Ufin svigermor

[Gjest Skuffet svigerdatter]

Hjelpe meg så skuffende. Fikk i går etter maaange sms mellom min samboer og hans mor "bekreftet" at jeg får skylda for at de har mistet kontakt. "Før du ble sammen m henne kom du mye mer på besøk", hun sammenlignet med tom med hans eks som for å si det mildt ikke er noe hyggelig kvinnemenneske. Hvor ble det av at hun var så glad på hans vegne at vi var blitt sammen (for ca 2,5 år siden), nå er det som blåst bort å hun er sur for at vi aldri er sammen med dem noe mere. Vi er mere sammen m de enn m min familie men trur ikke hun bryr seg om det. Vi er i full jobb begge to, tre barn, stort hus m hage, dvs. mye å henge fingrene i. Hun er hjemmeværende å har vel tid til å gruble på sånne ting. Min samboer ble virkelig lei seg å lurer på om det noen gang kan gå seg til igjen.

[Gjest mannen må nok trå til]

Min svigermor har fått klar beskjed om at hvis han kommer sjeldnere, så er det nok for at han trives bedre der han er nå.... Hun klaga på samme vis som din, og da sa han til slutt i fra. Vi har masse kontakt med mine foreldre, og i den grad vi drar dit, eller mannen min ringer henne er det fordi jeg initierer det. Men lenge fikk jeg høre at det var jeg som var årsaken til at han aldri kom eller tok kontakt mer.

TIl slutt sa han ifra til henne, og ga klar beskjed om at det er HUN som har ubegrenset med tid. Hun er hjertelig velkommen til enhver tid, og vi forventer at HUN også ringer oss, ikke at han alltid skal ta initiativet. Kontakten har ikke blitt hyppigere, men heller ikke sjeldnere. Og klaginga er det helt slutt på.

[Gjest skuffet svigerdatter]

Min svigermor har fått klar beskjed om at hvis han kommer sjeldnere, så er det nok for at han trives bedre der han er nå.... Hun klaga på samme vis som din, og da sa han til slutt i fra. Vi har masse kontakt med mine foreldre, og i den grad vi drar dit, eller mannen min ringer henne er det fordi jeg initierer det. Men lenge fikk jeg høre at det var jeg som var årsaken til at han aldri kom eller tok kontakt mer.

TIl slutt sa han ifra til henne, og ga klar beskjed om at det er HUN som har ubegrenset med tid. Hun er hjertelig velkommen til enhver tid, og vi forventer at HUN også ringer oss, ikke at han alltid skal ta initiativet. Kontakten har ikke blitt hyppigere, men heller ikke sjeldnere. Og klaginga er det helt slutt på.

Så fint at du fikk løst det. Jeg har hele tida følt at det ikke var helt bra å når jeg fikk bekreftelsen i går var det litt fælt. Han har jo sagt til ho at vi har det veldig hektisk å at vi ikke har så mye tid men det går ikke inn. Han sa i fra i går om korsen han følte det at når han var singel og alene m dattra var det ho som ikke hadde tid til han når det var snakk om bursdager osv. Nå er det ho som klager fordi vi ikke har tid. Bør ho ikke heller være glad på hans vegne at han ikke er singel å alene lenger etter så mange år alene, 7 år var han alene. Jeg skjønner at ho ønsker at vi ska være der mye mer men vi må heller kose oss når vi har tid til å være sammen, nu skyver ho oss bare bort. Ho trudde at jeg, som hans eks samboer, prioriterer min familie men det gjør vi faktisk ikke. Jeg gruer meg veldig til å møte ho igjen. I tillegg blir jeg veldig skuffet å sint på ho fordi ho sårer sønnen sin veldig som bare e veldig veldig snill. Han ble skikkelig lei seg i går, jeg lurte på om jeg burde tatt en prat med ho men.. trur de bare blir værre.

[Gjest Angela26]

Det er ganske tydelig at svigermora di fòler seg veldig mye ensom, og som du sier : Hun har mye tid til à gà gruble. Jeg tror kanskje det kunne hjulpet med en skikkelig prat med henne, sà fàr hun hòre din versjon av saken. Fortsetter hun da pà samme màte, sà fàr hun bare gjòre det! Du har ingen skyld i dette overhodet.

Mannen min ser familien sin sjeldnere etter at han ble sammen med meg. Men det er fordi _jeg_ ikke orker à dra dit " hele tida". Jeg har sagt i fra til svigers at det er min "skyld", pà spòk, fordi jeg er hjemmekjaer og nàr helgene kommer, vil jeg ha tid sammen med han og dattera mi hjemme, og ikke styre og ordne med à kjòre hit og dit. Men jeg har ogsà sagt at det er bare for dem à komme pà besòk nàr de vil. Det er en ordning som fuungerer for oss hvertfall, selv om jeg vet de skulle ònske vi kunne kommet oftere...

[Gjest Veldig bekymret mor]

Det er ganske tydelig at svigermora di fòler seg veldig mye ensom, og som du sier : Hun har mye tid til à gà gruble. Jeg tror kanskje det kunne hjulpet med en skikkelig prat med henne, sà fàr hun hòre din versjon av saken. Fortsetter hun da pà samme màte, sà fàr hun bare gjòre det! Du har ingen skyld i dette overhodet.

Mannen min ser familien sin sjeldnere etter at han ble sammen med meg. Men det er fordi _jeg_ ikke orker à dra dit " hele tida". Jeg har sagt i fra til svigers at det er min "skyld", pà spòk, fordi jeg er hjemmekjaer og nàr helgene kommer, vil jeg ha tid sammen med han og dattera mi hjemme, og ikke styre og ordne med à kjòre hit og dit. Men jeg har ogsà sagt at det er bare for dem à komme pà besòk nàr de vil. Det er en ordning som fuungerer for oss hvertfall, selv om jeg vet de skulle ònske vi kunne kommet oftere...

Det høres ut som at det e et vanlig problem det her at dæm vil ha mer tid m sønnan sine. Jeg skjønner jo dæm på en måte men jeg håper virkelig jeg klarer, når jeg blir en eldre svigermor, å fylle opp livet mitt med så mye at jeg ikke blir sånn her. Det va så mye ufint i de sms'an somkom til min samboer i går at jeg har ikke sett makan. Tydeligvis bygd seg opp over tid. Bare det å skrive sure sms istedetfor å ta en telefon til han. Nei vi e enig om at vi holder oss unna til det kommer en unnskyldning.

[PieLill]

Det høres ut som det er spilt møye å forsøke å forklare og prøve å få henne til å forstå.

Din samboer trenger kanskje å påminne sin mor om at hun har en voksen sønn. Hold deg langt unna dette. Han må selv ordne opp i forhold til sin mor.

For å spissformulere det hele: Om hun sier at det er _din_ skyld at hun ser mindre til ham, har hun jo samtidig sagt at han bare er en dott som lar seg dirigere av ulike kvinner. (Og hun har visst større rett til å bestemme over ham enn deg...)

Den beste kuren er nok at din samboer på en eller annen måte ettertrykkelig viser at _han_ styrer sine egne prioriteringer. Og når han har fått seg en flott samboer, kan hun ikke regne med å komme i første rekke. Og slett ikke om hun oppfører seg så sutrete, anklagende og barnslig.

mvh

[Gjest Skuffet svigerdatter]

Det høres ut som det er spilt møye å forsøke å forklare og prøve å få henne til å forstå.

Din samboer trenger kanskje å påminne sin mor om at hun har en voksen sønn. Hold deg langt unna dette. Han må selv ordne opp i forhold til sin mor.

For å spissformulere det hele: Om hun sier at det er _din_ skyld at hun ser mindre til ham, har hun jo samtidig sagt at han bare er en dott som lar seg dirigere av ulike kvinner. (Og hun har visst større rett til å bestemme over ham enn deg...)

Den beste kuren er nok at din samboer på en eller annen måte ettertrykkelig viser at _han_ styrer sine egne prioriteringer. Og når han har fått seg en flott samboer, kan hun ikke regne med å komme i første rekke. Og slett ikke om hun oppfører seg så sutrete, anklagende og barnslig.

mvh

Takk PieLill. Ja jeg skal holde meg langt unna, det der får bli mellom de to. Jeg trudde virkelig ikke at det skulle være mulig å reagere sånn som ho gjør. Ja ja, jeg slipper nu flere familiesammenkomster på en stund, gjør ikke noe det. Jeg regner med at det går seg til men kjenner jeg min samboer så vil det ta tid.

[Gjest Valnøtt]

Det der hadde jeg så utrolig lite giddet å bli lei meg for. Jeg hadde trukket på skuldrene, laget en kopp te, funnet en bok og en sofa og prist meg lykkelig for å slippe å henne rundt ørene når hun er sur. Kjekt at hun ikke ringer for å klage engang, så slipper man å forholde seg til det i det hele tatt :-)

Du kan jo nevne det en eller annen gang at du er åpen for å utvikle en bedre relasjon hvis hun vil jobbe litt for det. Inntil da så har dere det fint uten henne.

[PieLill]

Takk PieLill. Ja jeg skal holde meg langt unna, det der får bli mellom de to. Jeg trudde virkelig ikke at det skulle være mulig å reagere sånn som ho gjør. Ja ja, jeg slipper nu flere familiesammenkomster på en stund, gjør ikke noe det. Jeg regner med at det går seg til men kjenner jeg min samboer så vil det ta tid.

Nei, slikt er ikke trivelig.

Og det er vel både godt og frustrerende å ikke kunne gjøre noe med det.

Den beste innblandingen du kan komme med er å gå langt inn i tanke- og analyseboksen for å finne ut de tingene som aller mest får din samboer til å føle seg beundret, respektert og stolt på. Og likedan om det er små og store ting som kan gjøre det motsatte. Dette kan være en vidundermedisin om den blir administrert med oppriktighet.

mvh

[løvinne71]

Din svigermor er helt sikkert frustrert fordi hun synes hun ser sønnen sin for lite.

Hun sammenligner "før" med "nå" og endringen som har skjedd mellom disse to, er at DU har kommet inn i bildet.

Dermed konkluderer hun, urettmessig, med at DU også er grunnen til at han sjeldnere er på besøk. Og glemmer å ta med i betraktningen at hele livssituasjonen hans også har endret seg fra å være "singel alenepappa" til å være familiemann, med samboer (og kanskje flere barn?.)

Jeg synes heller ikke at du skal blande deg inn i dialogen. Det kan bare føre til dårligere stemning mellom svigermor og deg.

Derimot synes jeg sønnen din bør ta en ordentlig prat med henne hvor han forklarer at det ikke er DIN skyld at han besøker henne sjeldnere. Og at hun bør passe seg for å tenke i de baner, siden det bare vil føre til gnissninger i hennes forhold til dere begge.

Han må forklare henne at livssituasjonen hans nå har endret seg, ( til det bedre for hans del !!,) men at dette også medfører at han har fått flere prioriteringer å ta hensyn til, og at dette er grunnen til at han besøker henne sjeldnere.

Han må få frem at det er TID det skorter på, og ikke velvilje.

Men samtidig gjøre henne oppmerksom på at velviljen lett kan forsvinne hvis hun fortsetter å komme med urettferdige bebreidelser, og ikke er villig til å forstå hans situasjon.

Jeg tror dette er eneste måten å prøve å ta "onde ved roten" før frustrasjon og irritasjon får utvikle seg over tid.

[Gjest svigermora]

Jeg forstår ikke kvinner som oppfører seg slik.

Jeg hadde ærlig talt blitt bekymret hvis sønnen min heller ville vært sammen med meg enn med samboeren og barna!

Jeg synes det er deilig at de koser seg sammen og har det bra.

[Gjest Ensom / Gift]

Ja takk du jeg kjenner til den type svigermor. Hun er sjalu på deg. Har et unormalt men desverre normalt forhold til sin sønn. Hun vil helst ha han for seg selv. Å han skal alltid elske mamma mest.

Men sånn er ikke livet. Bare ta avstand til svigermora di du. Det måtte jeg. Hun ødela nesten ekteskapet vårt.

Nå er jeg høflig og overfladisk mot henne.

Huff det er ikke noe morro å ha det sånn.