Å invitere seg selv til stadighet...

[Gjest samt utnytting av foreldre...]

Jeg synes du er for opptatt med å vaske hus enn å hjelpe en søster som tydeligvis har det vondt.

Hvorfor tror du hun har det vondt?

[frosken]

Hvorfor tror du hun har det vondt?

Det som forundrer meg litt i denne diskusjonen, er at det ikke virker som om du har noe fokus på hvordan barna til din søster har det i en ny situasjon.

Ved de fleste samlivsbrudd jeg har vært vitne til, så skjer det en form for "omorganisering" av omgangskretsen til begge foreldre. Felles venner blir ikke nødvendigvis "felles" lenger, og familie kan bli viktigere enn før.

Du og din søster har tydeligvis ikke noe spesielt godt forhold. Det kan også godt hende at hun er en som utnytter sine omgivelser, men i en slik situasjon som dette, så ville jeg primært vært opptatt av hennes barn og tenkt at de trenger støtte fra "storfamilien".

Synes også det er litt rart at du mener at det er for mye for dine foreldre å lage familiemiddag to ganger pr måned. Men som sagt, slikt er forskjellig i ulike familier. Min mor har stilt opp svært mye i forhold til sine barnebarn, og både hun og dem har opplevd det som berikende.

[Gjest samt utnytting av foreldre....]

Det som forundrer meg litt i denne diskusjonen, er at det ikke virker som om du har noe fokus på hvordan barna til din søster har det i en ny situasjon.

Ved de fleste samlivsbrudd jeg har vært vitne til, så skjer det en form for "omorganisering" av omgangskretsen til begge foreldre. Felles venner blir ikke nødvendigvis "felles" lenger, og familie kan bli viktigere enn før.

Du og din søster har tydeligvis ikke noe spesielt godt forhold. Det kan også godt hende at hun er en som utnytter sine omgivelser, men i en slik situasjon som dette, så ville jeg primært vært opptatt av hennes barn og tenkt at de trenger støtte fra "storfamilien".

Synes også det er litt rart at du mener at det er for mye for dine foreldre å lage familiemiddag to ganger pr måned. Men som sagt, slikt er forskjellig i ulike familier. Min mor har stilt opp svært mye i forhold til sine barnebarn, og både hun og dem har opplevd det som berikende.

Jeg har ikke nevnt barna da det ikke var det dette handlet om - men jeg er helt enig i at det er de som har det vondt her. Ikke mora. Hun er nyforelsket og i et nytt forhold (som antageligvis var grunnen til bruddet).

Vi blir jo også invitert når søsteren min har invitert seg selv - så vi treffes jo ganske ofte da alle sammen. Trenger ikke å være sammen HELE helga syns jeg. Vi har som sagt andre vi også ønsker å bruke tid sammen med. Og greit nok at noen mener at det er egoistisk å vaske huset - når skal huset vaskes - kanskje den som sa det kan komme hjem til meg og gjøre det? Og bake litt i samme slengen

Enig i at familiemiddag hver 14 dag sikkert ikke er uvanlig - men jeg forstår jo på foreldrene mine at de syns det er mye og at de syns det er frekt at søsteren min alltid inviterer seg selv og skal styre dette i forhold til sin egen timeplan. DE burde kunne styrt dette selv. Og jeg har som sagt en annen søster også som krever utrolig mye av foreldrene mine som er i full jobb begge to.

[PieLill]

Det som forundrer meg litt i denne diskusjonen, er at det ikke virker som om du har noe fokus på hvordan barna til din søster har det i en ny situasjon.

Ved de fleste samlivsbrudd jeg har vært vitne til, så skjer det en form for "omorganisering" av omgangskretsen til begge foreldre. Felles venner blir ikke nødvendigvis "felles" lenger, og familie kan bli viktigere enn før.

Du og din søster har tydeligvis ikke noe spesielt godt forhold. Det kan også godt hende at hun er en som utnytter sine omgivelser, men i en slik situasjon som dette, så ville jeg primært vært opptatt av hennes barn og tenkt at de trenger støtte fra "storfamilien".

Synes også det er litt rart at du mener at det er for mye for dine foreldre å lage familiemiddag to ganger pr måned. Men som sagt, slikt er forskjellig i ulike familier. Min mor har stilt opp svært mye i forhold til sine barnebarn, og både hun og dem har opplevd det som berikende.

Jeg synes det er en viss forskjell på å komme hjem til sine foreldre og sette seg ned å bli oppvartet i timesvis, og å komme hjem å bidra med noe også.

Jeg tipper at din mor gjerne ble gitt og gjerne tok imot en håndsrekning? Selv elsker jeg å ha besøk, men jeg har noen få ganger opplevd at folk har dumpet både seg selv og sine barn på meg. Slike besøk beskriver jeg med helt andre ord enn kjærlighet...

Det er forskjell på de som kommer på besøk og de som tror de bor på hotell. Jeg får en viss hotellfølelse av hovedinnleggerens beskrivelse.

Her kan man nok si at foreldrene til dels høster det de har sådd. Men jeg kan forstå at det er frustrerende å se på og til dels oppleve et krav om å stille opp på samme måte som foreldrene.

mvh

[frosken]

Jeg synes det er en viss forskjell på å komme hjem til sine foreldre og sette seg ned å bli oppvartet i timesvis, og å komme hjem å bidra med noe også.

Jeg tipper at din mor gjerne ble gitt og gjerne tok imot en håndsrekning? Selv elsker jeg å ha besøk, men jeg har noen få ganger opplevd at folk har dumpet både seg selv og sine barn på meg. Slike besøk beskriver jeg med helt andre ord enn kjærlighet...

Det er forskjell på de som kommer på besøk og de som tror de bor på hotell. Jeg får en viss hotellfølelse av hovedinnleggerens beskrivelse.

Her kan man nok si at foreldrene til dels høster det de har sådd. Men jeg kan forstå at det er frustrerende å se på og til dels oppleve et krav om å stille opp på samme måte som foreldrene.

mvh

Mitt poeng i denne tråden er at jeg ville forsøkt å se litt forbi søsterens evt. uspiselige måte å være på av hensyn til hennes barn dersom de trenger det.

Når det gjelder min mor, så har hun forholdt seg til barnebarna som selvstendige individer, og ikke sagt ja eller nei til å ivareta deres behov ut i fra hvordan deres foreldre har oppført seg.

[PieLill]

Mitt poeng i denne tråden er at jeg ville forsøkt å se litt forbi søsterens evt. uspiselige måte å være på av hensyn til hennes barn dersom de trenger det.

Når det gjelder min mor, så har hun forholdt seg til barnebarna som selvstendige individer, og ikke sagt ja eller nei til å ivareta deres behov ut i fra hvordan deres foreldre har oppført seg.

Hun har kanskje også lyktes i å skape relasjoner med sine barnebarn som blir gjensidig generøse og ikke utnyttende?

Noen ganger er det beste man kan gjøre for et barn å _ikke_ hjelpe foreldrene deres for mye slik at de blir tvunget til å ta sitt ansvar. Om det er tilfelle i denne konkrete saken, har jeg ingen formening om.

Men jeg er enig i at man skal forholde seg til barn som individer, ikke ut fra hvordan foreldrene deres er.

mvh

[fillolin]

Det er lett å forstå din frustrasjon siden du og din søster åpenbart lever helt forskjellige liv og har helt forskjellige verdier og prioriteringer og fra ditt synspunkt er det en slitsom situasjon, det er lett å forstå. Så langt er det greit. Men det vanskelige er jo at en (dessverre?) bare har reell innflytelse over eget liv og egen væremåte. Hvis du tror det vil være bra for dere og føre til en bedring i situasjonen synes jeg du skal ta dette opp med søsteren din, i rolige former og en gang dere er alene. Hvis det ikke er noe alternativ må du forandre din egen holdning til dette, for til syvende og sist er det det som sliter mest på oss; ikke virkeligheten, men våre stadige forsøk på å bekjempe den. Det er iallefall min erfaring. Og hvis søsteren din ikke kan forholde seg til deg og dine prioriteringer, vel, så er det hennes problem. Og ikke ditt. Med mindre du synes hun har rett og ønsker å forandre deg. Det skal ikke være lett Lykke til!

[Gjest samt utnytting av foreldre...]

Jeg synes det er en viss forskjell på å komme hjem til sine foreldre og sette seg ned å bli oppvartet i timesvis, og å komme hjem å bidra med noe også.

Jeg tipper at din mor gjerne ble gitt og gjerne tok imot en håndsrekning? Selv elsker jeg å ha besøk, men jeg har noen få ganger opplevd at folk har dumpet både seg selv og sine barn på meg. Slike besøk beskriver jeg med helt andre ord enn kjærlighet...

Det er forskjell på de som kommer på besøk og de som tror de bor på hotell. Jeg får en viss hotellfølelse av hovedinnleggerens beskrivelse.

Her kan man nok si at foreldrene til dels høster det de har sådd. Men jeg kan forstå at det er frustrerende å se på og til dels oppleve et krav om å stille opp på samme måte som foreldrene.

mvh

Da kom jeg på en annen ting. Når vi er hos foreldrene mine - hvem tror du er med og rydder av bord og vasker opp? Kun jeg og evt mannen min - aldri de to andre søsknene mine.. Hotell ja!

[Gjest Valnøtt]

Du setter selvsagt de grensene for besøk hos deg som du ønsker. Og du setter også de grensene du ønsker for å ta imot klagingen fra din mor. Slik det er nå så stresser din mor seg opp fordi din søster er der for mye, også lemper hun av alt stresset på deg igjen.

Neste gang så sier du fra på en pen måte at du forstår at dette ikke er så lett, og at du derfor forsøker å aldri be dem om noe som helst for at de ikke skal få krav fra deg oppå kravene fra din søster, men mer enn det får du ikke gjort, de må selv si nei når de ikke vil.

Og at du blir såret og lei deg over hele situasjonen siden dui kunne tenkt deg mer ressurser fra dem selv, men at du da velger å avstå, og ber henne derfor om å ikke si så mye om det til deg mer siden du bare blir lei deg av det.

Så fokuserer du på det du kan gjøre noe med, og neste gang søsteren din vil komme på besøk så sier du at nå har de vært hos deg hundre ganger, du er sliten og vil heller komme på besøk selv og bli skjemt bort litt for en gangs skyld.

Og når du er der så koser du deg :-)