Hvorfor klarer jeg ikke glemme..

[Gjest sliten av å tenke på han]

Mens forholdet jeg var i gikk dårlig forelsket jeg meg i en annen. Vi hadde en kort, men heftig affære, som endte med at han sa at det aldri ville fungere mellom oss i lengden. Dette er et halvt år siden, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på det vi hadde. Jeg gikk for en måneds tid ut av forholdet jeg var i, det var en lang og grusom prosess, og jeg såret han forferdelig. Jeg fortalte ikke om mitt sidesprang, ettersom det hadde vært over en stund.

Uansett, jeg flyttet til et nytt sted for å finne ut av meg selv og mine følelser. Jeg savner nå min ekssamboer forferdelig, og jeg klarer fortsatt ikke å la være å tenke på han jeg var utro med. Utroskapet var ikkee fysisk, kun mentalt og vi snakket mye om å være fysiske, men kom aldri så langt før han endte det. Men for meg var det like fullt ut et utroskap.

Jeg kunne av hele mitt hjerte ønske jeg kunne gå tilbake til min tidligere samboer og få et sunt forhold med han, han er en kjempeflott mann, men jeg bør vel stå for mine valg.

Mitt største problem er at jeg ikke får min forelskelse ut av hodet. Jeg tenker på han og har forferdelig kjærlighetssorg hele tiden. Det har som sagt vart i 6 måneder, 5 måneder lenger enn selve forholdet varte. Jeg er helt rådvill, aner ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Har fortsatt sporadisk kontakt med han gjennom felles venner, men han oppfører seg som om ingenting har skjedd mellom oss, og som om vi knapt kjenner hverandre, selv om vi vel vet mer om hverandre enn noen andre gjør.. Han nekter plent å snakke om det som skjedde mellom oss, det er så frustrerende.

[pekkaline]

Vanskelig å svare på hvorfor du ikke kan glemme. Jeg tror kanskje det kan ha noe med at du likte følelsen det skapte, mere enn at du var/er forelsket. Nå sier du at du både savner han og din eks samboer. Du har trukket deg ut av forholdet og bør heller se fremover uten dem. Nå kommer det en sommer, bruk den for alt den er verdt til å skape deg noe nytt. Fremtiden er viktigere enn fortiden.

[Gjest sliten av å tenke på han]

Vanskelig å svare på hvorfor du ikke kan glemme. Jeg tror kanskje det kan ha noe med at du likte følelsen det skapte, mere enn at du var/er forelsket. Nå sier du at du både savner han og din eks samboer. Du har trukket deg ut av forholdet og bør heller se fremover uten dem. Nå kommer det en sommer, bruk den for alt den er verdt til å skape deg noe nytt. Fremtiden er viktigere enn fortiden.

Takk for svar, jeg tror du har rett, men det er veldig vanskelig å se fremover egentlig. Mulig det er fordi jeg har sporadisk kontakt med min store forelskelse.. jeg tenker på at jeg burde konfrontere han skikkelig og heller miste han som venn enn at det skal gå rundt og plage meg dag ut og dag inn. Vennskapet vi har akkurat nå er ikke verd spesielt mye uansett, det er veldig overfladisk, så er kanskje ikke så farlig å miste.

[pekkaline]

Takk for svar, jeg tror du har rett, men det er veldig vanskelig å se fremover egentlig. Mulig det er fordi jeg har sporadisk kontakt med min store forelskelse.. jeg tenker på at jeg burde konfrontere han skikkelig og heller miste han som venn enn at det skal gå rundt og plage meg dag ut og dag inn. Vennskapet vi har akkurat nå er ikke verd spesielt mye uansett, det er veldig overfladisk, så er kanskje ikke så farlig å miste.

Enig med deg, ta en skikkelig prat med han og kanskje få det overstått for godt.

[lei mann]

Synes du skal gjøre som du selv foreslår, konfrontere ham skikkelig og heller risikere å miste han som venn. Jeg brøt et forhold jeg var i pga sterk depresjon, hadde nok med meg selv. Startet med terapi og ble raskt bedre. Savnet eksen men hun hadde fått seg ny type, tok likevel en skikkelig prat med henne og sa jeg ville ha henne tilbake. Hun sa hun var usikker. Jeg sa jeg skulle da la henne være i fred og skulle la meg være i fred. Hun gjorde ikke hva hun lovet, hun ringte meg støtt og stadig, jeg tok en ny seriøs samtale, hun sa at hun likte den nye typen men savnet meg veldig... Da forstod jeg at dette bare var tull og forlangte null kontakt, beste for henne og det beste for meg. Var på en måte fint og slippe å gå med håpet, bedre å komme seg videre, tenke på fremtiden ikke på hva som har vært. Lykke til

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Enig med deg, ta en skikkelig prat med han og kanskje få det overstått for godt.

Jeg har prøvd å få han til å snakke, men han nekter plent. Han svarer ikke på tlf eller sms og når vi er i samme rom og alene så forlater han rommet og sørger for at det alltid er andre folk tilstede. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

[pekkaline]

Jeg har prøvd å få han til å snakke, men han nekter plent. Han svarer ikke på tlf eller sms og når vi er i samme rom og alene så forlater han rommet og sørger for at det alltid er andre folk tilstede. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Dette er ikke helt enkelt, jeg forstår det... Men kommer ikke sinnet eller irritasjonen din frem når han gjør slikt? Prøv å se hva han faktisk gjør, en slik mann vil du ikke ha. Sorry, jeg prøver bare å la deg se med øyene også, ikke bare hjertet, og jeg mener ikke noe vondt med det.

Hva om nå dere var et par, en eller annen gang kommer en konflikt som det oftest gjør i alle forhold, ville du da likt at han bare snudde ryggen til problemet og ikke orket å gjøre noe med det? Det er ikke sikkert han ville vært slik, men vi ser tegninga? Se på måten han unngår deg på, og at han ikke svarer deg på mobil. Han virker ikke være spesielt opptatt av deg, og hadde dette vært deg (du var han) da tror jeg du ser en annen side?

Jeg er ganske sikker på at du kan finne en bedre mann enn ham, selv om det er vrient å se det selv nå. Jeg vet ikke hva mere jeg kan si, men bare skriv om du vil prate

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Dette er ikke helt enkelt, jeg forstår det... Men kommer ikke sinnet eller irritasjonen din frem når han gjør slikt? Prøv å se hva han faktisk gjør, en slik mann vil du ikke ha. Sorry, jeg prøver bare å la deg se med øyene også, ikke bare hjertet, og jeg mener ikke noe vondt med det.

Hva om nå dere var et par, en eller annen gang kommer en konflikt som det oftest gjør i alle forhold, ville du da likt at han bare snudde ryggen til problemet og ikke orket å gjøre noe med det? Det er ikke sikkert han ville vært slik, men vi ser tegninga? Se på måten han unngår deg på, og at han ikke svarer deg på mobil. Han virker ikke være spesielt opptatt av deg, og hadde dette vært deg (du var han) da tror jeg du ser en annen side?

Jeg er ganske sikker på at du kan finne en bedre mann enn ham, selv om det er vrient å se det selv nå. Jeg vet ikke hva mere jeg kan si, men bare skriv om du vil prate

Jo, fornuften min ser dette, og jeg blir helt klart irritert når jeg ser hvordan han oppfører seg. Men så husker hjertet på hvordan han var før, både som venn og som noe mer.. og da fylles hodet mitt av fortiden.

Innerst inne vet jeg nok at jeg fortjener bedre enn han, men ettersom jeg også vet hvor god og koselig han kan være når han ikke stenger meg ute så ja.. Jeg klarer liksom ikke åpne øynene for noen andre så lenge han der eier hjertet mitt på den måten han gjør. Dette er også litt av grunnen til at jeg prøver å få han til å si hva som egentlig er problemet, få et konkret ja eller nei, slik at jeg kan komme meg videre.

[pekkaline]

Jo, fornuften min ser dette, og jeg blir helt klart irritert når jeg ser hvordan han oppfører seg. Men så husker hjertet på hvordan han var før, både som venn og som noe mer.. og da fylles hodet mitt av fortiden.

Innerst inne vet jeg nok at jeg fortjener bedre enn han, men ettersom jeg også vet hvor god og koselig han kan være når han ikke stenger meg ute så ja.. Jeg klarer liksom ikke åpne øynene for noen andre så lenge han der eier hjertet mitt på den måten han gjør. Dette er også litt av grunnen til at jeg prøver å få han til å si hva som egentlig er problemet, få et konkret ja eller nei, slik at jeg kan komme meg videre.

Jeg synes at du kan skrive en melding til han om at dette er uholdbart, at dere i det minste må få tilbake venne-tonen igjen. Håper virkelig du får en respons på noe slik at du kan få det bedre.

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Jeg synes at du kan skrive en melding til han om at dette er uholdbart, at dere i det minste må få tilbake venne-tonen igjen. Håper virkelig du får en respons på noe slik at du kan få det bedre.

Takktakk, vi har vel en nogenlunde vennetone. Men veldig overfladisk. Og jeg tror jeg blir knust om han finner seg en ny. Men på en måte ville kanskje det vært det beste, da hadde jeg iallefall visst at dette er umulig.