aller helst vil jeg bare dø:(

[Gjest ikkemegselv]

for 7 måneder siden ble vi altså separert... etter mitt ønske, men nå angrer jeg noe helt forferdelig.

vi har barn sammen og jeg vil ha henne tilbake, savner henne om kveldene. å holde henne i armene mine, ligge tett inntil henne om natten. kjenne duften av henne når hun er kåt, trøste henne når hun er lei seg. prøve å forstå og bli forstått og søke trøst hos henne. se smilet hennes når hun er gla, høre latteren hennes.. alt er borte, hun har funnet seg en ny og tilbake sitter jeg med enorme følelser for henne. følelser jeg ikke ante jeg hadde for 7 måneder siden..

hun sier hun kan prøve igjen til høsten, kanskje, men i sommer vil hun leve livet og være fri.. hun har rotet seg bort i et forhold hun ikke vil være i men sier hun ikke klarer å gjøre det slutt og vil vente til det går over av seg selv...

hva kan jeg gjøre for å få henne tilbake? har prøvd alt!! blomster, dikt, hotellweekend, romantiske kvelder osv... er egnetlig ikke av den romantiske typen men har prøvd ALT for å få henne tilbake..

er jo egentlig gla for at hun kanskje vil prøve til høsten men hva så i mellom tiden.. klarer ikke å sitte i ro, bare lurer på hva hun gjør nå.. om de har sex, om de sover sammen, om hvor morsomt de ahr det... det tærer på kreftene mine, skulle kanskje bare gitt opp men klarer det ikke. elsker henne over alt på jord og er villig til å gjøre alt for å få henne tilbake..

men går jeg rett frem? blir jeg for innpåsliten? er det noen som har noen gode råd? føler at jeg ikke klarer å leve uten henne... beklager at dette blir litt langt og rart men det er så rart med følelser, man får liksom ikke sagt de mange ganger nok...

For helt ærlig så føler jeg helt for j%&vli...

[Gjest Jigzaw]

Vel, jeg vil anbefale deg å fortelle henne akkurat det du nå har skrevet som en start i allefall.

Og er hun like glad i deg enda, så venter hun ikke til høsten...

Mere kan jeg dessverre ikke si du, håper alt ordner seg!

Men et tips sånn på tampen, vær tålmodig! Husk d var jo du som ville separeres...

Slikt som dette tar tid, det er ikke noe å gjøre med det. Men se på d fra den "lyse siden", du vet nå hva du føler for henne og hun vet hva du føler for henne. Dette vil om ikke annet være en oppvekker for dere begge.

LYKKE TIL!

[Gjest rota]

Du skriver ikke noe om hvorfor du ville separeres, så det er vanskelig å prøve og se tingene fra hennes side. Men la henne være fri og gjøre som hun vil, det var jo du som ga henne fri, du kan jo ikke bare gi henne fri og forvente at hun skal komme tilbake med en gang du ombestemmer deg. Du eier henne ikke. Du får ta deg fri du også fra å prøve alt mulig for at hun skal komme tilbake. La tiden og skjebnen råde, kommer hun så kommer hun. Det er hennes valg.

Nå vet hun at du angrer, og vil ha henne tilbake, så nå må hun få tid til å finne ut av følelsene sine.

Istedenfor å tenke så mye på hvordan du har det når hun ikke er der, så kan du tenke på hvordan det blir når hun kommer tilbake.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at du angrer. Men her må du holde tunga rett i munnen. Du kan ikke ta henne tilbake, eller styre henne. Hun vil komme hvis hun selv vil og har lyst.

Det du imidlertid kan gjøre noe med er deg selv. Forsøk å jobbe med hvorfor du brått ombestemte deg. Hva så du i ettrtid? Hvordan vil det påvirke deg nå? Har du vokst på det? Altså, jobb med din egen utvikling. Så kan du meddele din tidligere kjæreste hva som eventuelt er nytt og interessant for henne. Det kan hende virker positivt på henne.