Melding til venninne

[Gjest hva ville du gjort?]

samboern min har hatt det vanskelig da to av hans venner gikk bort i april. jeg har støttet han så godt jeg kan. Tatt meg fri fra jobben for å være sammen med han, lagd middag og gjort alt hjemme da han bare har liggi på sofaen depreimert - og alt dette har vært greit! jeg har sagt vi kan prate hvis han trengte det osv. Dette har slitt ganske mye på meg og, siden humøret han har vært svingende, mest dårlig, og han ikke har bidratt til noe hjemme. Dessuten har jeg et lite barn å ta vare på i tillegg.

Den siste uka har vi småkrangla en del. han har vært sur og grinete og lite imøtekommende, så jeg leste meldingene på mobilen hans, og der fant jeg ut at han hadde sendt en melding til en venninne (som for øvrig jeg aldri har møtt, selv om vi har vært sammen et år) der han skriver at han har det helt jævlig for tiden, og at han gråter seg i søvn hver natt og det har han gjort de siste tre mnd. og han spør om de kan møtes en dag for å prate litt. For det første er det en drøy mnd. siden vennene hans gikk bort, og han gråter seg ikke i søvn, for han sovner før meg.

Jeg ble så lei meg og knust, så sa jeg hadde lest den og så reiste jeg. Da jeg fikk samla meg litt dra jeg hjem igjen og sa jeg føler han ikke setter pris på meg og alt jeg har gjort for han. Føler han skyver meg unna, og på en måte sier til henne at jeg ikke er der for han. Jeg mener man går til sine nærmeste med sånne ting. Jeg er så utrolig såra nå, og vet ikke om jeg stoler på han. Føler han har bedratt meg psykisk. Hadde vært bedre om han hadde rota med ei ute enn dette. Ser på det som stort tillittsbrudd, og jeg vet det også er det å lese meldingene til hverandre. Og jeg sa jeg hadde lest dem, og sa jeg synes det er helt tragisk å gjøre det, men følte det var noe på gang så derfor gjorde jeg det. Er første gangen jeg har "sjekka" han sånn, men ble jo ikke særlig beroliget av det da.. vet han leser mine. men har ikke noe å skjule.

Hva gjør jeg nå? Jeg er lei meg, skuffa og føler at han har tråkka på forholdet vårt. Jeg har åpna meg helt for han, mens han går til andre jenter??? Jeg elsker han over alt, men føler meg helt på trynet nå. Vil ikke miste han men vet ikke hvordan jeg kan glemme dette. Han hadde drukket en del alkohol, så sier han ikke vet hvorfor han skrev det.

[Gjest hmmmn]

Det er ikke bra å krangle med enn som er deprimert, det gjør situasjonen verre. Men han må da få lov til å ha samtaler med andre enn deg, uansett kjønn?

[Gjest mora2]

Jeg har en kompis som er slik.

Snakker mer med meg om problemer, enn med dama.

Ser ikke at det skulle gjøre noe.

Dama hans er forresten bare glad han snakker med noen.

[Gjest Thea89]

jeg hadde reagert akkurat som deg, om det er noen trøst...

[Lillemus]

Hadde du reagert likedan om det var en kompis han skulle møte og snakke med?

Jeg skjønner at du er litt redd det skal bli noe mer mellom ham og denne venninnen, men jeg tviler på at du har noe å frykte. Gode venner man kan snakke med om alt er gull verdt. Selvsagt burde han kunne snakke med deg, men det er i grunnen fint å ha en "utenforstående" å snakke med også - jeg har hatt mang en prat med bl.a. mannlige nettkompiser om "mannfolkting" jeg. )

[Tinyshadow]

Det er ikke bra å krangle med enn som er deprimert, det gjør situasjonen verre. Men han må da få lov til å ha samtaler med andre enn deg, uansett kjønn?

Det jeg tror reaksjon ble lagt på var ikke bare kjønnet, men at han sa han hadde grått seg i søvn - noe han ikke hadde gjort. Og i henhold til dette søker trøst hos en annen jente, sympati og medlidenhet. Har jeg rett trådstarter? I såfall blir det galt, og jeg forstår godt hvorfor du er redd. Derimot hadde meldingen dreid seg om at han var deppa for tiden og trengte noen å prate med (uten en løgn) så ville saken vært litt anderledes, selv om det også kunne følels som et svik i den forstand at han ikke søker mot deg. Så blir den dog litt enkler å forholde seg til. Selv er jeg ekstremt sjalu, så ville nok ikke taklet noen av delene ha..

[Gjest Flytte-lasset]

Jeg tror du overdramatiserer dette voldsomt.. Det finnes mange måter å "gråte" på. Er dette en felles venninne med de som døde, så sjønner jeg godt at han har behov for å snakke.

Sorg er en svært personlig ting/opplevelse, og jeg syns du har utvist en forståelse som ikke holder lavmål, engang. Å dolke den man elsker, og andre, ved å lese personlige meldinger, er et utilgivelig svik.