Veien videre, dag4, trenger støtte!

[Gjest Vil holde sammen]

Jeg skrev for noen dager siden, takk for innspill da, det ga god støtte.

Siden da har den Store Sorgen kommet i hus. Det er vanskelig å klare å holde oppe de primære behovene som søvn og mat, og så prøver vi jo selvsagt å skjerme barna. De hadde det begge to tøft nok i vinter da jeg var så dårlig.

Det har oppstått en samhørighet mellom mannen min og meg som ikke har vært der på mange mange år, og gjennom den snakker og gråter vi mye.

Gjennom den har jeg også fått mitt nye sjokk. Han har syslet med tanken med å gå fra meg i mange år, men som han sier "kan samtidig ikke tenke seg noe annet sted å være".

Jeg har alltid visst at jeg var gift med en melankoliker, en som holder alle på en armlengdes avstand, en som holde inne med ting helt til det smeller. Hvordan føler jeg med i forhold til dette? Jeg er redd for å drukne i håpløshet. Selv har jeg tenkt samme tanken flere ganger, fordi han er så vanskelig å komme innpå, men alltid vil jeg videre. Hvordan vi skulle få det bedre har jeg aldri visst, men kanskje kan vi klare det nå?

Det skumle er jo alt jeg ikke vet, alt han må få ha for seg selv, alt som berører meg. Jeg vet at livet med meg og alle mine problemer har vært vanskelig, uvilsomt. Nå har han endelig begynt å snakke, armlengden er borte. Han snakker med meg, og han snakker med en kamerat. Snart snakker han også med legen sin.

Nå trenger jeg masse masse styrke og vilje, og finnes det ikke antydning til håp om oss to der fremme et sted vet jeg ikke om jeg klarer å mobilisere alt dette. Da tar Den Store Sorgen meg, og bare gudene vet hva som skjer.

Jeg elsker mannen min.

[PieLill]

Trøsteklem.

Grunner til at det er mye håp:

''Det har oppstått en samhørighet mellom mannen min og meg som ikke har vært der på mange mange år, og gjennom den snakker og gråter vi mye.''

''... "kan samtidig ikke tenke seg noe annet sted å være"....''

''Nå har han endelig begynt å snakke, armlengden er borte. Han snakker med meg, og han snakker med en kamerat. Snart snakker han også med legen sin.''

''Jeg elsker mannen min.''

På sikt kan det nok være veldig bra for forholdet at sterk-svak-rollene dere imellom får en solid ommøblering.

Fatt mot enda en gang.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Han har hatt det veldig tøft. Klart han har tenkt sånne tanker.

Jeg vil tro han nyter den nygjenfunnede samhørigheten for tiden han også, så vokser dere tettere og ikke fra hverandre heretter.

Det har vært tøft, og det fortsetter en stund til men jeg synes jeg leser både stor styrke og håp og vilje i innleggene dine. Jeg er veldig optimist for dere.

Og du - ikke skjul helt for barna at det er tøft. De skjønner at det er noe. Vær heller litt ærlige og si at det er en tøff tid, og at det kommer noen reaksjoner etter at du er bedre fra sykdommen din nå, og at det har gått opp for dere att pappa er blitt altfor sliten, men at nå er du sterk og friskere igjen og klarer å ta vare på dere alle sammen, og at dere er glade i hverandre hele gjengen.

[Gjest Vil holde sammen]

Han har hatt det veldig tøft. Klart han har tenkt sånne tanker.

Jeg vil tro han nyter den nygjenfunnede samhørigheten for tiden han også, så vokser dere tettere og ikke fra hverandre heretter.

Det har vært tøft, og det fortsetter en stund til men jeg synes jeg leser både stor styrke og håp og vilje i innleggene dine. Jeg er veldig optimist for dere.

Og du - ikke skjul helt for barna at det er tøft. De skjønner at det er noe. Vær heller litt ærlige og si at det er en tøff tid, og at det kommer noen reaksjoner etter at du er bedre fra sykdommen din nå, og at det har gått opp for dere att pappa er blitt altfor sliten, men at nå er du sterk og friskere igjen og klarer å ta vare på dere alle sammen, og at dere er glade i hverandre hele gjengen.

Tror du det? Kanskje eldstemann, men den andre er bare 6 år, jeg vet ikke om det helt kan gå inn og bli forstått?

Ellers tusen takk, dere ander ikke hvordan det hjelper.

[Gjest Valnøtt]

Tror du det? Kanskje eldstemann, men den andre er bare 6 år, jeg vet ikke om det helt kan gå inn og bli forstått?

Ellers tusen takk, dere ander ikke hvordan det hjelper.

En seksåring forstår i høyeste grad såpass.

Men de forstår at dette har dere noenlunde kontroll på hvis dere sier at dere har det og forklarer hva som skjer. Unger er veldig vare for stemninger, og hjemme hos dere høres det ut til å være ganske mye stemninger for tiden :-)

Det er ikke skadelig for dem å få forklart at livet ikke alltid er enkelt for voksne heller. Det er verre for dem å gå rundt og kjenne at noe er galt og ikke få vite hva det er som skjer.