Vil han bli bedre tro? Valnøtt..!!

[Gjest Valnøtt]

"Og et velment spark bak kan fort få en til å heller gi opp forsøket"

?

Det er nok mulig du og jeg leser innleggene hennes svært forskjellig.

Du svarer ut i fra det du har erfart og jeg ut i fra hva jeg har erfart. Blir gjerne slik når man sitter med forskjellig livserfaring:)

Du får ha meg unnskyldt nå, men jeg får litt inntrykk av dramaqueen når du snakker om drapsfare;o)

Hadde mannen vært voldelig så, men det er han jo ikke.

Han er mest sannsynlig bare svært lei seg og sikkert veldig sliten psykisk og livredd etter mye prat om at kona vil flytte. I tillegg så er han svært klønete og vet ikke hvordan han skal håndtere det på riktig måte, noe som forverrer det enda mer. Akkurat som svært mange andre menn.

Jeg tror begge er i et følelesesmessig kaos, at begge innerst inne har lyst til å få det til å fungere, men isteden for å bygge hverandre opp, river de hverandre ned.

Hvis Sommerbris drømmer om at mannen hennes skal forandre seg, vil ikke det skje så lenge hun snakker om å flytte.( I now:))

Dermed kan det hjelpe litt i riktig retning ved å bruke en annen taktikk først.

Prøver å forstå dem begge jeg, men jeg kjenner dem jo ikke så det blir selvfølgelig synsing som det egentlig blir med det meste av det man svarer på her inne.

Det virker som han er interesert i parterapi og siden hun nå spør om vi ville turt å satse på han, må det bety at hun fremdeles ikke har gitt opp håpet.

Hun sier hun vil flytte ja, men det virker mest som et siste desperat trussel og forsøk på og forandre han.

Denne metoden fungerer ikke på menn. De kan ikke lese andres tanker. Han blir bare enda vanskeligere.

Så enten må hun gi opp nå og flytte ellers bør hun være med på parterapi og få hjelp til å se hva som foregår mellom dem.

Altså, jeg lurer på en ting... Når du ordlegger deg som du gjør. Feks slenger ut "dramaqueen" (og jeg har presisert _hver_ eneste gang at dette forhåpentligvis ikke gjelder henne...)...

Skjønner du da at jeg blir såpass sur at det andre du skriver, som for alt jeg vet var veldig fornuftig, slett ikke ble viet noen særlig oppmerksomhet fordi du valgte å ordlegge deg med en såpass ubehagelig beskrivelse av meg?

Mulig det ble sagt i en vennskapelig tone, men den kan jo ikke jeg lese herfra, så dermed synes jeg du ordlegger deg altfor skarpt ganske ofte.

[Sommerbris]

Jeg har vært litt usikker på om jeg skal trekke frem poengene med drap osv for deg. De aller aller fleste skjer jo ikke det med - og det er lett å bli hysterisk også.

Du kjenner ham jo best, og vet jo mest om hva han kan finne på eller ikke.

Da jeg skilte meg, var det en tøff kamel å svelge at mannen min kunne finne på å ta knekken på meg. Men da jeg først innså hvordan det sto til med ham traff det meg med full tyngde hva jeg hadde delt hus med.

Nå er ikke din mann slik som min var - og det er bra at han ikke drikker. Men han går ikke av veien for å manipulere deg hvor mye som helst og å bruke barn, selvmordstrusler og andre tabuer som man bør la være. Ta det med deg og vit at disse våpnene er tilgjengelige for deg også. Er du redd for alvor er det lov å si at du flytter ut, men kun for tre måneder. Er han grei i den perioden så kommer du hjem igjen.

Når du først kommer deg ut kan du si at det er over for godt.

Men - hvordan reagerte barna på at dere flytter ut? Deres reaksjon kan en sjelden gang gi en pekepinn på hvordan de har hatt det i samlivet. Mine unger tok skilsmissen med knusende ro begge to - de ville ikke dra på samvær helst, men hjemme var de strålende fornøyde med at faren forsvant.

Nå er det slik, at jeg har fortalt det til eldstemann.. Yngstemann må jeg ta det med snart..

Vel.. den eldste ble først usikker da jeg sa jeg måtte fortelle h*n noe..

Da jeg hadde fortalt at mamma og de skulle flytte, fordi xxxxxxx brøt h*n ut i spontan gråt og sa at "jeg vil at vi skal bo her", i neste stund var det spørsmål om rom, hvor huset er osv..

Deretter var det snakk om at "da blir jeg jo nesten nabo med den og den..." får to soverom osv..

Har også fått sp.mål hvor pappa skal bo, om det er pause eller for alltid osv....

Jeg har sagt til nå, at dette er en pause, og at vi får se om det ordner seg på sikt. Har også sagt at det kan hende det blir for alltid, og at vi da må finne et hus vi kan få kjøpt på sikt...

Det er jo derfor jeg spør deg her inne, om du, utifra dine erfaringer, tror mennesker som ham kan endre seg.. fordi jeg ønsker, innerst inne, at ungene skal bo sammen med oss begge..

Vel, jeg har ikke fått mange spørsmål og reaksjoner fra vår eldste.. har lurt litt på om det kan være at h*n "stenger inne" de vonde følelsene.. Litt sår og amper kan h*n være, men det er slik h*n alltid har vært..

Jeg vet ikke hva du tenker, jeg.. hva slags reaksjon er dette?

Er vel og kanskje på sikt man merker om dette var rett eller galt,...

[Gjest Valnøtt]

Nå er det slik, at jeg har fortalt det til eldstemann.. Yngstemann må jeg ta det med snart..

Vel.. den eldste ble først usikker da jeg sa jeg måtte fortelle h*n noe..

Da jeg hadde fortalt at mamma og de skulle flytte, fordi xxxxxxx brøt h*n ut i spontan gråt og sa at "jeg vil at vi skal bo her", i neste stund var det spørsmål om rom, hvor huset er osv..

Deretter var det snakk om at "da blir jeg jo nesten nabo med den og den..." får to soverom osv..

Har også fått sp.mål hvor pappa skal bo, om det er pause eller for alltid osv....

Jeg har sagt til nå, at dette er en pause, og at vi får se om det ordner seg på sikt. Har også sagt at det kan hende det blir for alltid, og at vi da må finne et hus vi kan få kjøpt på sikt...

Det er jo derfor jeg spør deg her inne, om du, utifra dine erfaringer, tror mennesker som ham kan endre seg.. fordi jeg ønsker, innerst inne, at ungene skal bo sammen med oss begge..

Vel, jeg har ikke fått mange spørsmål og reaksjoner fra vår eldste.. har lurt litt på om det kan være at h*n "stenger inne" de vonde følelsene.. Litt sår og amper kan h*n være, men det er slik h*n alltid har vært..

Jeg vet ikke hva du tenker, jeg.. hva slags reaksjon er dette?

Er vel og kanskje på sikt man merker om dette var rett eller galt,...

Jeg synes det hørtes greit ut jeg. Det er ganske vanlig at spørsmålene ikke kommer før senere. Hun reagerte ihvertfall ikke med å klamre seg hysterisk til faren sin, og høres ut til å ta det pent så langt.

Vær nøye med å forklare henne at dette er noe hun ikke bærer noe ansvar for hverken i den ene eller andre retningen. Unger tror gjerne at det er noe de kan bidra med oghjelpe til med - men det ansvaret bør de ikke bære på.

[Gjest Wita]

Kan hende jeg ikke har skrevet det tydelig her..

Jeg har tatt et valg, og skal flytte. Dette har jeg sagt til min mann. Han er klar over at jeg kommer til å flytte ut, hvor jeg skal bo osv. men nekter likevel å snakke med meg om dette.

Både i forhold til deling av boet og i forhold til ungene og samarbeid med de. Når jeg nevner parterapi for å få til løsninger som er gode for ungene blir han blid, og tolker det dithen at jeg skal bli boende. Dette har jeg ikke sagt.

Når jeg prøver å snakke med ham om det som er VIKTIG at vi snakker om, blir han taus, ignorerende og så jævlig.

Han har aldri klart å snakke om det som er vanskelig, og heller ikke nå er han villig. Måten han har vært mot meg på oppgjennom årene har ikke mye med "kjærlighet" å gjøre..

Glem det du sier om at jeg må ta valgene mine. De har jeg tatt, og JA jeg skal flytte!

At han lever i håpet om at jeg skal bli... det er faktisk hans problem. Jeg tror ikke han gjør det heller, men han gjør det han kan for å redde fasaden sin, og da truer han men...

"Ville dere tord å satset videre med barnas far?"

Dette spurte om i innlegget ditt.

[Gjest Wita]

Altså, jeg lurer på en ting... Når du ordlegger deg som du gjør. Feks slenger ut "dramaqueen" (og jeg har presisert _hver_ eneste gang at dette forhåpentligvis ikke gjelder henne...)...

Skjønner du da at jeg blir såpass sur at det andre du skriver, som for alt jeg vet var veldig fornuftig, slett ikke ble viet noen særlig oppmerksomhet fordi du valgte å ordlegge deg med en såpass ubehagelig beskrivelse av meg?

Mulig det ble sagt i en vennskapelig tone, men den kan jo ikke jeg lese herfra, så dermed synes jeg du ordlegger deg altfor skarpt ganske ofte.

" Skjønner du da at jeg blir såpass sur at det andre du skriver, som for alt jeg vet var veldig fornuftig, slett ikke ble viet noen særlig oppmerksomhet fordi du valgte å ordlegge deg med en såpass ubehagelig beskrivelse av meg?"

Det er fordi jeg synes det er veldig drøyt å nærmest tilegge en mann drapsplaner ut i fra det hun har skrevet om han.

[Gjest Rafens]

''Vi la på, jeg hentet ungene og kom hjem. Da var det "kald front" og igjen har ignoreringen og terroriseringen startet.''

Hvordan kan han ignorere deg, og samtidig terrorisere deg? Om du mener at "silent treatment" er psykisk vold, synes jeg du drar den litt vel langt.

Jeg har levd med psykisk vold, og periodene med ignorering var faktisk en befrielse.

[Gjest Valnøtt]

" Skjønner du da at jeg blir såpass sur at det andre du skriver, som for alt jeg vet var veldig fornuftig, slett ikke ble viet noen særlig oppmerksomhet fordi du valgte å ordlegge deg med en såpass ubehagelig beskrivelse av meg?"

Det er fordi jeg synes det er veldig drøyt å nærmest tilegge en mann drapsplaner ut i fra det hun har skrevet om han.

Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig.

Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet. Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn, og at man faktisk ikke vet hvem som ender som drapsmenn før de har drept noen. Deriomt vet man en del om når situasjoner som får en sånn utgang oppstår, og av samme grunn som jeg bruker bilbelte når jeg kjører bil, så mener jeg at det er smartere å være klok på forhånd enn etterpåklok i andre situasjoner i livet.

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp. De vil jo bedre være i stand til å vurdere henne situasjon.

De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne.

Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt.

Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er.

Og som jeg også har sagt mange ganger - forhåpentligvis gjelder ikke dette henne. MEN om det nå gjør det, så vil hun være tryggere med forhåndsregler og hjelp enn uten. OG det er faktisk ingen som skades av at hun tar hensyn til sikkerheten.

Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse - man er som sagt ganske usikker når man har vært fjernstyrt noen år.

[Gjest Valnøtt]

Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig.

Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet. Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn, og at man faktisk ikke vet hvem som ender som drapsmenn før de har drept noen. Deriomt vet man en del om når situasjoner som får en sånn utgang oppstår, og av samme grunn som jeg bruker bilbelte når jeg kjører bil, så mener jeg at det er smartere å være klok på forhånd enn etterpåklok i andre situasjoner i livet.

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp. De vil jo bedre være i stand til å vurdere henne situasjon.

De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne.

Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt.

Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er.

Og som jeg også har sagt mange ganger - forhåpentligvis gjelder ikke dette henne. MEN om det nå gjør det, så vil hun være tryggere med forhåndsregler og hjelp enn uten. OG det er faktisk ingen som skades av at hun tar hensyn til sikkerheten.

Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse - man er som sagt ganske usikker når man har vært fjernstyrt noen år.

Så dem for sent

[Gjest Wita]

Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig.

Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet. Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn, og at man faktisk ikke vet hvem som ender som drapsmenn før de har drept noen. Deriomt vet man en del om når situasjoner som får en sånn utgang oppstår, og av samme grunn som jeg bruker bilbelte når jeg kjører bil, så mener jeg at det er smartere å være klok på forhånd enn etterpåklok i andre situasjoner i livet.

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp. De vil jo bedre være i stand til å vurdere henne situasjon.

De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne.

Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt.

Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er.

Og som jeg også har sagt mange ganger - forhåpentligvis gjelder ikke dette henne. MEN om det nå gjør det, så vil hun være tryggere med forhåndsregler og hjelp enn uten. OG det er faktisk ingen som skades av at hun tar hensyn til sikkerheten.

Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse - man er som sagt ganske usikker når man har vært fjernstyrt noen år.

"Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig"

Jeg forsto det.

"Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet"

Hvilken kunnskap har du om emnet? Jeg trodde du hadde erfaring ut i fra en voldelig x-mann.

"Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn"

Hvorfor? Fordi han ikke prater?

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

"Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp"

Dere har ikke samme bakgrunn.

Du har et voldelig forhold bak deg.

"De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne"

Det du beskriver som iskaldt å skru humøret av og på behøver slett ikke være så iskaldt som du skal ha det til.

"Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt"

Hva er det som tyder på at han kan bli farlig om han mister kontrollen? Han har vel en følelse av å ha mistet kontrollen lenge nå og jeg har ikke lest annet enn at han reagerer med taushet. Han har fortalt foreldrene sine at hun skal flytte, så det virker som han har forstått, men at han begynte å håpe igjen da hun begynte snakke om familieterapi.

Når det viste seg at hun ikke mente det slik han håpet, ble han taus igjen.

Håpet hans ble knust og han reagerer med taushet.

Jeg ser ingen farlig mann jeg, men jeg ser en mann som er lei seg og som slites mellom håp og skuffelse.

"Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er"

Det stemmer sikkert, men jeg forstår ikke hvorfor hun er redd når han aldri har bedrevet vold. Ville han ikke vært voldelig tidligere om han var farlig?

Jeg skjønner ikke poenget med å farliggjøre en helt vanlig mann.

"Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse"

Ser du ikke hennes ønske om å få det til? Ser du ikke hennes håp om at det er en pause som skal til for å vekke han?

[Gjest Rafens]

"Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig"

Jeg forsto det.

"Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet"

Hvilken kunnskap har du om emnet? Jeg trodde du hadde erfaring ut i fra en voldelig x-mann.

"Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn"

Hvorfor? Fordi han ikke prater?

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

"Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp"

Dere har ikke samme bakgrunn.

Du har et voldelig forhold bak deg.

"De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne"

Det du beskriver som iskaldt å skru humøret av og på behøver slett ikke være så iskaldt som du skal ha det til.

"Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt"

Hva er det som tyder på at han kan bli farlig om han mister kontrollen? Han har vel en følelse av å ha mistet kontrollen lenge nå og jeg har ikke lest annet enn at han reagerer med taushet. Han har fortalt foreldrene sine at hun skal flytte, så det virker som han har forstått, men at han begynte å håpe igjen da hun begynte snakke om familieterapi.

Når det viste seg at hun ikke mente det slik han håpet, ble han taus igjen.

Håpet hans ble knust og han reagerer med taushet.

Jeg ser ingen farlig mann jeg, men jeg ser en mann som er lei seg og som slites mellom håp og skuffelse.

"Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er"

Det stemmer sikkert, men jeg forstår ikke hvorfor hun er redd når han aldri har bedrevet vold. Ville han ikke vært voldelig tidligere om han var farlig?

Jeg skjønner ikke poenget med å farliggjøre en helt vanlig mann.

"Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse"

Ser du ikke hennes ønske om å få det til? Ser du ikke hennes håp om at det er en pause som skal til for å vekke han?

Veldig, veldig enig med deg!

[Gjest Wita]

Veldig, veldig enig med deg!

Takk:)

[Gjest Valnøtt]

"Ok - men det jeg ville frem til var altså at de poengene du ellers måtte ha ønsket lest faktisk ikke blir lest fordi man ikke gidder mer etter den karakteristikken. din kommunikasjon blir dermed lagt mindre vekt på enn den ellers ville blitt (av meg) fordi du ordlegger deg så ubehagelig"

Jeg forsto det.

"Ellers - som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå - jeg mener hun bør ta forhåndsregler ut far den kunnskapen jeg har om dette emnet"

Hvilken kunnskap har du om emnet? Jeg trodde du hadde erfaring ut i fra en voldelig x-mann.

"Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn"

Hvorfor? Fordi han ikke prater?

Jeg er klar over - og presiserer derfor _ofte_ at min bakgrunn ikke er den mest vanlige.

"Det er også fordi jeg er farget av min bakgrunn at jeg ber henne ta kontakt med krisesenteret for å få mer kvalifisert hjelp"

Dere har ikke samme bakgrunn.

Du har et voldelig forhold bak deg.

"De viktigste grunnene til at jeg mener hun trenger hjelp er at hun er redd ham og ikke virker som hun klarer å tenke helt strukturert fordi han stadig forvirrer og manipulerer henne, og fordi jeg ser det som et alvorlig tegn til at noe er galt i beskrivelsene av hvordan han later til å iskaldt sku humøret sitt av og på for å straffe og belønne henne og derigjennom kontrollere henne"

Det du beskriver som iskaldt å skru humøret av og på behøver slett ikke være så iskaldt som du skal ha det til.

"Idet han mister denne kontrollen og innser dette er hun i en potensiell farlig situasjon - det er da det går galt hvis det går galt"

Hva er det som tyder på at han kan bli farlig om han mister kontrollen? Han har vel en følelse av å ha mistet kontrollen lenge nå og jeg har ikke lest annet enn at han reagerer med taushet. Han har fortalt foreldrene sine at hun skal flytte, så det virker som han har forstått, men at han begynte å håpe igjen da hun begynte snakke om familieterapi.

Når det viste seg at hun ikke mente det slik han håpet, ble han taus igjen.

Håpet hans ble knust og han reagerer med taushet.

Jeg ser ingen farlig mann jeg, men jeg ser en mann som er lei seg og som slites mellom håp og skuffelse.

"Jeg er hellig overbevist om at de fleste partnerdrap kunne vært unngått hvis man hadde ytt kvinner bedre hjelp i den akutte bruddfasen av samlivsbruddt. Og tatt på alvor de som er redde for mannen sin, slik sommerbris er"

Det stemmer sikkert, men jeg forstår ikke hvorfor hun er redd når han aldri har bedrevet vold. Ville han ikke vært voldelig tidligere om han var farlig?

Jeg skjønner ikke poenget med å farliggjøre en helt vanlig mann.

"Dessuten - jeg har ikke lest den vinglingen i innleggene hennes som du leser. Tvert imot leser jeg at hun dokumenterer og søker bekreftelse på at hun har tatt en riktig avgjørelse"

Ser du ikke hennes ønske om å få det til? Ser du ikke hennes håp om at det er en pause som skal til for å vekke han?

Det siste først - nei - jeg ser ikke det håpet der.

''Hvilken kunnskap har du om emnet? Jeg trodde du hadde erfaring ut i fra en voldelig x-mann.''

Jeg har jo en viss interesse for temaet samliv og samlivsbrudd og spesielt hva som skjer der hvor det går galt da. Den kunnskapen strekker seg utenfor det jeg har erfart selv - heldigvis, ellers hadde jeg jo ikke vært her.

"Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn"

Hvorfor? Fordi han ikke prater?

-Etter en vurdering av alle inleggene hennes slik jeg har lest og forstått dem. Legg merke til at jeg skrive "kan" ikke "vil" slik du ser ut til å lese.

''Dere har ikke samme bakgrunn. Du har et voldelig forhold bak deg.''

Nettopp! Derfor kan krisesenteret sikkert skille fugl fra frosk bedre enn jeg som sitter her og prøver å forstå ting via DOL. Budskapet er rett og slett at det er bedre å spørre der fordi de vet mer enn meg - hva er problemet???

[mariaflyfly]

Kan hende jeg ikke har skrevet det tydelig her..

Jeg har tatt et valg, og skal flytte. Dette har jeg sagt til min mann. Han er klar over at jeg kommer til å flytte ut, hvor jeg skal bo osv. men nekter likevel å snakke med meg om dette.

Både i forhold til deling av boet og i forhold til ungene og samarbeid med de. Når jeg nevner parterapi for å få til løsninger som er gode for ungene blir han blid, og tolker det dithen at jeg skal bli boende. Dette har jeg ikke sagt.

Når jeg prøver å snakke med ham om det som er VIKTIG at vi snakker om, blir han taus, ignorerende og så jævlig.

Han har aldri klart å snakke om det som er vanskelig, og heller ikke nå er han villig. Måten han har vært mot meg på oppgjennom årene har ikke mye med "kjærlighet" å gjøre..

Glem det du sier om at jeg må ta valgene mine. De har jeg tatt, og JA jeg skal flytte!

At han lever i håpet om at jeg skal bli... det er faktisk hans problem. Jeg tror ikke han gjør det heller, men han gjør det han kan for å redde fasaden sin, og da truer han men...

''Både i forhold til deling av boet og i forhold til ungene og samarbeid med de. Når jeg nevner parterapi for å få til løsninger som er gode for ungene blir han blid, og tolker det dithen at jeg skal bli boende. Dette har jeg ikke sagt. ''

Dersom dere er gift, er dere pliktige til å gå til mekling vedr barnas situasjon på et familievernkontor. Tror det er 3 timer som er det obligatoriske, men jeg er ikke sikker. Her skal det være meningen at dere kommer fram til en enighet om barnefordeling. http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=229

Vedr. deling av boet: Det smarteste du gjør er antagelig å skaffe deg en advokat som er god på familierett. Det er lurt å få hjelp av noen som kan dette - særlig med tanke på at det virker som du tror mannen din kan bli vanskelig.

[Gjest Valnøtt]

Hei igjen.

Jeg får en del pepper over at jeg gir deg mine ekstrimistsvar og løsninger, som ikke (forhåpentligvis) passer for deg.

Jeg blir litt sliten av å forsvare meg så mye, så jeg står over å svare deg mer i denne tråden jeg. Håper du har hatt noe nytte av innleggene, og at det går bra med dere alle sammen.

Stor klem, lykke til :-)

[Lillemus]

''Både i forhold til deling av boet og i forhold til ungene og samarbeid med de. Når jeg nevner parterapi for å få til løsninger som er gode for ungene blir han blid, og tolker det dithen at jeg skal bli boende. Dette har jeg ikke sagt. ''

Dersom dere er gift, er dere pliktige til å gå til mekling vedr barnas situasjon på et familievernkontor. Tror det er 3 timer som er det obligatoriske, men jeg er ikke sikker. Her skal det være meningen at dere kommer fram til en enighet om barnefordeling. http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=229

Vedr. deling av boet: Det smarteste du gjør er antagelig å skaffe deg en advokat som er god på familierett. Det er lurt å få hjelp av noen som kan dette - særlig med tanke på at det virker som du tror mannen din kan bli vanskelig.

''Tror det er 3 timer som er det obligatoriske, men jeg er ikke sikker.''

Vi var til en time hos familierådgiver, eller hva hun nå var. Vi var så enige med hverandre da vi var der at dama lurte på hvorfor i all verden vi skulle skilles... Jadda....

[mariaflyfly]

''Tror det er 3 timer som er det obligatoriske, men jeg er ikke sikker.''

Vi var til en time hos familierådgiver, eller hva hun nå var. Vi var så enige med hverandre da vi var der at dama lurte på hvorfor i all verden vi skulle skilles... Jadda....

Jeg skal ikke legge ut om min opplevelse på det lokale familievernkontoret... :/

[Lillemus]

Jeg skal ikke legge ut om min opplevelse på det lokale familievernkontoret... :/

Det er nok litt forskjellig der også ja.

[Gjest Wita]

Hei igjen.

Jeg får en del pepper over at jeg gir deg mine ekstrimistsvar og løsninger, som ikke (forhåpentligvis) passer for deg.

Jeg blir litt sliten av å forsvare meg så mye, så jeg står over å svare deg mer i denne tråden jeg. Håper du har hatt noe nytte av innleggene, og at det går bra med dere alle sammen.

Stor klem, lykke til :-)

"Jeg får en del pepper over at jeg gir deg mine ekstrimistsvar og løsninger"

Nå var det jo faktisk du som ikke likte mitt svar til Sommerbris da og da kan du ikke vente annet enn at jeg også sier i fra om hva jeg ikke liker med ditt svar.

Vi er uenige. Verre er det ikke.

[Gjest Wita]

Det siste først - nei - jeg ser ikke det håpet der.

''Hvilken kunnskap har du om emnet? Jeg trodde du hadde erfaring ut i fra en voldelig x-mann.''

Jeg har jo en viss interesse for temaet samliv og samlivsbrudd og spesielt hva som skjer der hvor det går galt da. Den kunnskapen strekker seg utenfor det jeg har erfart selv - heldigvis, ellers hadde jeg jo ikke vært her.

"Jeg mener at denne mannen kan bli vesentlig mer vanskelig under en flytteprossess enn de fleste menn"

Hvorfor? Fordi han ikke prater?

-Etter en vurdering av alle inleggene hennes slik jeg har lest og forstått dem. Legg merke til at jeg skrive "kan" ikke "vil" slik du ser ut til å lese.

''Dere har ikke samme bakgrunn. Du har et voldelig forhold bak deg.''

Nettopp! Derfor kan krisesenteret sikkert skille fugl fra frosk bedre enn jeg som sitter her og prøver å forstå ting via DOL. Budskapet er rett og slett at det er bedre å spørre der fordi de vet mer enn meg - hva er problemet???

"Det siste først - nei - jeg ser ikke det håpet der"

Gjør du ikke?

Hun har blandt annet skrevet dette + mye annet:

"fordi jeg ønsker, innerst inne, at ungene skal bo sammen med oss begge"

I tillegg spør hun om det er håp for forandring og på bakgrunn av at jeg mener å ha fanget opp dette ønsket lenge, uten at det har blitt bedring, svarte jeg som jeg gjorde.

Husk at også han helt sikkert opplever usikkerhet for fremtiden og mye tyder på gjennom flere innlegg at han ikke vil forandre seg så lenge dette pågår. Han går i vranglås og vil ikke prate så fort hun nevner flyttinga og derfor er det ihvertfall ikke denne metoden som virker.

Da har hun altså bare to valg som jeg allerede har sagt.

Det ene er å gi opp, flytte og slutte å drømme om at han skal forandre seg.

Det andre valget er å fortsatt håpe på forandring, men da kan hun ikke lenger snakke om å flytte. Da må hun bruke en annen taktikk. Kanskje vil det hjelpe bedre eller kanskje ikke, men ihvertfall er muligheten større.

[Sommerbris]

"Det siste først - nei - jeg ser ikke det håpet der"

Gjør du ikke?

Hun har blandt annet skrevet dette + mye annet:

"fordi jeg ønsker, innerst inne, at ungene skal bo sammen med oss begge"

I tillegg spør hun om det er håp for forandring og på bakgrunn av at jeg mener å ha fanget opp dette ønsket lenge, uten at det har blitt bedring, svarte jeg som jeg gjorde.

Husk at også han helt sikkert opplever usikkerhet for fremtiden og mye tyder på gjennom flere innlegg at han ikke vil forandre seg så lenge dette pågår. Han går i vranglås og vil ikke prate så fort hun nevner flyttinga og derfor er det ihvertfall ikke denne metoden som virker.

Da har hun altså bare to valg som jeg allerede har sagt.

Det ene er å gi opp, flytte og slutte å drømme om at han skal forandre seg.

Det andre valget er å fortsatt håpe på forandring, men da kan hun ikke lenger snakke om å flytte. Da må hun bruke en annen taktikk. Kanskje vil det hjelpe bedre eller kanskje ikke, men ihvertfall er muligheten større.

Jeg vet du også har fulgt trådene mine her inne.. og har svart meg..

Jeg forstår hva du skriver, og setter pris på at du også prøver å se dette fra min manns side.

Det er derimot ting jeg har skrevet og ikke skrevet her, som Valnøtt faktisk ha klart å fange opp og svart meg på.

Vet ikke hvilke erfaringer du har, men jeg har faktisk fått veldig god hjelp fra Valnøtt. -Støtte også, for å si det slik..

Hjemme har det ALDRI vært snakk om å snakke sammen, eller vise forståelse.. Det er mye du ikke har fanget opp, som Valnøtt har.

Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra... nå.. han har truet og krenket meg gjennom mange år, når jeg har sluttet å svelge kameler, og krevd noe av ham..

Jeg kan ikke ramse opp igjen, men Valnøtt er den her inne jeg har fått flest råd av, og som faktisk vet hva hun snakker om.. synes jeg..

Vi lar det ligge nå.. Kommer ingen vei mer med dette her like vel.