Vil han bli bedre tro? Valnøtt..!!

[Sommerbris]

"Det siste først - nei - jeg ser ikke det håpet der"

Gjør du ikke?

Hun har blandt annet skrevet dette + mye annet:

"fordi jeg ønsker, innerst inne, at ungene skal bo sammen med oss begge"

I tillegg spør hun om det er håp for forandring og på bakgrunn av at jeg mener å ha fanget opp dette ønsket lenge, uten at det har blitt bedring, svarte jeg som jeg gjorde.

Husk at også han helt sikkert opplever usikkerhet for fremtiden og mye tyder på gjennom flere innlegg at han ikke vil forandre seg så lenge dette pågår. Han går i vranglås og vil ikke prate så fort hun nevner flyttinga og derfor er det ihvertfall ikke denne metoden som virker.

Da har hun altså bare to valg som jeg allerede har sagt.

Det ene er å gi opp, flytte og slutte å drømme om at han skal forandre seg.

Det andre valget er å fortsatt håpe på forandring, men da kan hun ikke lenger snakke om å flytte. Da må hun bruke en annen taktikk. Kanskje vil det hjelpe bedre eller kanskje ikke, men ihvertfall er muligheten større.

Jeg vet du også har fulgt trådene mine her inne.. og har svart meg..

Jeg forstår hva du skriver, og setter pris på at du også prøver å se dette fra min manns side.

Det er derimot ting jeg har skrevet og ikke skrevet her, som Valnøtt faktisk ha klart å fange opp og svart meg på.

Vet ikke hvilke erfaringer du har, men jeg har faktisk fått veldig god hjelp fra Valnøtt. -Støtte også, for å si det slik..

Hjemme har det ALDRI vært snakk om å snakke sammen, eller vise forståelse.. Det er mye du ikke har fanget opp, som Valnøtt har.

Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra... nå.. han har truet og krenket meg gjennom mange år, når jeg har sluttet å svelge kameler, og krevd noe av ham..

Jeg kan ikke ramse opp igjen, men Valnøtt er den her inne jeg har fått flest råd av, og som faktisk vet hva hun snakker om.. synes jeg..

Vi lar det ligge nå.. Kommer ingen vei mer med dette her like vel.

[Gjest Valnøtt]

"Jeg får en del pepper over at jeg gir deg mine ekstrimistsvar og løsninger"

Nå var det jo faktisk du som ikke likte mitt svar til Sommerbris da og da kan du ikke vente annet enn at jeg også sier i fra om hva jeg ikke liker med ditt svar.

Vi er uenige. Verre er det ikke.

Det handler litt om språkbruk.

For en som har mistet halve venneflokken fordi de ikke trodde på meg da bruddet med eksmannen ble som det ble, gjør det faktisk vondt med en del av de vendingene du bruker i dine svar. Jeg kaller ikke deg en usympatisk drittkjerring som sannsynligvis kunne vært med og gjort det vanskeligere for voldsutsatte kvinner i din nærhet å komme ut av forholdet selvom jeg faktisk har tenkt at du ligner på en.

Men nå gjorde jeg det likevel - og med det beviser jeg vel kanskje at jeg er for følelsesmessig engasjert og akkurat så skrullete som du mener...

Anyway - jeg har forsøkt å gi de rådene jeg har ment at sommerbris kan ha nytte av - og har ikke så mange flere råd å komme med. Orker ikke heller - det gjør igrunnen litt vondere enn det som er bra fro meg.

[Gjest Valnøtt]

Jeg vet du også har fulgt trådene mine her inne.. og har svart meg..

Jeg forstår hva du skriver, og setter pris på at du også prøver å se dette fra min manns side.

Det er derimot ting jeg har skrevet og ikke skrevet her, som Valnøtt faktisk ha klart å fange opp og svart meg på.

Vet ikke hvilke erfaringer du har, men jeg har faktisk fått veldig god hjelp fra Valnøtt. -Støtte også, for å si det slik..

Hjemme har det ALDRI vært snakk om å snakke sammen, eller vise forståelse.. Det er mye du ikke har fanget opp, som Valnøtt har.

Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra... nå.. han har truet og krenket meg gjennom mange år, når jeg har sluttet å svelge kameler, og krevd noe av ham..

Jeg kan ikke ramse opp igjen, men Valnøtt er den her inne jeg har fått flest råd av, og som faktisk vet hva hun snakker om.. synes jeg..

Vi lar det ligge nå.. Kommer ingen vei mer med dette her like vel.

Hei, mor. Du treffer meg på [email protected] isteden :-)

[Gjest Wita]

Det handler litt om språkbruk.

For en som har mistet halve venneflokken fordi de ikke trodde på meg da bruddet med eksmannen ble som det ble, gjør det faktisk vondt med en del av de vendingene du bruker i dine svar. Jeg kaller ikke deg en usympatisk drittkjerring som sannsynligvis kunne vært med og gjort det vanskeligere for voldsutsatte kvinner i din nærhet å komme ut av forholdet selvom jeg faktisk har tenkt at du ligner på en.

Men nå gjorde jeg det likevel - og med det beviser jeg vel kanskje at jeg er for følelsesmessig engasjert og akkurat så skrullete som du mener...

Anyway - jeg har forsøkt å gi de rådene jeg har ment at sommerbris kan ha nytte av - og har ikke så mange flere råd å komme med. Orker ikke heller - det gjør igrunnen litt vondere enn det som er bra fro meg.

"Anyway - jeg har forsøkt å gi de rådene jeg har ment at sommerbris kan ha nytte av"

Det samme som jeg gjorde og resten av det du skriver tror jeg at jeg skal holde meg god til å kommentere.

[Gjest Wita]

Jeg vet du også har fulgt trådene mine her inne.. og har svart meg..

Jeg forstår hva du skriver, og setter pris på at du også prøver å se dette fra min manns side.

Det er derimot ting jeg har skrevet og ikke skrevet her, som Valnøtt faktisk ha klart å fange opp og svart meg på.

Vet ikke hvilke erfaringer du har, men jeg har faktisk fått veldig god hjelp fra Valnøtt. -Støtte også, for å si det slik..

Hjemme har det ALDRI vært snakk om å snakke sammen, eller vise forståelse.. Det er mye du ikke har fanget opp, som Valnøtt har.

Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra... nå.. han har truet og krenket meg gjennom mange år, når jeg har sluttet å svelge kameler, og krevd noe av ham..

Jeg kan ikke ramse opp igjen, men Valnøtt er den her inne jeg har fått flest råd av, og som faktisk vet hva hun snakker om.. synes jeg..

Vi lar det ligge nå.. Kommer ingen vei mer med dette her like vel.

"Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra"

Da står jeg ved det første svaret jeg ga deg.

[Sommerbris]

"Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra"

Da står jeg ved det første svaret jeg ga deg.

Svar og tolk som du ønsker. Uansett hvordan jeg prøver å formulere meg her inne, blir det jo lest og tolket av forskjellige mennesker med forskjellig oppfatning..

[Gjest Wita]

Svar og tolk som du ønsker. Uansett hvordan jeg prøver å formulere meg her inne, blir det jo lest og tolket av forskjellige mennesker med forskjellig oppfatning..

Det er bra du sier det:-) Man har jo bare det som står her og forholde seg til. Jeg har forstått deg slik at du har vært veldig usikker på om du skulle fortsette forholdet eller ikke og at du har vært frustrert over tausheten hans som ser ut til ikke å forandre seg.

Også i dette innlegget skriver du at du på sikt håper at det ordner seg og at du ønsker at ungene skal bo sammen med begge. Nå sier du at det ikke er slik og da skal jeg selvfølgelig forholde meg til det:-)

På bakgrunnen av det du skrev og som du har skrevet tildligere ga jeg det svaret jeg gjorde og som sagt det var ikke vondt ment. Jeg kunne kanskje ha utdypet mer for ikke å lage misforståelser. Var sikkert litt kjapp.

[mil1365380270]

"Når jeg skriver som jeg gjør i forhold til "ønske om at ting skal bedres", vet jeg at dette forholdet ikke kan bli helt bra"

Da står jeg ved det første svaret jeg ga deg.

Hei, Wita!

Dette du skrev:

"Om jeg var han, ville jeg ment at -også du- bedriver psykisk vold. Det kan jammen ikke være lett og være han heller."

stemmer kanskje. Kanskje. Men selv om det faktisk er sånn han opplever situasjonen, at han ikke har en plan bak, er det dessverre sånn at enkelte mennesker ikke evner å være gode for og mot andre, selv om de blir møtt med bare godvilje.

Dette er vanskelig å se og forstå før man har erfaring med det, og den som har blitt utsatt for sånne mennesker, føler de har en slags bevisbyrde. Det er tungt å ikke bli forstått, for redselen for å bli mistrodd er sterk.

Er nok ikke utakknemlighet eller at dine råd er dårlige, som er saken, men "den som har skoen på..." o.s.v..... :-)

[Gjest Valnøtt]

Det er bra du sier det:-) Man har jo bare det som står her og forholde seg til. Jeg har forstått deg slik at du har vært veldig usikker på om du skulle fortsette forholdet eller ikke og at du har vært frustrert over tausheten hans som ser ut til ikke å forandre seg.

Også i dette innlegget skriver du at du på sikt håper at det ordner seg og at du ønsker at ungene skal bo sammen med begge. Nå sier du at det ikke er slik og da skal jeg selvfølgelig forholde meg til det:-)

På bakgrunnen av det du skrev og som du har skrevet tildligere ga jeg det svaret jeg gjorde og som sagt det var ikke vondt ment. Jeg kunne kanskje ha utdypet mer for ikke å lage misforståelser. Var sikkert litt kjapp.

Det var det jeg ble sliten av i forsøket på å svare deg også - det at du på en måte krevde bevis for at det inntrykket jeg får av sommerbris' innlegg var riktig - hvis ikke hadde du rett dermed basta.

Jaja - venner igjen?

[Gjest Wita]

Hei, Wita!

Dette du skrev:

"Om jeg var han, ville jeg ment at -også du- bedriver psykisk vold. Det kan jammen ikke være lett og være han heller."

stemmer kanskje. Kanskje. Men selv om det faktisk er sånn han opplever situasjonen, at han ikke har en plan bak, er det dessverre sånn at enkelte mennesker ikke evner å være gode for og mot andre, selv om de blir møtt med bare godvilje.

Dette er vanskelig å se og forstå før man har erfaring med det, og den som har blitt utsatt for sånne mennesker, føler de har en slags bevisbyrde. Det er tungt å ikke bli forstått, for redselen for å bli mistrodd er sterk.

Er nok ikke utakknemlighet eller at dine råd er dårlige, som er saken, men "den som har skoen på..." o.s.v..... :-)

Ja, men som jeg skrev her et eller annet sted, så blir jo det meste av det man skriver her synsing:-)

Og jeg mener selvfølgelig ikke at Sommerbris -bevisst- har bedrevet psykisk terrorr, hvis noen har fått den forståelsen.

Det jeg mente var at mannen hennes kanskje også oppfatter det som psykisk terror det som foregår nå, akkurat som hun oppfatter det slik.

Det kan god være at mannen hennes er slem og ondskapsfull, men det kan også hende de rett og slett snakker så forskjellig språk eller ikke greier å sette seg inn i den andres følelser og reaksjonsmønster.

Han var blid og hyggelig i ei uke når han øynet håp om samtaleterapi.

Det at samtaleterapien ikke var ment å fungere slik han hadde trodd i ei hel uke, viser at det er store problemer med kommunikasjonen her.

[Gjest Wita]

Det var det jeg ble sliten av i forsøket på å svare deg også - det at du på en måte krevde bevis for at det inntrykket jeg får av sommerbris' innlegg var riktig - hvis ikke hadde du rett dermed basta.

Jaja - venner igjen?

Nå vet jeg ikke helt hva du mener, men det får være det samme.

Du vet, jeg hadde ikke tenkt å angripe deg for ditt svar til Sommerbris jeg, da det er naturlig at svarene og rådene man gir blir forskjellig.

Nå var det derimot du som angrep meg for mitt svar som jeg har sagt ikke var vondt ment, men som du oppfattet ufølsomt.

Når jeg selv synes jeg er ganske følsom, er det naturlig at du får svar på hva jeg reagerer med i ditt innlegg også:-) Jeg tror ikke det å hause opp situasjonen og snakke om drapsmuligeter vil løse noe mellom dem. Men det er meg.

Svaret mitt var kanskje i korteste laget. Noen ganger er jeg bare en kjapp tur innom og svaret blir deretter.

Det jeg mente med svaret mitt var å forsøke sette meg inn i hans hode også for å muligens hjelpe henne til å se hva som ødelegger og hvorfor han reagerer som han gjør. Jeg er nemlig av den oppfatning at man ikke klarer å løse noe, så lenge man bare gir ensidig støtte. Man må forsøke å sette seg inn i hodene til begge to og det er selvsagt ikke lett gjennom dol.

Da du videre snakket om at jeg er en slik type som vil gjøre det vanskeligere for voldsutsatte kvinner å bryte, fikk jeg nok. Da hadde du gått for langt og jeg gadd ikke kommentere.

Du får ta en prat med jente 31 på psykiatri om akkurat det, tror jeg.

Så lenge det handler om vold er svarene mine helt annerledes.

Selvsagt er vi venner:-)

[Gjest Valnøtt]

Nå vet jeg ikke helt hva du mener, men det får være det samme.

Du vet, jeg hadde ikke tenkt å angripe deg for ditt svar til Sommerbris jeg, da det er naturlig at svarene og rådene man gir blir forskjellig.

Nå var det derimot du som angrep meg for mitt svar som jeg har sagt ikke var vondt ment, men som du oppfattet ufølsomt.

Når jeg selv synes jeg er ganske følsom, er det naturlig at du får svar på hva jeg reagerer med i ditt innlegg også:-) Jeg tror ikke det å hause opp situasjonen og snakke om drapsmuligeter vil løse noe mellom dem. Men det er meg.

Svaret mitt var kanskje i korteste laget. Noen ganger er jeg bare en kjapp tur innom og svaret blir deretter.

Det jeg mente med svaret mitt var å forsøke sette meg inn i hans hode også for å muligens hjelpe henne til å se hva som ødelegger og hvorfor han reagerer som han gjør. Jeg er nemlig av den oppfatning at man ikke klarer å løse noe, så lenge man bare gir ensidig støtte. Man må forsøke å sette seg inn i hodene til begge to og det er selvsagt ikke lett gjennom dol.

Da du videre snakket om at jeg er en slik type som vil gjøre det vanskeligere for voldsutsatte kvinner å bryte, fikk jeg nok. Da hadde du gått for langt og jeg gadd ikke kommentere.

Du får ta en prat med jente 31 på psykiatri om akkurat det, tror jeg.

Så lenge det handler om vold er svarene mine helt annerledes.

Selvsagt er vi venner:-)

Som jeg også skrev - jeg tok det nok litt for personlig...

Men jeg synes at jeg kjenner igjen mye av sommerbris sine tanker - og ut fra det tror jeg ikke hun trenger hjelp til å se mannens side - det er nok bare den hun har sett ganske lenge og forsøkt å innrette seg etter.

I mange andre tråder hvor jeg synes det er en dame som klager over en mann hun overkjører, har jeg gitt dem råd om å ta seg sammen og tenke på at det er flere som skal tas hensyn til enn bare en selv.

Men altså ikke til sommerbris - jeg tror nok hun trenger å tenke litt mer på seg selv og litt mindre på mannen sin.

En av grunnene til at hun blir så fortvilet er der hvor han feks går rundt og er blid en ukes tid fordi de skal i samtaler og han mener at det er for å fortsette forholdet...

I sine tråder i ukesvis har sommerbris gitt uttrykk for sin fortvilelse over at mannen later som hun ikke har sagt at hun skal flytte. Han ignorerer det han ikke vil høre _selvom_ hun er krystallklar. Det er innmari skummel oppførsel synes jeg.

Og du har kanskje gått ut fra at når han later som han ikke har forstått så er det fordi _hun_ har vært uklar i sin kommunikasjon. Men hun har jo vært krystallklar - og han har bare holdt for ørene og sunget lalalalalalala for å ikke høre - for så etterpå å late som ikkenoe er blitt sagt - billedelig talt.

Jaja - nok om det. Vi er forskjellige alle sammen med ulike syn.

[Gjest Wita]

Som jeg også skrev - jeg tok det nok litt for personlig...

Men jeg synes at jeg kjenner igjen mye av sommerbris sine tanker - og ut fra det tror jeg ikke hun trenger hjelp til å se mannens side - det er nok bare den hun har sett ganske lenge og forsøkt å innrette seg etter.

I mange andre tråder hvor jeg synes det er en dame som klager over en mann hun overkjører, har jeg gitt dem råd om å ta seg sammen og tenke på at det er flere som skal tas hensyn til enn bare en selv.

Men altså ikke til sommerbris - jeg tror nok hun trenger å tenke litt mer på seg selv og litt mindre på mannen sin.

En av grunnene til at hun blir så fortvilet er der hvor han feks går rundt og er blid en ukes tid fordi de skal i samtaler og han mener at det er for å fortsette forholdet...

I sine tråder i ukesvis har sommerbris gitt uttrykk for sin fortvilelse over at mannen later som hun ikke har sagt at hun skal flytte. Han ignorerer det han ikke vil høre _selvom_ hun er krystallklar. Det er innmari skummel oppførsel synes jeg.

Og du har kanskje gått ut fra at når han later som han ikke har forstått så er det fordi _hun_ har vært uklar i sin kommunikasjon. Men hun har jo vært krystallklar - og han har bare holdt for ørene og sunget lalalalalalala for å ikke høre - for så etterpå å late som ikkenoe er blitt sagt - billedelig talt.

Jaja - nok om det. Vi er forskjellige alle sammen med ulike syn.

Ok, jeg ser at vi fremdeles sitter med forskjellige oppfatninger. Det du ser på som skummelt, ser jeg på som noe helt annet.

Men ja, nok om det:-)

[mil1365380270]

Ja, men som jeg skrev her et eller annet sted, så blir jo det meste av det man skriver her synsing:-)

Og jeg mener selvfølgelig ikke at Sommerbris -bevisst- har bedrevet psykisk terrorr, hvis noen har fått den forståelsen.

Det jeg mente var at mannen hennes kanskje også oppfatter det som psykisk terror det som foregår nå, akkurat som hun oppfatter det slik.

Det kan god være at mannen hennes er slem og ondskapsfull, men det kan også hende de rett og slett snakker så forskjellig språk eller ikke greier å sette seg inn i den andres følelser og reaksjonsmønster.

Han var blid og hyggelig i ei uke når han øynet håp om samtaleterapi.

Det at samtaleterapien ikke var ment å fungere slik han hadde trodd i ei hel uke, viser at det er store problemer med kommunikasjonen her.

Ja, det er jo helt utrolig vanskelig å gi råd, med så lite bakgrunnsinfo. Men det kan ha stor verdi å få innspill for det, for man tar til seg de rådene man kjenner treffer en.

Du går kanskje ut fra at hennes mann er som din mann. På meg virker det som sommerbris har en helt annen virkelighet å forholde seg til. Enkelte evner ikke (eller vil ikke, hva vet jeg), virke positivt i samspill med andre mennesker. Samme hvor mye man gir, vil de bare ta og kreve.

At han var blid og hyggelig en uke, kan være hans måte å manipulere henne tilbake, trenger ikke være noe uskyldig og snilt over det i det hele tatt. Trenger ikke være ondskapsfullt ment fra han heller. Mulig han ikke klarer handle annerledes. Uavhengig av grunn, virker det nedbrytende på den andre, må man ut av situasjonen. Man kan prøve og prøve å forstå, endre den andre er likevel umulig, hvis denne ikke kan eller vil.

Jeg tilskriver sommerbris tillitten og evnen til å se hva som er umulig å forandre/leve med nå, etter mange år sammen med denne personen.