"Bra nok" forhold?

[Gjest - usikker nå]

Er i slutten av 20-åra og vært sammen med kjæresten i 3år. Har det siste halvåret følt at det er noe som mangler i forholdet, og er usikker på hvor lenge jeg skal vente/jobbe for at ting skal bli bedre, er jeg kanskje for tålmodig, eller er jeg for kravstor.. Er jo i en alder hvor det er på tide å tenke på barn osv., så føler jeg enten må satse nå, eller gjøre det slutt så jeg har en sjanse til å treffe en ny før jeg blir "for gammel" liksom..

Hva synes dere om det her?:

Negativt:

- Vi har forskjellig humor, dvs. det er sjelden vi ler og spøker sammen

- Jeg liker å være aktiv, han er mer "ligge på sofaen" type, kunne ønske meg en det var litt mer tak i, som kunne være med å finne på ting og dra meg litt

- Han er FOR snill, sier ja og ha til alt, får ingen motstand

- Han har ingen egne venner pga. han kommer fra annen kant av landet

- Sex: tja, hva skal jeg si, 3mnd siden sist.. han har ikke lyst, jeg har ikke lyst.. tenner ikke på han lenger (ingen har forandra seg utseendemessig eller noe sånt, det er følelsene det går på)

- Jeg blir rett som det er småbetatt av andre (uten at jeg gjør noe mer med det, kunne aldri vært utro)

- Vi kjeder oss sammen, har ingen særlige felles interesser, og føler at vi ikke har så mye å prate om/diskutere

Positivt:

- Han er utrolig snill, og glad i barn

- Begge liker å reise forsåvidt, og vi har det helt greit på tur sammen

- Han kommer godt overens med familien og vennene mine, og jeg liker familien hans

- Det er trygt å være sammen med han, kan stole 100% på han

- Han er flink til husarbeid, er fornuftig, har orden på jobb og økonomi

- Han er veldig tålmodig og gjør "alt" for meg, kan f.eks bli med på shopping i timesvis og bære poser..

SÅ..: Hva tror dere? Er det liv laga for det forholdet her?

[Gjest Geir]

''Er det liv laga for det forholdet her?''

Nei, desverre!

Sjøl om han virka svært skikkelig og sympatisk, dere er mere venner enn kjærester så der bør ihvertfall ikkje få barn i lag, men det skal jo litt til når dere bare har sex hver tredje mnd....

[trollemor;o)]

De negative sidene forsvinner ikke etter som årene går, de blir verre....

[PieLill]

Det du beskriver høres ikke ut som større problemer enn man må kunne påregne i et hvilket som helst forhold. Å bytte partner blir bare å bytte problemer.

Så mange positive ting kan du derimot ikke regne med blir lett å finne igjen.

Om du bruker kreftene på å gjøre det beste ut av forholdet du har i stedet for å tenke på brudd, kan dere få det veldig godt sammen etter hvert.

mvh

[Gjest Tar vare på mannen din]

Jeg synes mannen din har mange fine egenskaper. Han trenger selvtillit, og det kan du gi ved å rose ham. Kamerater kan han få gjennom jobb og naboer. Hvis alternativet er en mann som har mange kamerater og høy festefaktor, ender du tilslutt opp som en utslitt alenemor.

[Babette]

Jeg tror ikke det er liv laga. Humor, sex, fysisk tenning og forelskelse ser ut til å mangle i forholdet. Og ikke tro på de som sier at sånn vil det alltid bli etter noen år, uansett partner.

Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok. Felles humor og sex er lim i et forhold. Man kan sikkert bygge bra fellesskap og vennskap uten dette også, men et forhold uten lidenskap blir i alle fall etter min mening for kjedelig.

[PieLill]

Jeg tror ikke det er liv laga. Humor, sex, fysisk tenning og forelskelse ser ut til å mangle i forholdet. Og ikke tro på de som sier at sånn vil det alltid bli etter noen år, uansett partner.

Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok. Felles humor og sex er lim i et forhold. Man kan sikkert bygge bra fellesskap og vennskap uten dette også, men et forhold uten lidenskap blir i alle fall etter min mening for kjedelig.

Alle forhold går gjennom bølgedaler om de bare får lov å vare lenge nok. At lidenskapen ikke er på topp nå, betyr ikke at den ikke kan komme tilbake.

Skal man løpe som en skremt høne hver gang ikke alt er 100% tilfredstillende, vil man aldri få oppleve den fantastiske styrken og gleden ved å ha en historie og fortid sammen med den man deler livet med.

Her savnes trening og humor. Bytter hun partner vil ikke savnene bli mindre. Hun vil bare savne andre ting. Kanskje også den flotte mannen hun vraket.

mvh

[Babette]

Alle forhold går gjennom bølgedaler om de bare får lov å vare lenge nok. At lidenskapen ikke er på topp nå, betyr ikke at den ikke kan komme tilbake.

Skal man løpe som en skremt høne hver gang ikke alt er 100% tilfredstillende, vil man aldri få oppleve den fantastiske styrken og gleden ved å ha en historie og fortid sammen med den man deler livet med.

Her savnes trening og humor. Bytter hun partner vil ikke savnene bli mindre. Hun vil bare savne andre ting. Kanskje også den flotte mannen hun vraket.

mvh

Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv å bli gamle sammen. Og jeg er helt uenig med deg i at det alltid vil bli kjedelig etter noen år. Klart alle forhold har sine ups and downs, men om humoren og tenningen er fraværende, blir det vanskelig å finne tilbake til forelskelsen.

Felles interesser synes jeg ikke er så viktig. Felles humor og tenning, derimot, er et must. Og disse elementene blir ikke borte om årene går. Tvert i mot. Humor og komunikasjon er også to sider av samme sak.

[PieLill]

Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv å bli gamle sammen. Og jeg er helt uenig med deg i at det alltid vil bli kjedelig etter noen år. Klart alle forhold har sine ups and downs, men om humoren og tenningen er fraværende, blir det vanskelig å finne tilbake til forelskelsen.

Felles interesser synes jeg ikke er så viktig. Felles humor og tenning, derimot, er et must. Og disse elementene blir ikke borte om årene går. Tvert i mot. Humor og komunikasjon er også to sider av samme sak.

Uansett hvem man velger vil man oppleve at et eller annet 'must' ikke er som man ønsker. Man kan ikke få alt man vil ha.

Tenning og lidenskap går opp og ned. Skal man pingle ut hver gang lidenskapen ikke er på det nivået man synes det bør være, vil man få det travelt med å skifte partner.

Mange, ikke minst barn, ville få det mye bedre om man brukte mer tid på å løse problemer og mindre tid på å flykte fra dem.

Den som feiger ut når det ikke er barn med i bildet, har minimale sjanser for å stå distansen når barna kommer.

mvh

[fuji1365380447]

Jeg tror ikke det er liv laga. Humor, sex, fysisk tenning og forelskelse ser ut til å mangle i forholdet. Og ikke tro på de som sier at sånn vil det alltid bli etter noen år, uansett partner.

Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok. Felles humor og sex er lim i et forhold. Man kan sikkert bygge bra fellesskap og vennskap uten dette også, men et forhold uten lidenskap blir i alle fall etter min mening for kjedelig.

''Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok.''

Akkurat dette utsagnet har jeg lyst til å kommentere - på dette punktet så tror jeg at vi mennesker er utrolig forskjellige.

Jeg foresempel blir utrolig lett betatt av folk (menn...) og har alltid blitt det. Uansett hvor forelsket jeg er eller hvor godt forhold jeg har, så går jeg ofte rundt å er småbetatt av andre.

Jeg har forlegst forsonet meg med at det er slik jeg er, og blir derfor ikke særlig bekymret over dette. Jeg elsker mannen min, og vil aldre være utro. Men jeg er stadig på flørteren, og er småbetatt av menn jeg treffer.

For meg er dette bare en del av det å leve, og jeg ser på det som et krydder i hverdagen. Så lenge jeg ikke gjør noe med disse viltvoksende småforelskelsene, så er det jo greit. Og for meg betyr det ikke at forholdet til min mann er i fare.

Tvert i mot - jeg går hjem og kaster meg over mannen min hvis jeg har slike perioder.

[Babette]

''Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok.''

Akkurat dette utsagnet har jeg lyst til å kommentere - på dette punktet så tror jeg at vi mennesker er utrolig forskjellige.

Jeg foresempel blir utrolig lett betatt av folk (menn...) og har alltid blitt det. Uansett hvor forelsket jeg er eller hvor godt forhold jeg har, så går jeg ofte rundt å er småbetatt av andre.

Jeg har forlegst forsonet meg med at det er slik jeg er, og blir derfor ikke særlig bekymret over dette. Jeg elsker mannen min, og vil aldre være utro. Men jeg er stadig på flørteren, og er småbetatt av menn jeg treffer.

For meg er dette bare en del av det å leve, og jeg ser på det som et krydder i hverdagen. Så lenge jeg ikke gjør noe med disse viltvoksende småforelskelsene, så er det jo greit. Og for meg betyr det ikke at forholdet til min mann er i fare.

Tvert i mot - jeg går hjem og kaster meg over mannen min hvis jeg har slike perioder.

Siden trådstarter nevner at hun blir betatt av andre som en del av dette at hun er usikker på om forholdet er liv laga, er jeg ganske sikker på at hun snakker om å være betatt på et annet nivå enn det du beskriver.

[Babette]

Uansett hvem man velger vil man oppleve at et eller annet 'must' ikke er som man ønsker. Man kan ikke få alt man vil ha.

Tenning og lidenskap går opp og ned. Skal man pingle ut hver gang lidenskapen ikke er på det nivået man synes det bør være, vil man få det travelt med å skifte partner.

Mange, ikke minst barn, ville få det mye bedre om man brukte mer tid på å løse problemer og mindre tid på å flykte fra dem.

Den som feiger ut når det ikke er barn med i bildet, har minimale sjanser for å stå distansen når barna kommer.

mvh

''Skal man pingle ut hver gang lidenskapen ikke er på det nivået man synes det bør være, vil man få det travelt med å skifte partner.''

Kaller du det å avslutte et dødt forhold å "pingle ut"? Det kan jo være like "pinglete" å bli i forholdet, hvis man bare lar ting skure og gå. Uansett synes jeg det er unødvendig å bruke sånne uttrykk.

''Den som feiger ut når det ikke er barn med i bildet, har minimale sjanser for å stå distansen når barna kommer.''

??? Mener du i fullt alvor at hvis trådtarter avslutter det forholdet hun er i nå, vil hun ikke lykkes i sitt neste forhold? Alle skal altså for enhver pris bli i det første forholdet de inngår, uansett hvor dårlig det viser seg at de passer sammen?

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte. Men velger det første.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg er enig med Babette, '' Felles humor og sex er lim i et forhold. ''

[PieLill]

''Skal man pingle ut hver gang lidenskapen ikke er på det nivået man synes det bør være, vil man få det travelt med å skifte partner.''

Kaller du det å avslutte et dødt forhold å "pingle ut"? Det kan jo være like "pinglete" å bli i forholdet, hvis man bare lar ting skure og gå. Uansett synes jeg det er unødvendig å bruke sånne uttrykk.

''Den som feiger ut når det ikke er barn med i bildet, har minimale sjanser for å stå distansen når barna kommer.''

??? Mener du i fullt alvor at hvis trådtarter avslutter det forholdet hun er i nå, vil hun ikke lykkes i sitt neste forhold? Alle skal altså for enhver pris bli i det første forholdet de inngår, uansett hvor dårlig det viser seg at de passer sammen?

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte. Men velger det første.

Forholdet er ikke dødt. Men de mangler den sterke lidenskapen. Det er så mye annet som fungerer at de har gode muligheter til å blåse liv i lidenskapen igjen. Et parforhold består av så veldig mye mer enn lidenskap.

Ja, jeg synes samfunnet generelt bærer preg av å alt for lett løpe ut av forhold som er fullt reparerbare. Trangen til umiddelbar tilfredstillelse gjør oss mer eller mindre blinde for de enorme verdier som bare kan opparbeides over tid. Det finnes ikke farlig å være i et forhold som er lite lidenskaplig i en periode.

Statistikken viser at jo flere brudd man har bak seg, jo mindre er sjansen for å lykkes i et nytt forhold. Så man _reduserer_ sjansene for å få neste forhold til å var om man bryter ut bare fordi forholdet er i en ganske normal bølgedal. Jeg skrev om dette på generell basis. Hovedinnleggerens eksakte "prognose" har jeg ingen sterke meninger om.

mvh

[Babette]

Forholdet er ikke dødt. Men de mangler den sterke lidenskapen. Det er så mye annet som fungerer at de har gode muligheter til å blåse liv i lidenskapen igjen. Et parforhold består av så veldig mye mer enn lidenskap.

Ja, jeg synes samfunnet generelt bærer preg av å alt for lett løpe ut av forhold som er fullt reparerbare. Trangen til umiddelbar tilfredstillelse gjør oss mer eller mindre blinde for de enorme verdier som bare kan opparbeides over tid. Det finnes ikke farlig å være i et forhold som er lite lidenskaplig i en periode.

Statistikken viser at jo flere brudd man har bak seg, jo mindre er sjansen for å lykkes i et nytt forhold. Så man _reduserer_ sjansene for å få neste forhold til å var om man bryter ut bare fordi forholdet er i en ganske normal bølgedal. Jeg skrev om dette på generell basis. Hovedinnleggerens eksakte "prognose" har jeg ingen sterke meninger om.

mvh

Det kan godt være at en del par gir opp for lett. Eller flytter sammen for tidlig. Eller har urealisiske forvetninger om et forhold uten hverdager.

Men dette kommer også an på øynene som ser. Omverdenen, foreldre/svigerforeldre, venner og observatører vil ofte mene at de gir opp for lett. Det samme vil den som blir forlatt.Men den som bryter ut, vil ofte fortelle en helt annen hstorie. Han/hun vil kanskje hevde at de har prøvd og prøvd, men ikke klarer å forbedre noe som helst. Eller at partneren nekter å innse at de har problemer.

Hvis forholdet trenger respirator for å overleve, er det ikke liv laga i lengden.

Likevel: Det går an å gjenopplive død eller halvdød lidenskap. Hvis man bare klarer å le sammen, er det mye som kan fikses. Men det forutsetter at begge er villige til å prøve.

Prøver man å tvinge seg selv eller partneren til å fortsette, kan det gå ut over helsa. Man kan faktisk bli syk av å være i et dårlig forhold. Du snakker om utholdenhet, på samme måte som om man skal streve seg opp en tung bakke.

Så enkelt er det dessverre ikke.

[PieLill]

Det kan godt være at en del par gir opp for lett. Eller flytter sammen for tidlig. Eller har urealisiske forvetninger om et forhold uten hverdager.

Men dette kommer også an på øynene som ser. Omverdenen, foreldre/svigerforeldre, venner og observatører vil ofte mene at de gir opp for lett. Det samme vil den som blir forlatt.Men den som bryter ut, vil ofte fortelle en helt annen hstorie. Han/hun vil kanskje hevde at de har prøvd og prøvd, men ikke klarer å forbedre noe som helst. Eller at partneren nekter å innse at de har problemer.

Hvis forholdet trenger respirator for å overleve, er det ikke liv laga i lengden.

Likevel: Det går an å gjenopplive død eller halvdød lidenskap. Hvis man bare klarer å le sammen, er det mye som kan fikses. Men det forutsetter at begge er villige til å prøve.

Prøver man å tvinge seg selv eller partneren til å fortsette, kan det gå ut over helsa. Man kan faktisk bli syk av å være i et dårlig forhold. Du snakker om utholdenhet, på samme måte som om man skal streve seg opp en tung bakke.

Så enkelt er det dessverre ikke.

Jeg har ikke sagt noen ting om at det er enkelt. Det er knalltøft iblant. Noen ganger veldig lenge. Men holder man ut, har man noe verdifullt i vente. Holder man ikke ut, vil man støte på tilsvarende store problemer i neste forhold. (Jeg forutsetter her at man ikke har en partner som bedriver fysisk eller psykisk terror, notorisk setter økonomien over styr, er komplett ansvarsløs og/eller utro.)

Her har man et par som har en godt fungerende hverdag. Hvor mange konflikter og hvor mye uvennskap blir det ikke av en hverdag som ikke fungerer.

Jeg ønsker lidenskap og humor. Men jeg synes dette er verdier som er alt for oppskrytte i forhold til den enorme verdien en fungerende hverdag har. Er utgangspunktet en ikke fungerende hverdag, kan man ta livet av den mest livlige humor og den sterkeste pasjon. Har man en fungerende hverdag, har man en solid plattform å takle de andre problemene ut fra.

Det blir alltid en nedtur i et forhold når man oppdager at man er forskjellige og at disse forskjellene kan medføre tap og savn. Den klassiske feilen man da gjør er å forsøke å forandre den andre og/eller begynne å tenke at hele forholdet er feil.

Ingen kan forandre personlighet fullstendig. Men vi kan forandre veldig mye på måten vi forholder oss til hverandre på. De største konfliktene i mitt eget ekteskap har i hovedsak handlet om at man synes den andre "er feil". De største forbedringene har kommet når vi har forandret på måten vi tolker og gir respons på hverandre.

Det største problemet jeg har hatt i samlivet er ikke hvordan mannen min er, men hvordan jeg har reagert på hvordan han er.

Det må langt mer tungtveiende grunner til enn lavt lidenskaps- og humornivå for at det skal være en konstruktiv handling å bryte ut av et parforhold.

[Babette]

Jeg har ikke sagt noen ting om at det er enkelt. Det er knalltøft iblant. Noen ganger veldig lenge. Men holder man ut, har man noe verdifullt i vente. Holder man ikke ut, vil man støte på tilsvarende store problemer i neste forhold. (Jeg forutsetter her at man ikke har en partner som bedriver fysisk eller psykisk terror, notorisk setter økonomien over styr, er komplett ansvarsløs og/eller utro.)

Her har man et par som har en godt fungerende hverdag. Hvor mange konflikter og hvor mye uvennskap blir det ikke av en hverdag som ikke fungerer.

Jeg ønsker lidenskap og humor. Men jeg synes dette er verdier som er alt for oppskrytte i forhold til den enorme verdien en fungerende hverdag har. Er utgangspunktet en ikke fungerende hverdag, kan man ta livet av den mest livlige humor og den sterkeste pasjon. Har man en fungerende hverdag, har man en solid plattform å takle de andre problemene ut fra.

Det blir alltid en nedtur i et forhold når man oppdager at man er forskjellige og at disse forskjellene kan medføre tap og savn. Den klassiske feilen man da gjør er å forsøke å forandre den andre og/eller begynne å tenke at hele forholdet er feil.

Ingen kan forandre personlighet fullstendig. Men vi kan forandre veldig mye på måten vi forholder oss til hverandre på. De største konfliktene i mitt eget ekteskap har i hovedsak handlet om at man synes den andre "er feil". De største forbedringene har kommet når vi har forandret på måten vi tolker og gir respons på hverandre.

Det største problemet jeg har hatt i samlivet er ikke hvordan mannen min er, men hvordan jeg har reagert på hvordan han er.

Det må langt mer tungtveiende grunner til enn lavt lidenskaps- og humornivå for at det skal være en konstruktiv handling å bryte ut av et parforhold.

''Jeg har ikke sagt noen ting om at det er enkelt. Det er knalltøft iblant. Noen ganger veldig lenge.''

Du misforstår. Det jeg mener er at resonnementet ditt er for enkelt.

''Men holder man ut, har man noe verdifullt i vente.''

Hva da? Lykke? Medalje for lang og tro tjeneste? Eller kjevemuskler som er smertefulle og spente etter at man bokstavelig talt har bitt tenna sammen i år etter år? Ødelagt nattesøvn, vonde skuldre og vondt i magen?

''Holder man ikke ut, vil man støte på tilsvarende store problemer i neste forhold''

Du snakker som om dette var en naturlov. For det første: Man blir klokere av livets erfaringer. Og lærer av sine feil. Bare spør de som er skilt og lever lykkelig i nytt forhold. Dessuten er det jo en ny person man lever sammen med, som også får fram andre sider ved en selv. Humor, kommunikasjon og fysisk tenning har med samspillet mellom to å gjøre, ikke enkeltmenneskenes egenskaper isolert sett.

[PieLill]

''Jeg har ikke sagt noen ting om at det er enkelt. Det er knalltøft iblant. Noen ganger veldig lenge.''

Du misforstår. Det jeg mener er at resonnementet ditt er for enkelt.

''Men holder man ut, har man noe verdifullt i vente.''

Hva da? Lykke? Medalje for lang og tro tjeneste? Eller kjevemuskler som er smertefulle og spente etter at man bokstavelig talt har bitt tenna sammen i år etter år? Ødelagt nattesøvn, vonde skuldre og vondt i magen?

''Holder man ikke ut, vil man støte på tilsvarende store problemer i neste forhold''

Du snakker som om dette var en naturlov. For det første: Man blir klokere av livets erfaringer. Og lærer av sine feil. Bare spør de som er skilt og lever lykkelig i nytt forhold. Dessuten er det jo en ny person man lever sammen med, som også får fram andre sider ved en selv. Humor, kommunikasjon og fysisk tenning har med samspillet mellom to å gjøre, ikke enkeltmenneskenes egenskaper isolert sett.

Vi får vel bare konkludere med at vi er uenige.

Premien er den karakterstyrke som bare bygges i motgang og den type kjærlighetsrelasjon som bare vinnes over tid.

Man får ikke dårlige kjever og alskens muskelspenninger av en fungerende hverdag med noe mangel på pasjon, humor og felles fysisk trening.

Hvem man enn velger, vil det være skuffelse og savn å takle. Man får som regel ikke færre problemer med en ny. Bare annerledes problemer.

Å fyke som en skremt kråke hver gang det ikke er helt lidenskaplig eller humoristisk nok, gir lite glede i lengden.

mvh

[Henrikke67]

Jeg tror ikke det er liv laga. Humor, sex, fysisk tenning og forelskelse ser ut til å mangle i forholdet. Og ikke tro på de som sier at sånn vil det alltid bli etter noen år, uansett partner.

Det at du blir betatt av andre, er et symptom på at forholdet ikke er bra nok. Felles humor og sex er lim i et forhold. Man kan sikkert bygge bra fellesskap og vennskap uten dette også, men et forhold uten lidenskap blir i alle fall etter min mening for kjedelig.

Enig med Babette her jeg også.

[Glimtipper]

''Jeg har ikke sagt noen ting om at det er enkelt. Det er knalltøft iblant. Noen ganger veldig lenge.''

Du misforstår. Det jeg mener er at resonnementet ditt er for enkelt.

''Men holder man ut, har man noe verdifullt i vente.''

Hva da? Lykke? Medalje for lang og tro tjeneste? Eller kjevemuskler som er smertefulle og spente etter at man bokstavelig talt har bitt tenna sammen i år etter år? Ødelagt nattesøvn, vonde skuldre og vondt i magen?

''Holder man ikke ut, vil man støte på tilsvarende store problemer i neste forhold''

Du snakker som om dette var en naturlov. For det første: Man blir klokere av livets erfaringer. Og lærer av sine feil. Bare spør de som er skilt og lever lykkelig i nytt forhold. Dessuten er det jo en ny person man lever sammen med, som også får fram andre sider ved en selv. Humor, kommunikasjon og fysisk tenning har med samspillet mellom to å gjøre, ikke enkeltmenneskenes egenskaper isolert sett.

''Du snakker som om dette var en naturlov. For det første: Man blir klokere av livets erfaringer. Og lærer av sine feil. Bare spør de som er skilt og lever lykkelig i nytt forhold. Dessuten er det jo en ny person man lever sammen med, som også får fram andre sider ved en selv. Humor, kommunikasjon og fysisk tenning har med samspillet mellom to å gjøre, ikke enkeltmenneskenes egenskaper isolert sett.''

Jeg er veldig enig med deg her, Babette.

Jeg betviler at hvem-som-helst kan klare et livslangt forhold med hvem-som-helst bare man jobber hardt nok for det. I mitt forrige forhold jobbet jeg så hardt at den dagen jeg gikk, gikk jeg med verdens letteste hjerte. Det var ikke et snev av tvil hos meg, men det var det hos han, for han fikk det meste i fanget av de forandringene som ble gjort. Jeg forandret meg selv i så stor grad for å tilpasse meg forholdet og han, at vennene mine knapt kjente meg igjen. Vennene mine er utrolige glade for å ha meg tilbake nå.

Forholdet mitt lignet i stor grad på det forholdet trådstarter beskriver her. Et forhold som kun har vart tre år, hvor det er ingen lidenskap og ingen humor. Ingenting å bygge på, i min mening.

Herregud så jeg og den nye samboeren min kan krangle. Men den store forskjellen er den enorme respekten jeg har for han. Jeg beundrer den han er på et vis jeg aldri har beundret eksen. Uansett hvor mye jeg irriterer meg, så har han egenskaper og personlighetstrekk i bunnen som fasinerer og interesserer meg. Vi ler også utrolig sammen. Mange kvelder i uka går vi til sengs med latterkrampe.

Forskjellen fra det ene til det andre er enorm, og jeg tror ikke jeg er dømt til å mislykkes i dette forholdet fordi jeg ga opp det forrige.