frustrert mann på 53 år

[Gjest frustrert mann på 53 år]

Hei! Er for tiden frustrert pga at sexlivet ikke fungerer som det skal. Det ligger en lang historie bak dette, og jeg må nesten fortelle deg alt: jeg har egentlig aldri vært noen sexatlet, og husker noen negative opplevelser i min ungdom. Dette gikk forsåvidt over da jeg traff en kvinne som jeg også ble gift med. Sexlivet fungerte ok. Det var ikke så veldig stor aktivitet, men det fungerte sånn nogenlunde. Ekteskapet sprakk etterhvert(etter 15år). Jeg hadde lenge tenkt å gjøre noe med det, men fikk liksom ikke ut finger'n. Traff helt tilfeldigvis en kvinne(1) som jeg falt pladask for. Det var den utløsende faktor i forhold til å flytte ut. Denne kvinnen var også gift, men jeg tenkte ikke noe særlig på det. Jeg måtte bare ha denne kvinnen. Det gikk en stund før vi hadde sex. Da jeg flyttet i en liten blokkleilighet tok det helt av seksuelt. Jeg bodde der i ca 2 år og vi hadde et meget aktivt sexliv. Denne kvinnen var fortsatt gift og at vi skulle flytte sammen var foreløpig ikke noe tema. Vi bare svevde i en lykkerus. Jeg flyttet til en rekkehus leilighet og av div årsaker gikk frekvensen på sex ned. Kjærligheten, forelskelsen og begjæret var der fortsatt. Jeg opplevde masse frustrasjon fordi jeg ønsket å leve med denne kvinnen. Hun ville også det, men greide liksom ikke å få ut finger'n. Det var i perioder veldig vondt. Vi møtte hverandre så ofte vi kunne. Du vil ikke tro det, men vi møttes første gang i 1995 og fortsatt så er denne kvinnen gift og ikke flyttet ut. Kjærligheten er fortsatt enorm, men nå sliter vi seksuelt. Pga et stort behov for å gjøre "normale" ting så hadde jeg et kort forhold til en annen kvinne(2). Sexlivet der var heller ikke helt topp. Det var full åpenhet om dette, men pga av så stor kjærlighet til kvinne(1) jeg traff i 95, så tok vi opp kontakten igjen. Etter dette så har ikke sexlivet fungert bra. Jeg har overhodet ikke noen tanker og følelser for denne kvinne(2) som ødelegger for meg. Kvinne(1) er på leting etter leilighet nå for å flytte, men vi ønsker av hele vårt hjerte at sexlivet skal bli topp igjen. Hun tror at jeg ikke synes hun er attraktiv lenger, men jeg bedyrer henne med at det er hun. Hun er den fineste jeg vet. Vi har foreløpig dårlige rammer for seksuell utfoldelse pga at hun fortsatt ikke har flyttet. Jeg har hatt to frustrerende treff med henne nå den siste tiden. Lysten og begjæret er der, men ereksjonen svikter underveis. Hjelp meg!! Dette ble langt, men jeg følte det var nødvendig. Hvis jeg skal se en rød tråd i dette, så er det at sexlivet har fungert bra når hyppigheten av sex har vært jevn. Jeg slipper å tenke prestasjon. Vi elsker fortsatt hverandre, men ser begge to at dette ikke er bra for oss. Har jeg et fysisk problem som har blitt psykisk?? Eller omvendt. Eller begge deler. Er det mitt kompliserte liv med denne kvinnen(1) jeg elsker som begynner å gjøre seg gjeldende?? Trenger noen gode råd og tips fra deg. Håper du skjønte historien:) Hilsen frustrert mann på 53 år

[Gro Isachsen, Sexolog]

Joda, jeg skjønte historien. Det må være vondt å være så glad i noen uten å få dele hverdager og opplevelser fullt ut. At du kanskje prøvde å få henne (1) til å ta endelig standpunkt og flytte sammen med deg og at du muligens (bevisst/ubevisst?) brukte elskerinne 2 i denne prosessen kan kanskje forklare noe av 2erns bitterhet?

Slik du beskriver det, er det en form for prestasjonsangst som ødelegger for sexen du ønsker å ha med din første elskerinne. Kanskje det har blitt så viktig for deg å lykkes, når du endelig skal ha sex med henne, at det gjør deg anspent og ukomfortabel i situasjonen. Da fungerer både fysikken og psyken med at penis ramler, slik den gjør for svært mange menn med prestasjonsangst.

Når du klarer å slappe mer av og det å få til vellykkede samleier blir mindre viktig, vil jeg tro ereksjonen blir som tidligere igjen. Kan dere ikke prøve å elske sammen, men bestem dere for ikke å ha samleie en stund framover. Det vil gjøre at du får mindre prestasjonsangst, slik at ereksjonsproblemet løser seg av seg selv på grunn av mindre fokus på det.