Lite kosete (eks)kjæreste

[Gjest Auroria]

Jeg har nylig blitt sammen med eksen min som det ble slutt med for snart 8 år siden. Utrolig nok greide vi å bevare vennskapet alle disse årene til tross for at han hele tiden ønsket at det skulle bli oss igjen . Han sa flere ganger at han fortsatt elsket meg og alltid kom til å gjøre det. Han sa også at han ville gifte seg med meg..

Tilslutt etter nesten 8 år har han endelig greid å kapre meg tilbake. Plutselig var følelsene mine for ham der igjen uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor

Nå, bare et par måneder etter at vi ble sammen har han nesten sluttet å ta på meg og stryker meg ikke lengre uten at jeg ber om det. Han gir meg heller aldri komplimenter eller sier at han er glad i meg/elsker meg. Han gjør i det hele tatt lite som tilsier at jeg betyr mye for ham og han oppfører seg som om om vi skulle ha vært sammen i årevis. Dette synes jeg er litt tidlig og litt spesielt særlig mtp hvordan han har kjempet for å få meg tilbake i alle disse årene.

Jeg spurte ham en gang rett ut om han ikke elsket meg lengre og da svarte han at han ikke elsket meg slik som før, men at han fortsatt er glad i meg og har ikke lyst at det skal bli slutt.

(Kan forøvrig nevne at han alltid har vært ganske beskjeden og innadvendt av seg. Har aldri vært flink til å prate, ihvertfall ikke om følelser).

Hvilket inntrykk får dere av dette forholdet slik jeg beskriver det? Tror dere han rett og slett kan ha mistet følelsene for meg nå når han endelig har fått meg tilbake. Kanskje jeg har vært en besettelse for ham i alle disse årene NETTOPP fordi han ikke kunne få meg og nå når han har fått meg, så er jeg ikke så spennende allikevel?

Utrolig frustrerende nå når JEG endelig elsker ham:-(

Jeg føler likevel at jeg fortjener å ha en kjæreste som elsker meg 100% og som greier å vise dette. Ønsker ikke å være i et forrhold som bare er halvveis...Da kan jeg likeså godt være singel.

Er så vanskelig dette her. Er så glad i ham og trygg sammen med ham og har jo ikke lyst å miste ham verken som venn eller kjæreste, men kan jo ikke ha det sånn som det er nå og det vil neppe bli bedre med årene.

Hva ville dere gjort?

[PieLill]

Prøver en mulig vinkling som er forskjellig fra din.

Kan det hende at det som får ham til å føle seg elsket er ganske forskjellig fra det som får deg til å føle deg elsket? Kan det hende at du forsøker å gi ham, det du vil ha? Mens han forsøker å gi deg, det han vil ha? Noen ganger gjør vi ikke ting fordi vi ikke forstår hvor viktig det er for den andre?

Det kan hende at dette handler om kommunikasjon og gjensidig innelvelse i den andres ønsker å behov.

Men dette er som sagt bare et forslag. Det kan finnes mange andre forklaringer.

mvh

[spiky]

Det som slo meg var at kanskje han holder igjen for han er redd du går lei. At det er en måte å beholde deg. At han ikke gir seg helt hen. Det tok jo 8 år å vinne deg tilbake…

[Gjest Ulvinnen]

Var han kosete sist dere var sammen? Det er veldig ulikt hvor stort kosebehov folk har. Selv hadde jeg ikke klart å være i et forhold uten mye kos, og det er ikke noe som trenger å avta selv etter mange år.

Ut i fra at han sier at han ikke elsker deg like høyt som før, så tror jeg at du har rett i teorien om at han ønsket seg deg så lenge, at når han endelig fikk "gevinsten", så betydde den ikke så mye lenger.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Du får vel kjenne på hvor sterke dine egne følelser er. Men siden det ikke er barn i bildet, så trenger du ikke å ta hensyn til andres behov enn dine egne.

[Gjest Auroria]

Det som slo meg var at kanskje han holder igjen for han er redd du går lei. At det er en måte å beholde deg. At han ikke gir seg helt hen. Det tok jo 8 år å vinne deg tilbake…

Vet du, han er akkurat typen som kunne finne på å holdt tilbake slik du beskriver der. Det hadde jeg ikke tenkt på før.

Nei jeg tror rett og slett jeg må gi dette enda litt mer tid, så får vi se. Nytter ikke å mase å klage på ham hele tiden ihvertfall (har hatt en tendens til å gjøre det i det siste). Det gjør bare at han blir enda verre.

[Gjest Auroria]

Prøver en mulig vinkling som er forskjellig fra din.

Kan det hende at det som får ham til å føle seg elsket er ganske forskjellig fra det som får deg til å føle deg elsket? Kan det hende at du forsøker å gi ham, det du vil ha? Mens han forsøker å gi deg, det han vil ha? Noen ganger gjør vi ikke ting fordi vi ikke forstår hvor viktig det er for den andre?

Det kan hende at dette handler om kommunikasjon og gjensidig innelvelse i den andres ønsker å behov.

Men dette er som sagt bare et forslag. Det kan finnes mange andre forklaringer.

mvh

Ikke dum den. Men tror allikevel at de behovene jeg har som skal til for å føle meg elsket er nokså likt for de fleste. Hvem ønsker å leve i et forhold der en nesten aldri sier til hverandre hvor mye de betyr for en og heller ikke forteller ved å kysse og ta på hverandre litt innimellom?

Nå bor vi ikke sammen heller, og det er sjeldent han ringer eller bare sender en sms for å høre hvordan det går eller for å si at han er glad i meg. Her går det bare den ene veien og det begynner å bli ganske slitsomt.

Kan ikke skjønne at jeg ikke har vært på en måte som gjør at han føler seg elsket av meg. Men interessant teori du kom med der. Takk:-)

[Gjest Auroria]

Var han kosete sist dere var sammen? Det er veldig ulikt hvor stort kosebehov folk har. Selv hadde jeg ikke klart å være i et forhold uten mye kos, og det er ikke noe som trenger å avta selv etter mange år.

Ut i fra at han sier at han ikke elsker deg like høyt som før, så tror jeg at du har rett i teorien om at han ønsket seg deg så lenge, at når han endelig fikk "gevinsten", så betydde den ikke så mye lenger.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Du får vel kjenne på hvor sterke dine egne følelser er. Men siden det ikke er barn i bildet, så trenger du ikke å ta hensyn til andres behov enn dine egne.

Han var mer kosete sist ja.

Har bestemt meg for å prøve å fortsette forholdet litt til for å se om det ikke kan bli bedre. Har jo nettopp tatt opp disse tingene med ham og han må lov å få en sjans til å evt forbedre seg.

[PieLill]

Ikke dum den. Men tror allikevel at de behovene jeg har som skal til for å føle meg elsket er nokså likt for de fleste. Hvem ønsker å leve i et forhold der en nesten aldri sier til hverandre hvor mye de betyr for en og heller ikke forteller ved å kysse og ta på hverandre litt innimellom?

Nå bor vi ikke sammen heller, og det er sjeldent han ringer eller bare sender en sms for å høre hvordan det går eller for å si at han er glad i meg. Her går det bare den ene veien og det begynner å bli ganske slitsomt.

Kan ikke skjønne at jeg ikke har vært på en måte som gjør at han føler seg elsket av meg. Men interessant teori du kom med der. Takk:-)

Noen vil kanskje ha fysisk nærhet som den primære og viktigste veien til å føle seg elsket.

For andre er det kanskje gaver og ulike former for oppmerksomhet.

For noen er det kanskje å gjøre tjenester, å være hjelpsom.

For andre er det den gode samtalen. Å føle seg lyttet til å forstått.

Noen synes kanskje at opplevelsen av fellesskap og det å gjøre ting sammen er den uerstattelige biten.

Man synes ofte at ens egen "grunninnstilling" er så åpenlys og riktig at det kan være vanskelig å forholde seg til at andre kan tenke helt annerledes.

mvh

[Mistera]

Det har nok heller litt med at han kansje har glorifisert deg i alle desse årene og når dere endelig blir sammen igjen så innser han at det hele var en biledlig forelskelse...

Har selv vært der, fått en jeg har drømt om lenge, og laget da et bilde for meg selv om åssen vi kom til å ha det osv... Dette stemte ikke med virkeligheten, fyren var reglerett en dust, og jeg ble super skuffa fordi han ikke var sånn jeg hadde sett for meg i drømmene... forholdet varte ikke så alt for lenge^^