Veien videre?

[Gjest Vil holde sammen]

I dag har vært en opprørende dag, for å si det mildt.

Sjokk nr. 1: mannen min har hatt et forhold i flere måneder.

Sjokk nr. 2: han er dypt deprimert, har selvmordstanker nesten hver dag og sliter fryktelig.

Vi har snakket og snakket, og jeg har følelser over hele skalaen. Mest av alt er jeg bekymret for ham, selv om jeg også er sint, bitter, skuffet og usikker på fremtiden.

Bedre blir det jo ikke at jeg selv er en stor del av årsaken: i høst og i vinter var jeg veldig syk,- jeg har en bipolar 2 lidelse som toppet (bunnet) seg i høst/vinter, og jeg var flere måneder på sykehus. Han var den Sterke Mannen som klarte med hus, barn, jobb, syk kone, ja alt. Aldri et svakt øyeblikk. Det ingen så var mannen som gjemte seg bort og hulket når ingen så, mannen som etter hvert bare ønsket å ta sitt eget liv. Jeg var et vrak og viste ingen tegn til bedring. Han hadde ingen å snakke med, og når en kvinne dukket opp med kjennskap til samme lidelse som jeg har, fikk han en skulder å gråte på, og over tid utviklet det seg til et forhold. Så på en måte bør jeg jo takke henne for at han ble stoppet i sine sterkeste dødsønsker, på den annen side - vel.

Nå som jeg har blitt mye bedre har han kollapset helt, og alt har kommet frem i dagen.

Jeg vet hva jeg vil, jeg vil vi skal klare oss sammen gjennom dette, men kan jeg stole på ham? Han har blitt veldig glad i denne jenta, men vil ikke skade oss i familien så han gir slipp på henne nå. Men hvordan vi skal klare oss videre mens hun bor side om side med meg i hjertet hans, det må gudene vite.

Og jeg må klare å være sterk, noe jeg aldri har vært før. Sterk for barna, for nå har mannen min gått opp i liminga. Sterk fordi kvinnen som har holdt ham borte fra selvmord nå forsvinner fra ham. Jeg må være trøsten hans midt i kaoset hvis vi skal klare dette.

[PieLill]

Oj, oj, oj,

Det var virkelig mye på en gang. Sender deg så mange trøste- og støtteklemmer som du måtte ønske.

Du har i hvert fall vist mye styrke i dag. I og med at du i dette kaoset klarer å tenke på andre enn deg selv. Du tenker også litt framover. Det er sterkt.

Synes det er vanskelig å komme med mange råd. Oppsøk hjelp, både sammen og hver for dere.

Jeg synes ikke du er mye av årsaken til dette. Sykdommen du er belemret med, ja. Men ikke du.

Forsøk å begrense deg selv i forhold til å finne ut for mange detaljer om dette forholdet. Noe trenger du selvsagt å vite, men for mange detaljer kan bli en belastning.

Jeg håper tiden fremover først og fremst blir en tid for å bli hele, selv om det også vil være mange brytninger. Jeg håper dere skal få kjenne mye samhold og nærhet, selv om det også vil være avstand og ensomhet. Jeg håper dere finner gode støttespillere til å hjelpe dere med å få et helt og godt samliv igjen.

mvh

[Gjest Vil holde sammen]

Oj, oj, oj,

Det var virkelig mye på en gang. Sender deg så mange trøste- og støtteklemmer som du måtte ønske.

Du har i hvert fall vist mye styrke i dag. I og med at du i dette kaoset klarer å tenke på andre enn deg selv. Du tenker også litt framover. Det er sterkt.

Synes det er vanskelig å komme med mange råd. Oppsøk hjelp, både sammen og hver for dere.

Jeg synes ikke du er mye av årsaken til dette. Sykdommen du er belemret med, ja. Men ikke du.

Forsøk å begrense deg selv i forhold til å finne ut for mange detaljer om dette forholdet. Noe trenger du selvsagt å vite, men for mange detaljer kan bli en belastning.

Jeg håper tiden fremover først og fremst blir en tid for å bli hele, selv om det også vil være mange brytninger. Jeg håper dere skal få kjenne mye samhold og nærhet, selv om det også vil være avstand og ensomhet. Jeg håper dere finner gode støttespillere til å hjelpe dere med å få et helt og godt samliv igjen.

mvh

tusen takk. er egentlig bare på jakt etter litt støtte så jeg klarer å være sterk nok, og det ga du meg litt av nå. Tusen tusen takk.

[Gjest Forhold er ikke lett]

Å da, det var veldig til porsjon du skulle få.

Stakkar deg, stakkar dere.

Men du, du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du velger ikke, og kan ikke noe for sykdommen din.

Du har aldri vært sterk før sier du. Vel, ditt innlegg vitner ikke om noe svak person som bare sitter der apatisk uten mål og mening.

Innlegget ditt oser styrke så det holder. Du evner midt oppi alt å se ting klart, å se grunn til utroskap, å se egene "feil" og se din manns behov. Kom ikke å fortell meg at dette kommer av et svakt mennekse.

Du er ei grepa dame.

Jeg håper virkelig dere klarer å klamre dere fast slik at dere sakte men sikkert får ryddet opp i ting.

Først så må din mann få hjelp, og det fort. Du må også få lov til å få hjelp. Det er flott at du kan være den sterke nå og ta over, men det er mye hjelp i å ha støtte på vegen slik at du ikke blir utslitt igjen i enden av dette. Du bør ha støtte og hjelp du også.

Psykologer, familierådgivning, sykemeldinger, sjekk opp med legen hva som er best for dere begge nå.

Ønsker dere, deg virkelig lykke til fremover. Må dere få en ekstra god og harmonisk sommer.

[Gjest Valnøtt]

Dette hørtes vondt ut.

Jeg vil normalt ikke forsvare utroskap - men jeg ser dette litt annerledes. Uten at jeg vet noe som helst om deg - kan det kanskje hende at du var veldig vanskelig å være gift med da du var på det sykeste? Hvis han kan gå forbi det og glemme det - kan du kanskje stole på ham og glemme at han tok den redningsplanken han fant mens han ga deg alle krefter og litt til?

Livet er slett ikke alltid A4. Det største sviket når man er utro er ikke nødvendigvis at man har hatt mer hudkontakt med andre enn det som sømmer seg, men at man har tatt sin forelskelse og all energien den medbringer ut av forholdet og spandert den på noen andre. Her er det jo motsatt. Han har hentet krefter inn til deres forhold.

Det ble slik det ble, det var en krise. Kommer dere gjennom dette så har dere et enda mer solid forhold.

Håper det løser seg for dere :-)