hvordan synest dere at en lærer bør være?

[Gjest togli]

Jeg er helt enig med deg i at en må se individuelt på elevene. Det er forskjell på de som gjør feil fordi de sliter og på de som gjør feil fordi de ikke synes det er så viktig med stor bokstav f.eks.

Med meg og punktum så skyldtes dette ren distrehet, og da er det lettere å huske punktum når en "straffes". Men det hadde nok vært bedre med å legge merke til alle setningene med punktum og ikke den ene setningen uten (det er dette med det halvfulle glasset).

Det viktigste er å få frem skrivegleden og ikke at alt skal være så prikkfritt hele tiden.

Jeg tror egentlig vi er ganske enige

[jubalong70]

Oj, det var et komplekst spørsmål.

Læreren må være kunnskapsrik og ha evne til å formidle på en måte som er tilpasset elevene.

Læreren må være empatisk, må kunne sette seg i respekt, samt vise respekt for elever og foreldre.

Må være ydmyk i forhold til det h*n ikke kan/vet.

Og læreren må helt sikkert en million andre ting også

[PieLill]

Den enes drømmelærer kan være den andres mareritt.

;-)

Ting jeg setter pris på.

Evne til å se alle de enkelte barn i mengden.

Evne til å leve seg inn i barnas situasjon og tankegang.

Evne til å se og framelske de positive hos den enkelte.

Dyktighet i og interesse for de fagene som undervises.

Fornuftig grensesetting og tydelighet.

Ryddighet, planmessighet og struktur.

Evne til å kunne tilpasse undervisningen etter ulike behov.

Trygghet til å takle kontruktive innspill og kritikk.

Evne til å kunne skape gode sosiale holdninger og samhold i klassen.

Jeg forventer selvsagt ikke at noen skal være perfekte på alle disse områdene.

;-)

mvh

[PieLill]

Viskelær bør forbys fordi oppfinnelsen fører til perfeksjonisme (det blir aldri bra nok) og ødelegger arbeidsflyten (viskingen går utover rytmen i det elevene gjør).

I stedet for å viske så kunne en si at hvis en ikke er fornøyd så kan en skrive det samme på linja nedenfor eller på et nytt ark. Da får en i hvert fall sett en viss progresjon i arbeidet.

Men jeg ser jo at det med å forby viskelær er et noe mer subjektivt ønske enn de andre tingene jeg nevnte.

Jeg ville hatet å mangle muligheten til å kunne rette på ting å få de så bra som jeg ville. Hvorfor skulle det jeg var missfornøyd med måtte stå for evig og alltid.

Det var harde bud da vi måtte skrive med penn. Jeg skaffet meg kjapt en som kunne viskes ut.

mvh

[PieLill]

''Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger''

Jeg synes vel egentlig det var veldig strengt å måtte skrive hele setningen på nytt... Det kan jo frata all skriveglede...

''Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.''

Du har et poeng der, men jeg føler at dette blir en slags "straff" for at man skriver en feil. Er litt usikker på om dette er rette veien å gå for de som sliter fra før av.

''Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.''

Det er ganske vanlig at man må skrive disse ordene tre ganger, men her mener jeg også det må individuelle vurderinger til. Tenk bare på hvordan en dyslektiker ville slitt med slike regler :-(

''Det er ganske vanlig at man må skrive disse ordene tre ganger, men her mener jeg også det må individuelle vurderinger til. Tenk bare på hvordan en dyslektiker ville slitt med slike regler :-(''

Dyslektikernes helvete...

mvh

[PieLill]

Jeg husker at vi i fjerde klasse måtte skrive hele setningen om igjen hvis vi glemte punktum. Og en gang glemte jeg punktum også når jeg skrev setningen om igjen. Dette gjør at jeg fortsatt husker punktum i setninger

Det samme burde være nå elevene bruker små bokstaver først i setningen. Jeg skulle tro en lærer å skjerpe seg litt når en da må skrive setningen på nytt.

Eller når en skriver et ord feil. En lærer mer hvis en skriver ordene om igjen tre ganger, enn hvis en bare pusser ut med viskelæret.

Om man ser at man har gjort noe feil mens man ennå jobber med stoffet, bryr man seg jo om man visker ut og gjør det riktig. Det er de som ikke bryr seg som ikke bruker viskelær.

Å lære å korrigere seg selv er en nyttig ferdighet.

Hvor mange ganger har forresten du brukt rettetasten i løpet av denne tråden?

;-)

Jeg ville blitt gal om hver eneste skriftlige tabbe jeg gjorde var ugjenkallelig.

mvh

[PieLill]

Jeg er helt enig med deg i at en må se individuelt på elevene. Det er forskjell på de som gjør feil fordi de sliter og på de som gjør feil fordi de ikke synes det er så viktig med stor bokstav f.eks.

Med meg og punktum så skyldtes dette ren distrehet, og da er det lettere å huske punktum når en "straffes". Men det hadde nok vært bedre med å legge merke til alle setningene med punktum og ikke den ene setningen uten (det er dette med det halvfulle glasset).

Det viktigste er å få frem skrivegleden og ikke at alt skal være så prikkfritt hele tiden.

Skriveglede er jo ikke bare å plumpe ut med alt, og så får det bli som det blir.

Skriveglede er også, akkurat som tegneglede, å anstrenge seg for å få det til best mulig og så glede seg over et godt resultat. Så deilig med en setning med snert i eller et stilig skrevet ord.

Jeg synes språkopplæringen over lang tid har vært alt for preget av angst for å rette på noe som helst. Det har ført til en språklig forflatning og likegyldighet hos mange unge mennesker. Ingen ting er så nøye. Resultatet kan bli ganske begredelig. Mange er blitt langt dårligere til å kommunisere både skriftlig og muntlig enn de hadde behøvd å bli.

Slikt gir ingen økt språklig selvtillit. Selvtillit kommer av å møte utfordringer som er tøffe nok til at man må anstrenge seg og grave dypt, men enkle nok til at man har mulighet til å lykkes.

mvh

[Gjest jamvold]

Streng med barna som alltid er bråkmakere, hvis ikke dette hjelper så må det et til en komunikasjon med deres foreldre for å stoppe dette tidlig i småbarnskolen.

Er så lei av disse barna som tar hele oppmerksomheten fra læreren hele tiden og som går utover resten av klassen og deres behov.

Selvsagt skal læreren være positiv og glad så mye som overhodet mulig. Vise barna at det er gøy å lese og skrive.Flette inn små ting fra hverdagslivet som gjør at ungene skjønner at det de lærer faktisk trengs for å fungere i jobb osv.når de blir større.

Ikke være redd for å gi ut en bit sjokolade eller kjeks eller popcorn en gang i blant når klassen har arbeidet lenge og godt med en spesiell oppgave! Ungene elsker det! Og læreren får mer respekt og beundring.

Rose masse når barna gjør det bra på skolen enten det gjelder faglig eller sosialt!

Ta barna med ut i sola på våren og ha kosetime med læring i naturen.

osv.osv. i det uendelige!

[Gjest togli]

Jeg ville hatet å mangle muligheten til å kunne rette på ting å få de så bra som jeg ville. Hvorfor skulle det jeg var missfornøyd med måtte stå for evig og alltid.

Det var harde bud da vi måtte skrive med penn. Jeg skaffet meg kjapt en som kunne viskes ut.

mvh

Kjenner meg igjen der!! Noen er mer perfeksjonister enn andre og det må man også ta hensyn til...