Hva hadde DU gjort?

[løvinne71]

Det kommer an på hvilken avtale jeg hadde med kjæresten på forhånd, og HVEM jeg var blitt bedt i selskap til.

Hvis dere hadde en avtale, eller det var tydelig "forventet" at dere skulle tilbringe dagen sammen, så ville jeg nok holdt meg til dette.

Hadde dere derimot ingen avtale. Og han hadde lagt sine planer om å ha barna, uavhengig av deg, så hadde jeg nok takket ja til selskapet hvis det var hos nære venner eller familie.

Hadde det derimot vært litt "fjernere" bekjentskaper, så ville jeg tenkt litt mere på prioriteringen.

Det hadde også spillt en rolle hvor lenge forholdet hadde vart og hvor seriøst det var, samt hvilket forholdt jeg hadde til kjærestens barn.

[Gjest Valnøtt]

Men jeg følte ikke så voldsomt ansvar for å være med de selvom det var 17. mai. Jeg tror det er fordi 1: kjærsten min kunne gjort for meg det jeg gjorde for han til jul. Jeg føyde meg etter hans barn-løs jul slik at vi skulle være i takt. Det var ikke aktuelt. 2: han tilbragte halve første del av dagen med sin ekskone og barna. 3: han inviterte meg ikke spesielt til å være med de, ei hadde noen plan for hva vi skulle gjøre på 17. mai ettermiddag. Som sagt endte det med å se på at hans barn så på Disney Channel.

Forresten - når det gjelder grunn nr 1 - at han kunne gjort for deg slik du gjorde for ham - det er jeg jo enig i. Men det er IKKE noen grunn til å skuffe unger på 17. mai.

Men han kunne jo invitert deg skikkelig ja - det er jeg helt enig i.

[morsan]

Men jeg følte ikke så voldsomt ansvar for å være med de selvom det var 17. mai. Jeg tror det er fordi 1: kjærsten min kunne gjort for meg det jeg gjorde for han til jul. Jeg føyde meg etter hans barn-løs jul slik at vi skulle være i takt. Det var ikke aktuelt. 2: han tilbragte halve første del av dagen med sin ekskone og barna. 3: han inviterte meg ikke spesielt til å være med de, ei hadde noen plan for hva vi skulle gjøre på 17. mai ettermiddag. Som sagt endte det med å se på at hans barn så på Disney Channel.

''Jeg føyde meg etter hans barn-løs jul slik at vi skulle være i takt. ''

Jeg er ikke i en slik situasjon, så det er vanskelig å sette seg inn i det. Og jeg skjønner at det kan være en besnærende tanke om å samkjøre seg slik at man har annenhver jul "barnløs".

Men: Der barnas mor og far bor sammen, har man jo ingen "barnløs jul", og med alt som skrives opp og ned i mente på dol og andre steder om hvor vanskelig det er å gjøre alle til lags - hadde det ikke vært like greit å hatt annenhver jul med hver sin familie?

Da kunne dine barn ha feiret som en enhet med deg og din kjæreste, uten å måtte forholde seg til stesøsken og kanskje også deres besteforeldre etc?

Det forekommer meg mye enklere å bare ha "én side" å forholde seg til "i slengen", akkurat som vi feirer med enten min familie eller min manns familie - ikke blandet fra begge sider for da blir det lettere kræsj mht forventingene til dagen osv.

Pluss at jeg tror jeg kanskje ville satt pris på å kunne dulle med mitt barn "i fred";-) på en slik dag, særlig dersom han ikke bodde sammen med meg på heltid.

[Katt-ja]

Neineinei - det er selvsagt _helt_ i orden :-))

Det var _kun_ frodi det var 17. mai og det er en av de dagene da ungene går foran at jeg skrev det jeg skrev :-)

17. mai, bursdager og julaften har ungene førsteretten :-)

''17. mai, bursdager og julaften har ungene førsteretten :-)''

Men det var vel ikke ungene som var skuffet over at NN ikke kom,- det var kjæresten var det ikke det da? De har vel ikke førsteretten til sin fars kjæreste?

[Gjest Valnøtt]

''17. mai, bursdager og julaften har ungene førsteretten :-)''

Men det var vel ikke ungene som var skuffet over at NN ikke kom,- det var kjæresten var det ikke det da? De har vel ikke førsteretten til sin fars kjæreste?

Mine unger har førsteretten på min kjæreste på 17. mai ihvertfall.

På julaften også - og på bursdagene sine.

Hadde ikke det vært noe han var enig i, hadde han ikke vært mannen i mitt liv.

[Gjest NN akkurat nå]

Forresten - når det gjelder grunn nr 1 - at han kunne gjort for deg slik du gjorde for ham - det er jeg jo enig i. Men det er IKKE noen grunn til å skuffe unger på 17. mai.

Men han kunne jo invitert deg skikkelig ja - det er jeg helt enig i.

Men hans barn er ikke skuffet om jeg ikke kommer. De bryr seg ikke. De vil helst ha pappaen sin for seg selv. Og alt 17. mai opplegget var de ferdige med på formiddagen. Som sagt de så på Disney Channel, som om det var hvilken som helst lørdag. Det var kjæresten min som var skuffet.

[Gjest Valnøtt]

Men hans barn er ikke skuffet om jeg ikke kommer. De bryr seg ikke. De vil helst ha pappaen sin for seg selv. Og alt 17. mai opplegget var de ferdige med på formiddagen. Som sagt de så på Disney Channel, som om det var hvilken som helst lørdag. Det var kjæresten min som var skuffet.

Da blir alt jeg har skrevet i denne tråden helt annerledes.

Jeg gikk ut fra at det selvsagt var for å ikke skuffe ungene han var så opptatt av å ha deg sammen med dem.

Nei - da ville jeg nok "tatt hensyn" til ungene og latt de kose seg med pappa i fred jeg.....

Men fremover så kan det jo bli vanskelig hvis ungene ikke aksepterer deg da?

[morsan]

Mine unger har førsteretten på min kjæreste på 17. mai ihvertfall.

På julaften også - og på bursdagene sine.

Hadde ikke det vært noe han var enig i, hadde han ikke vært mannen i mitt liv.

Men er barna egentlig så opptatt av at forelderens nye kjæreste alltid skal være med? Eller er dette noe først og fremst forelderen ønsker selv?

Selvsagt er det fint og viktig at kjærestene blir med for å vise til barnet og andre at der "er med" i familien og at de bryr seg om barnet, men jeg skulle tro at en del barn ville sette pris på å ha forelderen sin for seg selv innimellom også?

Jeg har ingen erfaring på omrdået, annet enn at da jeg var ca 30 fikk min mor, som er enke, en kjæreste. Nå, mange år etter, vil jeg jo absolutt si at kjæresten/samboeren hennes er en del av familien, og det forventes jo at han også deltar i familiesammenkomster. Men selv som voksen dame synes jeg jo det er hyggelig å være litt alene med moren min innimellom også - kanskje mer enn jeg ville ha følt det hvis faren min fortsatt hadde vært i live.

[Gjest Valnøtt]

Men er barna egentlig så opptatt av at forelderens nye kjæreste alltid skal være med? Eller er dette noe først og fremst forelderen ønsker selv?

Selvsagt er det fint og viktig at kjærestene blir med for å vise til barnet og andre at der "er med" i familien og at de bryr seg om barnet, men jeg skulle tro at en del barn ville sette pris på å ha forelderen sin for seg selv innimellom også?

Jeg har ingen erfaring på omrdået, annet enn at da jeg var ca 30 fikk min mor, som er enke, en kjæreste. Nå, mange år etter, vil jeg jo absolutt si at kjæresten/samboeren hennes er en del av familien, og det forventes jo at han også deltar i familiesammenkomster. Men selv som voksen dame synes jeg jo det er hyggelig å være litt alene med moren min innimellom også - kanskje mer enn jeg ville ha følt det hvis faren min fortsatt hadde vært i live.

Det er ikke slik at kjærester på liv og død skal være med. Jeg gikk ut fra at han ville ha henne med for at ungene ikke skulle bli skuffet...

Min kjæreste er en sånn som hopper på trampoliner og kaster snøball, så ungene digger rått å ha ham med. Og han digger rått å bli med også :-)

[Katt-ja]

Da blir alt jeg har skrevet i denne tråden helt annerledes.

Jeg gikk ut fra at det selvsagt var for å ikke skuffe ungene han var så opptatt av å ha deg sammen med dem.

Nei - da ville jeg nok "tatt hensyn" til ungene og latt de kose seg med pappa i fred jeg.....

Men fremover så kan det jo bli vanskelig hvis ungene ikke aksepterer deg da?

Fordi om ungene ikke var opptatt av om kjæresten kom eller ikke, betyr vel ikke det at de ikke aksepterer henne...? Det finnes en mellomting.

[Gjest Mener nå jeg]

Mine unger har førsteretten på min kjæreste på 17. mai ihvertfall.

På julaften også - og på bursdagene sine.

Hadde ikke det vært noe han var enig i, hadde han ikke vært mannen i mitt liv.

Ehhh, hæ?? Håper han ikke har egen barn...

[Lillemus]

Men det kan jo være vanskelig å avgjøre om man har "avtalt" noe eller ikke, for i et kjæresteforhold som er over den aller første nyforelsketstadiet er det jo en del "avtaler" som følger forutsetningsvis, at man tar det for gitt at visse dager skal man være sammen med mindre noe annet er avtalt og meddelt i god tid.

Da må man kommunisere bedre rundt slike dager da.

[Gjest Valnøtt]

Ehhh, hæ?? Håper han ikke har egen barn...

Hva i all verden har det med saken å gjøre?

Nei, han har ikke det. Hadde han hatt det så ville disse også vært med i den gjengen med kortere mennesker i familien som vi ville tildelt førsteretten i slike dager. Da ville jeg gitt dem første pri på deres bursdager, og når vi skulle feire jul, bursdag osv.

[Gjest Valnøtt]

Fordi om ungene ikke var opptatt av om kjæresten kom eller ikke, betyr vel ikke det at de ikke aksepterer henne...? Det finnes en mellomting.

Derfor står det også _hvis_........

Som er en avledning i at det står fra trådstarter at ungene helst vil ha faren sin _for_seg_selv...

[Gjest Mener nå jeg]

Hva i all verden har det med saken å gjøre?

Nei, han har ikke det. Hadde han hatt det så ville disse også vært med i den gjengen med kortere mennesker i familien som vi ville tildelt førsteretten i slike dager. Da ville jeg gitt dem første pri på deres bursdager, og når vi skulle feire jul, bursdag osv.

Det har mye med saken å gjøre. Om han hadde barn selv, er det da ingen selvfølge at DINE barn skulle hatt førsteprioritert på 17. mai eller julaften. Han er KJÆRESTEN din, ikke barnas far.

[Gjest mora2]

Jeg hadde blitt hos kjæresten og barnet, med glede :0)

[Gjest Valnøtt]

Det har mye med saken å gjøre. Om han hadde barn selv, er det da ingen selvfølge at DINE barn skulle hatt førsteprioritert på 17. mai eller julaften. Han er KJÆRESTEN din, ikke barnas far.

Å, sånn. Ja, hadde han også hatt barn så skulle de også tas med i prioriteringene på alle slike dager, selvsagt.

Det jeg mente var at vi voksne dekker våre behov andre dager i året - akkurat de spesielle barne-dagene er det barnas behov - hvor de nå måtte komme fra - som går foran :-)

[Gjest Mener nå jeg]

Å, sånn. Ja, hadde han også hatt barn så skulle de også tas med i prioriteringene på alle slike dager, selvsagt.

Det jeg mente var at vi voksne dekker våre behov andre dager i året - akkurat de spesielle barne-dagene er det barnas behov - hvor de nå måtte komme fra - som går foran :-)

Okei. Enig i det. :-)

[Gjest Valnøtt]

Okei. Enig i det. :-)

Hehe, jeg skjønte ikke horfor i all verden det ville være så galt å prioritere unger hvis det var flere av dem...

Et godt eksempel på at skriftlig kommunikasjon ikke alltid er like enkelt :-)

[Persille1365381127]

Mine unger har førsteretten på min kjæreste på 17. mai ihvertfall.

På julaften også - og på bursdagene sine.

Hadde ikke det vært noe han var enig i, hadde han ikke vært mannen i mitt liv.

Om han hadde hatt egne barn hadde vel de hatt førsteretten?

Og her har de jo barn på hver sin side uten å bo sammen, så det blir ikke helt det samme.