg selv var på hans alder, var det enormt fokus på at alle skulle skrive "pent". Dette kravet medførte unødig mye utvisking av ord som ellers var korrekte nok. Akkurat det savner jeg ikke i dagens skole.

Vår sønn i 2. klasse skriver fryktelig stygt, men får masse skryt av læreren fordi han er så flink, kreativ og flittig.

Sønnen vår i 1. klasse som skriver og tegner til gjengjeld svært nøye og pent, men læreren synes det ikke er bra nok. Så han må viske ut og skrive det om igjen. Og vi foreldre får pepper fordi leksene ikke er gjort nøye nok.

Gjest togli

Viskelær bør forbys fordi oppfinnelsen fører til perfeksjonisme (det blir aldri bra nok) og ødelegger arbeidsflyten (viskingen går utover rytmen i det elevene gjør).

I stedet for å viske så kunne en si at hvis en ikke er fornøyd så kan en skrive det samme på linja nedenfor eller på et nytt ark. Da får en i hvert fall sett en viss progresjon i arbeidet.

Men jeg ser jo at det med å forby viskelær er et noe mer subjektivt ønske enn de andre tingene jeg nevnte.

Jeg tror nok også dette er ganske individuelt.

Den eldste datteren min f.eks... Hun er flink på skolen og lærer veldig kjapt. Samtidig har hun visse uvaner som sjelden (aldri?) blir påpekt fra lærerens side. Jeg mener hun gjør det så bra på skolen ellers at hun godt kan rette opp unødvendige feil. Hun gidder sjelden å sette to beine strek under svar i matematikken, for læreren sier ingenting om det uansett ;)

Hun gidder heller ikke å skrive særlig pent, selv om hun absolutt kan det! Det er heller ikke alltid hun gidder å sette stor bokstav først i setninga, selv om hun vet godt at regelen er slik.

Jeg var også flink på skolen og de tingene jeg måtte rette opp, var slike feil datteren min gjør. Jeg fikk på ingen måte følelsen av at læreren krevde mye av meg, for de feilene som ble påpekt visste jeg godt fra før. Det at læreren så disse feilene, gjorde at jeg fikk automatisert mest mulig korrekt skriving og regning.

I dagens skole er det mest fokus på at ungene skal oppnå f.eks. skriveglede. Dette er selvsagt kjempebra! Man bør allikevel rette elevene på deres nivå. En elev som har problemer med å uttrykke seg skriftlig, bør ikke rettes på samme måte som en elev som med letthet skriver lange stykker.

Iallefall min mening ;-)

Annonse

Jeg tror nok også dette er ganske individuelt.

Den eldste datteren min f.eks... Hun er flink på skolen og lærer veldig kjapt. Samtidig har hun visse uvaner som sjelden (aldri?) blir påpekt fra lærerens side. Jeg mener hun gjør det så bra på skolen ellers at hun godt kan rette opp unødvendige feil. Hun gidder sjelden å sette to beine strek under svar i matematikken, for læreren sier ingenting om det uansett ;)

Hun gidder heller ikke å skrive særlig pent, selv om hun absolutt kan det! Det er heller ikke alltid hun gidder å sette stor bokstav først i setninga, selv om hun vet godt at regelen er slik.

Jeg var også flink på skolen og de tingene jeg måtte rette opp, var slike feil datteren min gjør. Jeg fikk på ingen måte følelsen av at læreren krevde mye av meg, for de feilene som ble påpekt visste jeg godt fra før. Det at læreren så disse feilene, gjorde at jeg fikk automatisert mest mulig korrekt skriving og regning.

I dagens skole er det mest fokus på at ungene skal oppnå f.eks. skriveglede. Dette er selvsagt kjempebra! Man bør allikevel rette elevene på deres nivå. En elev som har problemer med å uttrykke seg skriftlig, bør ikke rettes på samme måte som en elev som med letthet skriver lange stykker.

Iallefall min mening ;-)

Veldig enig med deg!

Vår sønn i 2. klasse skriver fryktelig stygt, men får masse skryt av læreren fordi han er så flink, kreativ og flittig.

Sønnen vår i 1. klasse som skriver og tegner til gjengjeld svært nøye og pent, men læreren synes det ikke er bra nok. Så han må viske ut og skrive det om igjen. Og vi foreldre får pepper fordi leksene ikke er gjort nøye nok.

Det høres ut til å være mest lærerens ambisjonsnivå det er noe feil med, ikke viskelæret?

Men jeg er enig med deg i at man ikke skal stille alle mulige krav på én gang, til dem som har nok med de viktigste.

Det høres ut til å være mest lærerens ambisjonsnivå det er noe feil med, ikke viskelæret?

Men jeg er enig med deg i at man ikke skal stille alle mulige krav på én gang, til dem som har nok med de viktigste.

Det er riktig. Det er egentlig læreren jeg ikke liker, men jeg lar det gå ut over viskelæret...

En god lærer må kunne se hvert barn, tolke hva ungen _egentig_ sier. Se i øynene deres hvordan de har det.

h*n må ha humor og være leken.

h*n må være rettferdig, eller ihvertfall kunne forklare urettferdighet så ungene forstår bakgrunnen for hvorfor ting ble urettferdig

h*n må være strukturert og kunne planlegge for alle eventualiteter.

h*n må kunne kommuniserer med foresatte på en konstruktiv måte

Jeg tror nok også dette er ganske individuelt.

Den eldste datteren min f.eks... Hun er flink på skolen og lærer veldig kjapt. Samtidig har hun visse uvaner som sjelden (aldri?) blir påpekt fra lærerens side. Jeg mener hun gjør det så bra på skolen ellers at hun godt kan rette opp unødvendige feil. Hun gidder sjelden å sette to beine strek under svar i matematikken, for læreren sier ingenting om det uansett ;)

Hun gidder heller ikke å skrive særlig pent, selv om hun absolutt kan det! Det er heller ikke alltid hun gidder å sette stor bokstav først i setninga, selv om hun vet godt at regelen er slik.

Jeg var også flink på skolen og de tingene jeg måtte rette opp, var slike feil datteren min gjør. Jeg fikk på ingen måte følelsen av at læreren krevde mye av meg, for de feilene som ble påpekt visste jeg godt fra før. Det at læreren så disse feilene, gjorde at jeg fikk automatisert mest mulig korrekt skriving og regning.

I dagens skole er det mest fokus på at ungene skal oppnå f.eks. skriveglede. Dette er selvsagt kjempebra! Man bør allikevel rette elevene på deres nivå. En elev som har problemer med å uttrykke seg skriftlig, bør ikke rettes på samme måte som en elev som med letthet skriver lange stykker.

Iallefall min mening ;-)

Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger

Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.

Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.

Gjest togli

Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger

Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.

Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.

''Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger''

Jeg synes vel egentlig det var veldig strengt å måtte skrive hele setningen på nytt... Det kan jo frata all skriveglede...

''Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.''

Du har et poeng der, men jeg føler at dette blir en slags "straff" for at man skriver en feil. Er litt usikker på om dette er rette veien å gå for de som sliter fra før av.

''Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.''

Det er ganske vanlig at man må skrive disse ordene tre ganger, men her mener jeg også det må individuelle vurderinger til. Tenk bare på hvordan en dyslektiker ville slitt med slike regler :-(

''Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger''

Jeg synes vel egentlig det var veldig strengt å måtte skrive hele setningen på nytt... Det kan jo frata all skriveglede...

''Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.''

Du har et poeng der, men jeg føler at dette blir en slags "straff" for at man skriver en feil. Er litt usikker på om dette er rette veien å gå for de som sliter fra før av.

''Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.''

Det er ganske vanlig at man må skrive disse ordene tre ganger, men her mener jeg også det må individuelle vurderinger til. Tenk bare på hvordan en dyslektiker ville slitt med slike regler :-(

Jeg er helt enig med deg i at en må se individuelt på elevene. Det er forskjell på de som gjør feil fordi de sliter og på de som gjør feil fordi de ikke synes det er så viktig med stor bokstav f.eks.

Med meg og punktum så skyldtes dette ren distrehet, og da er det lettere å huske punktum når en "straffes". Men det hadde nok vært bedre med å legge merke til alle setningene med punktum og ikke den ene setningen uten (det er dette med det halvfulle glasset).

Det viktigste er å få frem skrivegleden og ikke at alt skal være så prikkfritt hele tiden.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...