Dårlig start.

[Gjest santa_maria_08]

Jeg er i mitt første seriøse forhold og har vært sammen med denne fantastiske fyren i flere mnd, men sexlivet vårt funker dessverre dårlig. Han får den ikke opp.. Vi kommunisere bra på andre plan, men dette har blitt et slags "ikke-tema". Har gått ut av telling på hvor mange ganger vi har prøvd nå. Selv har jeg ikke hatt sex før og vet ikke med han, men tviler på at han også er jomfru. Han prøver alltid å forklare at det ikke har noe med meg å gjøre, han tenner på meg og har lyst, men skylder på dårlig timing og at han er sliten.. Vi er sjeldent alene sammen så må på en måte ta til takke med de få mulighetene vi har. Vi er begge unge så tviler på at han er impotent. Begynner å bli nokså utålmodig, så er redd jeg presser han og gjør alt verre, men klarer ikke helt å late som at jeg synes det er greit heller. Men det er kanskje smartes å gi han litt mer tid og vente til han er klar til å prøve igjen framfor å ta initiativ selv? Eller vil det kanskje virke som jeg trekker meg unna og ikke er interessert lenger?! Dårlig start på sexlivet det her, men elsker han jo og er bare han jeg vil ha. Hadde kanskje vært lettere hvis jeg hadde litt mer erfaring selv.. Råd?

[Gjest Ønsker deg en god sommer]

Litt kinkig det her, det er helt sikkert.

Dere er ganske nye som forhold og selv om dere har kommunikasjon og tillit så er det vel vel nødvendigvis på nybegynnernivået, sånn er det jo for oss alle.

Han kan prate sant, gutter kan desverre bli veldig påvirket av det mentale slik at penis ikke vil stå. Lettere blir det nødvendigvis ikke av å oppdage at de kan få den til å stå i all sin prakt hjemme alene og så er den helt umulig å håndtere sammen med jenta de har så store og gode følelser for.

Det er der det i svært mange tilfeller kommer inne prestasjonsangst. Det blir en stor rundball av dette her, der han til å begynne med er litt overspent, så begynner kanskje penis å bli slapp, så blir han engstelig og får litt hjerteklapp, junior gir seg helt, panikken kommer og så er junior død.

Neste gang ligger det en voldsom redsel der for at ting skal skje slik igjen, hvilket gjerne bidrar sterkt til at det er akkurat det som skjer.

Det kan være det det er snakk om her.

Han kan også bli stresset av en stresset hverddag, lite fritid, mye folk rundt, kjas og mas, og ha for liten tid til å koble ut og slappe av.

Jeg tror at i noen tilfeller så kan det fungere greit å bare slappe av, late som ingen ting og bare prøve igjen og igjen. Så en dag vil ting funke.

Men jeg holder mer på det å prate skikkelig ut om problemet, prøve å finne roten på det og bestemme seg sammen for å komme seg over det. Bare det å få satt ord på problemet kan være en løssning mentalt.

Da ligger det heller ikke noen krav på en måte til at junior skal stå og din partner kan slappe av på en annen måte når han vet at du er helt klar på at junior kan ligge slapp hele tiden.

Men så skal dere nyte hverandre og prøve å komme over dette her. Du kan kose med ham, slikke og kose hele kroppen hans, kjærtegne ballene og runke ham, suge ham og gjøre det godt for ham på denne måten.

Han kan gjøre akkurat det samme med deg og gi deg en veldig nytelse uten penetrering.

Hvis dere klarer å slappe av og nyte hverandre slik uten krav om noe mer før dette kommer av seg selv naturlig så er jeg helt sikker på at deres problem vil løse seg av seg selv innen relativt kort tid.

Skulle junior ikke være sammarbeidsvillig over lang tid så er det nok greit å etterhvert ta en prat med en lege. Da kan det jo være fysiske årsaker til dette.

Så mitt råd er altså å være helt ærlige om dette, og at dere begge kommer dit hen at dere kan samtale om dette og jobbe med dette på en humoristisk og avslappet måte.

[Gjest santa_maria_08]

Litt kinkig det her, det er helt sikkert.

Dere er ganske nye som forhold og selv om dere har kommunikasjon og tillit så er det vel vel nødvendigvis på nybegynnernivået, sånn er det jo for oss alle.

Han kan prate sant, gutter kan desverre bli veldig påvirket av det mentale slik at penis ikke vil stå. Lettere blir det nødvendigvis ikke av å oppdage at de kan få den til å stå i all sin prakt hjemme alene og så er den helt umulig å håndtere sammen med jenta de har så store og gode følelser for.

Det er der det i svært mange tilfeller kommer inne prestasjonsangst. Det blir en stor rundball av dette her, der han til å begynne med er litt overspent, så begynner kanskje penis å bli slapp, så blir han engstelig og får litt hjerteklapp, junior gir seg helt, panikken kommer og så er junior død.

Neste gang ligger det en voldsom redsel der for at ting skal skje slik igjen, hvilket gjerne bidrar sterkt til at det er akkurat det som skjer.

Det kan være det det er snakk om her.

Han kan også bli stresset av en stresset hverddag, lite fritid, mye folk rundt, kjas og mas, og ha for liten tid til å koble ut og slappe av.

Jeg tror at i noen tilfeller så kan det fungere greit å bare slappe av, late som ingen ting og bare prøve igjen og igjen. Så en dag vil ting funke.

Men jeg holder mer på det å prate skikkelig ut om problemet, prøve å finne roten på det og bestemme seg sammen for å komme seg over det. Bare det å få satt ord på problemet kan være en løssning mentalt.

Da ligger det heller ikke noen krav på en måte til at junior skal stå og din partner kan slappe av på en annen måte når han vet at du er helt klar på at junior kan ligge slapp hele tiden.

Men så skal dere nyte hverandre og prøve å komme over dette her. Du kan kose med ham, slikke og kose hele kroppen hans, kjærtegne ballene og runke ham, suge ham og gjøre det godt for ham på denne måten.

Han kan gjøre akkurat det samme med deg og gi deg en veldig nytelse uten penetrering.

Hvis dere klarer å slappe av og nyte hverandre slik uten krav om noe mer før dette kommer av seg selv naturlig så er jeg helt sikker på at deres problem vil løse seg av seg selv innen relativt kort tid.

Skulle junior ikke være sammarbeidsvillig over lang tid så er det nok greit å etterhvert ta en prat med en lege. Da kan det jo være fysiske årsaker til dette.

Så mitt råd er altså å være helt ærlige om dette, og at dere begge kommer dit hen at dere kan samtale om dette og jobbe med dette på en humoristisk og avslappet måte.

Takk for gode råd. Jeg har også troa på at det vil hjelpe å prate om det, men har hengt meg litt opp i at jeg gjerne vil vite om han har hatt dette problemet før eller om det "bare er med meg". Det er kanskje en litt dum måte å prøve å åpne samtalen rundt dette..

Du er kanskje jente du og? Veldig typisk oss jenter å ville snakke om det, men dette er jo såpass viktig at jeg ikke egentlig synes han kan vri seg unna. Men er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ta det opp uten at han føler at han må forsvare seg på en måte..

Andre former for kos og kjærtegn er jo selvfølgelig fullt mulig og sikkert ekstra viktig nå. Men i det siste har jeg ikke helt hatt lyst til det å gå fra et mislykket forsøk til kos og kjærtegn.

Har vært så oppgitt over hele situasjonen. Men begynner å innse at jeg har fint lite å klage over, han er helt fantastisk på alle andre måter og jeg er utrolig glad i han. Håper bare vi kommer oss ut av denne litt kjipe situasjonen snart..

[Gjest Ønsker deg en god sommer]

Takk for gode råd. Jeg har også troa på at det vil hjelpe å prate om det, men har hengt meg litt opp i at jeg gjerne vil vite om han har hatt dette problemet før eller om det "bare er med meg". Det er kanskje en litt dum måte å prøve å åpne samtalen rundt dette..

Du er kanskje jente du og? Veldig typisk oss jenter å ville snakke om det, men dette er jo såpass viktig at jeg ikke egentlig synes han kan vri seg unna. Men er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ta det opp uten at han føler at han må forsvare seg på en måte..

Andre former for kos og kjærtegn er jo selvfølgelig fullt mulig og sikkert ekstra viktig nå. Men i det siste har jeg ikke helt hatt lyst til det å gå fra et mislykket forsøk til kos og kjærtegn.

Har vært så oppgitt over hele situasjonen. Men begynner å innse at jeg har fint lite å klage over, han er helt fantastisk på alle andre måter og jeg er utrolig glad i han. Håper bare vi kommer oss ut av denne litt kjipe situasjonen snart..

Det du sier nå er grunnen til at problemer noen ganger bør prates til en løsning.

Du lurer på om han har hatt dette problemet med andre, du har allerede fått grodd en usikkerhet som sitter og stikker deg. Han har det kanskje også slik på sin side, "hva føler hun nå, mener hun at jeg er helt håpløs i senga" etc. etc.

Dere lager dere historier og teorier som kanskje ikke er sanne, følelser forandrer seg deretter og problemene blir ikke løst.

Noen ganger så må det helt enkelt prates, være seg vi er menn eller kvinner.

Jeg synes så helt klart at du bør ta dette opp i samtale, begunnet de tvilende og vonde følselene og tankene du nå skriver om. Du kan heller legge litt tanker og vekt på hvordan du formulerer deg. Og når du skal prate så ikke si "du" hele tiden til ham, det kan få ham til å føle anklagelse. Si heller "jeg savner litt", "jeg får en følelse av" osv. i steden for "du gir meg ikke", "du gjør ikke".

Vær ærlig og si at du har litt vanskelig med å "følge" siden du er såpass ny i gamet selv, si at du svært gjerne ønsker at han er helt ærlig med deg og guider deg på vegen til god, trygg og tillitsfull sex.

Si at du setter svært stor pris på ham som kjæreste, og akkurat derfor så bryr du deg også om at dere får et bra sexliv til slutt, ikke nødvendigvis akkurat nå, men en eller annen gang der fremme, og at du på vegen dit ønsker at dere jobber i samme retning.

Kjære du, hvis du ordlegger deg greit nok og han skulle bli fornærmet så ville det blitt problemer uansett et eller annet sted på vegen. Du har vel egentlig ikke noe å tape slik ting er nå, mellom dere og i følelser og tanker hos deg.

Jeg hadde hoppet i det var jeg deg. Lykke til.