Falsk vs Ekte gråting

[Kammilla]

Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette,men håper på noen svar her )

Jeg lurer på om man kan merke forskjellen på falsk og ekte gråting? F.eks hvis en voksen mann ligger og gråter, strammer magen og hikster, uten en eneste tåre. Noe blanke øyne hadde han ja,og han ble litt snørrete....Men det virket som at han TOK HARDT I med magen for å få presset ut noen hikst. FALSKT?

Eller, om man presser hardt med magen, men føler man må "holde igjen" for ikke å knekke fullstendig sammen?

(kanskje det var det det var?)

På meg virket det som likssom-gråting og at han virkelig strevde, men ville "gråte" for å få trøst.

Selv hvis jeg gråter,kommer det helt naturlig,strammer ikke magen eller "presser" fram tårer. Tårene kommer av seg selv hos meg...

Hva tror dere? Måtte bare få noen synspunkter. Kanskje dumt, men...lurer likevell jeg )

[Gjest bilbaos]

Vi gråter sikkert forskjellig. Det høres ut som du lurer på om du skal ha medlidenhet med ham eller ikke.

[Kammilla]

Vi gråter sikkert forskjellig. Det høres ut som du lurer på om du skal ha medlidenhet med ham eller ikke.

Ja i grunn. Men var ikke så lett å ha medlidenhet når jeg ikke følte det var ekte....Dette var en nær familiær person,altså IKKE min kjæreste.

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror jeg ville stolt på min egen intuisjon jeg... Er det bare tull for å oppnå noe, så griper det nok ikke like dypt i den som ser på. (Har noen i nær familie som trassgråter til tross for en alder på snart seksti år...)

[PieLill]

Jeg tror jeg ville posjonert ut min medfølelse i forhold til hva vedkommende så ut til å gråte over.

For noen kommer tårene helt naturlig hver gang de kan oppnå noe med det... For å si det litt stygt.

Folk uttrykker følelser så forskjellig. Noen er mer oppriktige når de ser triste ut, enn andre er når snørr og tårer spruter.

Man må lese folk ut fra deres egen skala.

mvh

[ekte nick]

Flertallet av menn er dessverre opplært til at det ikke er "manndig" å gråte. Dermed er mange menn blitt hemmet når det gjelder evnen til å gråte. I tilegg til dette gråter faktisk alle mennesker forskjellig.

Det du forteller om kan veldig godt være ekte gråt.

[Gjest bilbaos]

Ja i grunn. Men var ikke så lett å ha medlidenhet når jeg ikke følte det var ekte....Dette var en nær familiær person,altså IKKE min kjæreste.

Da kan du se om oppførselen i ettertid stemmer overens med gråtingen. Om anger virkelig er anger hvis det er det det er snakk om for eksempel.

[Gjest hitmaker]

Jeg tror jeg ville posjonert ut min medfølelse i forhold til hva vedkommende så ut til å gråte over.

For noen kommer tårene helt naturlig hver gang de kan oppnå noe med det... For å si det litt stygt.

Folk uttrykker følelser så forskjellig. Noen er mer oppriktige når de ser triste ut, enn andre er når snørr og tårer spruter.

Man må lese folk ut fra deres egen skala.

mvh

Det er da ikke mange voksne mennesker som gråter åpenlyst for å oppnå noe. Da må vedkommende i tilfelle være psykisk syk eller ekstremt umoden og beregnende. Det har ikke engang streifet meg å mistenke noen for falsk gråt. De avslører som regel seg selv etter en stund likevel.

[PieLill]

Det er da ikke mange voksne mennesker som gråter åpenlyst for å oppnå noe. Da må vedkommende i tilfelle være psykisk syk eller ekstremt umoden og beregnende. Det har ikke engang streifet meg å mistenke noen for falsk gråt. De avslører som regel seg selv etter en stund likevel.

Jeg snakker ikke bare om falsk gråt, men folk som har for vane å lett synes synd i seg selv/gråte når noe går dem imot.

Gråt, ekte eller falsk, er ikke noe automatisk teng på oppriktighet. Heller ikke hvor vondt man har det, eller i hvilken grad man bør tas hensyn til og gis oppmerksomhet.

Visst kan mange voksne maipulere med gråt og/eller en eller annen form for sårhet.

mvh

[Gjest hitmaker]

Jeg snakker ikke bare om falsk gråt, men folk som har for vane å lett synes synd i seg selv/gråte når noe går dem imot.

Gråt, ekte eller falsk, er ikke noe automatisk teng på oppriktighet. Heller ikke hvor vondt man har det, eller i hvilken grad man bør tas hensyn til og gis oppmerksomhet.

Visst kan mange voksne maipulere med gråt og/eller en eller annen form for sårhet.

mvh

hva som etter din mening er å synes synd i seg selv, kan være oppriktig subjektiv smerte for andre. Hva som er smertefullt for andre, behøver ikke være smertefullt for deg og vice verca. Det avhenger av historien til hver enkelt. Det er ikke opp til deg eller andre å bedømme om noen som gråter har grunn til det. Det som er poenget mitt, er at som regel er gråt et uttrykk for smerte, og smerte er som regel oppriktig. Jeg har aldri vært vitne til voksne mennesker som gråter ene og alene i den hensikt å oppnå noe å manipulere, uten at de er syke. Visst finnes det, men jeg tror ikke det er vanlig/normalt. Dersom det etter dine erfaringer er vanlig, så tror jeg du rett og slett har vært "uheldig". Hvis ikke synes jeg du virker litt "vel" skeptisk.

[PieLill]

hva som etter din mening er å synes synd i seg selv, kan være oppriktig subjektiv smerte for andre. Hva som er smertefullt for andre, behøver ikke være smertefullt for deg og vice verca. Det avhenger av historien til hver enkelt. Det er ikke opp til deg eller andre å bedømme om noen som gråter har grunn til det. Det som er poenget mitt, er at som regel er gråt et uttrykk for smerte, og smerte er som regel oppriktig. Jeg har aldri vært vitne til voksne mennesker som gråter ene og alene i den hensikt å oppnå noe å manipulere, uten at de er syke. Visst finnes det, men jeg tror ikke det er vanlig/normalt. Dersom det etter dine erfaringer er vanlig, så tror jeg du rett og slett har vært "uheldig". Hvis ikke synes jeg du virker litt "vel" skeptisk.

Poenget mitt er at graden av smerte ikke kan måles i tårer.

Noen legger de fleste av sine følelser ut til offentlig skue. Andre viser ikke følelser så sterkt. Men hvor sterkt en følelse uttrykkes, behøver ikke ha noen sammenheng med hvor sterkt det føles om man sammenligner to forskjellige personer.

Derfor kan jeg ta et trist ansikt og en kort kommentar fra en person mer alvorlig enn ti minutters hulking fra en annen.

Om man lurer på hvor alvorlig noe er må man se det i sammenheng med hvordan den enkelte uttrykker seg til vanlig. Tårer er ikke i seg selv noe mål på oppriktighet eller dypfølthet.

Jeg kjenner personer som jeg ikke tar spesielt alvorlig når de gråter. Enten fordi de lett synker inn i en egoistisk og selvsentrert selvmedlidenhet. Eller fordi jeg vet de gråter svært lett og som regel er det ikke så farlig og går fort over. (Personer som lett gråter ønsker sjeldent at man gjør så mye vesen av det.)

Om du (nesten) aldri har møtt voksne som maipulerer med følelser, har du enten vært usedvanlig heldig eller lite observang.

Hele poenget mitt er at man ikke kan bedømme hvor sterk eller oppriktig en følelse er bare ut fra graden av hikst og tåreflom. Man må også vite noe om hvordan vedkommende uttrykker følelser til vanlig. Slikt må bedømmes ut fra en individuell skala, ikke en generell skala. - Det er også en fordel å vite noe om hvordan vedkommende søker eller ikke søker å styre sine omgivelser med følelser.

Personer som sjeldent gråter blir lett beskyldt for å være kalde og lite empatiske. Mens sannheten ofte er at de har mange følelser og uttrykker dem også ganske tydelig. Man må bare lære seg å tolke deres skala.

mvh