Gå til innhold

Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus...


Anbefalte innlegg

Vi avtalte å se noen episoder av en tv-serie vi begge liker. Jeg var litt sliten allerede klokka seks, men samboeren er dypt konsentrert med noe på datamaskinen sin. I tillegg kjedet jeg meg, men jeg ville helst ikke forstyrre. Så jeg sier:

"Jeg går og slapper av litt. Kom og snakk til meg når du vil se på tv-serien sammen med meg."

"Ok", sier samboeren. "Jeg kan ikke love at det blir veldig snart."

"Bare ikke klokka blir ti..." svarer jeg og smiler.

"Nettopp", nikker han. "Klokka er jo bare fem nå."

Klokka er ikke fem, den er seks. I tillegg tror jeg ikke han hørte helt hva jeg sa og ser tilløp til problemer, men jeg trekker på skuldrene og legger meg for å lese. En time senere er jeg lei av det også og returnerer til stua. Han er fremdeles veldig opptatt. Jeg setter med ned ved min datamaskin og underholder meg selv uten å si et ord, men jeg passer kanskje på å se passelig lei og trøtt ut. Bare sånn for syns skyld. Klokka blir åtte.

"Er du ferdig med det du skulle gjøre?" spør jeg forsiktig, når jeg ser han driver med noe helt annet enn tidligere.

"Nei, jeg må bare vente litt", svarer han. "Hvordan det?"

"Jeg har bare lyst til å se den tv-serien", svarer jeg.

Han sukker lett og sier: "Men du sa jo at vi kunne se den klokka ti!"

Riktig. Jeg trodde nok han misforsto. "Nja... Jeg sa jo heller at klokka ti er for sent, da..." sier jeg. Og legger uklokt og bedrevitende til: "At du hørte feil og svarte på noe helt annet er ikke min skyld."

Han sukker igjen og snur seg for å se på meg: "Så du visste jeg misforsto, men sa ikke noe om det?"

"Ehm... Ja... Men jeg syntes ikke det var så viktig", mumler jeg.

"Greit!" sier han. "Jeg må bare si i fra til de andre at jeg ikke får gjort noe mer i kveld."

Oi. Samboer virker irritert, tenker jeg. Slik ville jeg det ikke, dette må nok rettes opp i.

"Ikke gjør det!" utbryter jeg.

Jeg er jo uansett litt opptatt sånn akkurat nå. Vil gjerne bli ferdig med det jeg holder på med.

Han svarer ikke. Fem minutter senere har han skrudd av datamaskinen og er på plass ved siden av meg i sofaen. Han ser faktisk passelig fornøyd ut også, sikkert fordi han føler han var snill. Og jeg føler meg som den masete kjæresten og at han er bare her fordi jeg klaget. Nå kommer jeg ikke til å klare og kose meg med tv-serien i det hele tatt.

"Jeg ba deg om å fortsette med det du gjorde..." sier jeg og høres passe irritert ut.

"Du må bare gjøre deg ferdig med det du holder på med", smiler han. "Jeg kan vente, jeg."

"Men jeg ville ikke at du skulle slutte med det du gjorde for min skyld. Nå er det ikke noe koselig lenger", klager jeg. Han ser på meg som om jeg er et romvesen fra, nettopp, Venus.

"Det kan da være koselig for det", svarer han etterhvert. Litt snurt. "Dessuten", legger han til, "kan jeg ikke bare overse deg når du dropper tydelige hint om hva du ønsker."

"Jeg hinter vel ikke! Jeg sa det jo rett ut! Men det tydeligste jeg sa var jo at du IKKE skulle slutte med det du holdt på med! Hvorfor overså du det?"

Vi er på god vei inn i en krangel. Kanskje ikke en av verdens viktigste krangler, men definitivt ukoselig nok til å gjøre kvelden mindre hyggelig. Ikke det at jeg ønsker å være uenig, eller noe. Men han må skjønne at jeg ikke vil bestemme hva han gjør og at jeg ikke mente å mase. Han må bare det.

"Du plukker opp på diverse vibber og antar, men du nekter å følge det jeg sier rett ut!". Oi. Nå ropte jeg nesten. Ja, ja. Det var viktig å si.

"Vil du krangle?!" spør han. "Jeg er her nå, jeg vil gjerne se på tv-serien sammen med deg."

"Jammen, nå er det ikke slik jeg ville det. Jeg sa jo at du skulle fortsette med det du drev med!"

Han tar et dypt pust. Jeg kan se han prøver å forholde seg rasjonell og det er hyggelig det. Da slipper vi i hvert fall å bli irrasjonelle midt oppe i det hele. Jeg føler meg ganske misforstått, og bare han ser mitt synspunkt, så kan vi ha det hyggelig. Kommunikasjon er veldig viktig i et godt forhold.

"Hør her", sier han så rolig han kan. "Du ba meg om det motsatte fordi du ikke ville mase og avbryte meg. Greit, jeg forstår at du ikke ønsket det sånn. Jeg er her fordi jeg vil. Så kan du bare slutte og snakke, så vi kan kose oss?!"

Jeg åpner munnen for å si noe, men han holder opp en hånd.

"Vær så snill... Kan vi bare gjøre det vi hadde planlagt nå?" ber han.

Jeg lukker munnen og stirrer vurderende på han. Ok, så HAN er definitivt fra Jorden. Jeg, der i mot...

Jeg holder kjeft. Heldigvis.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/306375-menn-er-fra-mars-kvinner-er-fra-venus/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 77
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    26

  • Persille1365381127

    7

  • Lillemus

    6

  • filiokus81

    5

Annonse

Gjest Elextra

Enig i at du hadde grunn til å bli ørlite irritert først (selv om du burde vært rasjonell og heller foreslått å se serien alene), men etterhvert var jo han tålmodigheten selv :-).

Hehe, festlig innlegg, som jeg også kunne kjenne meg litt igjen i, ja :-).

Tja, jeg vet ikke jeg, så lenge hun ikke sørger for å oppklare en misforståelse som hun visste om.

Jeg skjønner ikke hva det i det hele tatt vare å lage et problem ut av... Han var opptatt og hun ville se en tv-serie, kunne hun ikke bare se den alene? Selv om de hadde tenkt å se den sammen?

Og må han kutte ut det han driver med der og da fordi hun kjeder seg? Kan hun ikke lese litt? Surfe litt? Gå en tur? Leke med ungen?

Jeg skjønner ikke hva det i det hele tatt vare å lage et problem ut av... Han var opptatt og hun ville se en tv-serie, kunne hun ikke bare se den alene? Selv om de hadde tenkt å se den sammen?

Og må han kutte ut det han driver med der og da fordi hun kjeder seg? Kan hun ikke lese litt? Surfe litt? Gå en tur? Leke med ungen?

Det var selvfølgelig ikke et problem. Jeg var jo bare vrang, ei heller skjedde det helt sånn. Jeg ville bare skrive et morsomt innlegg om forskjellen på menn og kvinner :)

Enig i at du hadde grunn til å bli ørlite irritert først (selv om du burde vært rasjonell og heller foreslått å se serien alene), men etterhvert var jo han tålmodigheten selv :-).

Hehe, festlig innlegg, som jeg også kunne kjenne meg litt igjen i, ja :-).

Hehe, han hadde furtet selv om jeg foreslo å se serien alene ;) Det er en ting vi gjør sammen, som er litt viktig for oss, da :)

Men som sagt: Det var bare ment som et morsomt, lite innlegg om forskjellen på menn og kvinner. Ikke alvorlig eller fullstendig sant i det hele tatt :)

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...