Hvorfor nekter han å snakke med meg?

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

For en stund siden innledet jeg et forhold til min beste venn. Vi snakket alltid åpent om alt, og vi var sjelefrender. Etter et kort og heftig forhold gjorde han det slutt fordi vi bodde for langt unna hverandre. Vennskapet ble veldig anstrengt og overfladisk, og han visste at jeg fortsatt ville ha et forhold med han. Nå har det gått en stund og vi bor på samme sted, men nå nekter han å snakke med meg om hva vi hadde og hva som har skjedd mellom oss etter at han slo opp. Ingen av oss er i forhold, og jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil gi oss en sjanse til, eller iallefall snakke med meg, så jeg får klarhet i ting.

[Gjest Näckrosa]

Jeg er kvinne selv, og har lurt på dette mange ganger selv, hvorfor det ofte blir slik.. Hører jo om flere tilfeller av det samme og har opplevd det selv også.

Jeg aner ikke hvorfor menn ofte blir slik. Mitt råd til deg, uansett hvor vondt og vanskelig det er, er å kutte ham litt ut. Vær litt likegyldig ovenfor ham.. Det hender de kommer tilbake da, i allefall som venner )

Lykke til!

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Jeg er kvinne selv, og har lurt på dette mange ganger selv, hvorfor det ofte blir slik.. Hører jo om flere tilfeller av det samme og har opplevd det selv også.

Jeg aner ikke hvorfor menn ofte blir slik. Mitt råd til deg, uansett hvor vondt og vanskelig det er, er å kutte ham litt ut. Vær litt likegyldig ovenfor ham.. Det hender de kommer tilbake da, i allefall som venner )

Lykke til!

Takk for svar. Har egentlig kuttet han litt ut, eller prøvd, men det er så vanskelig. Tenker på han hele tida uansett om vi har kontakt eller ikke. Og jeg forstår bare ikke. Iallefall ikke nå som årsaken til at han ville gjøre det slutt, ikke eksisterer lenger. Greit nok om han løy om hva som var grunnen, men da burde han iallefall ha respekt nok til å fortelle meg det nå, istedenfor at jeg skal gå rundt og spekulere i hva som skjer?

[Gjest Näckrosa]

Takk for svar. Har egentlig kuttet han litt ut, eller prøvd, men det er så vanskelig. Tenker på han hele tida uansett om vi har kontakt eller ikke. Og jeg forstår bare ikke. Iallefall ikke nå som årsaken til at han ville gjøre det slutt, ikke eksisterer lenger. Greit nok om han løy om hva som var grunnen, men da burde han iallefall ha respekt nok til å fortelle meg det nå, istedenfor at jeg skal gå rundt og spekulere i hva som skjer?

Du skjønner det.. menn har ikke de samme talegavene som oss bestandig.. for en mann er det lettere å unngå å snakke.. for meg virker det som om menn liker at tin ties ihjel, for da kan det jo hende de blir borte )

Hans måte å være på kan jo være et tegn på anger/usikkerhet hos ham også..

Bare la alt bero, du, selv om han er i hodet ditt hele tiden (vet så veldig godt hva du mener.. ).. Det kan hende han kommer tilbake når du gir blaffen.

Innse tingene slik de er, og ikke bruk mere tid på ham.. prøv i allefall ))

[Gjest XX22]

Du skjønner det.. menn har ikke de samme talegavene som oss bestandig.. for en mann er det lettere å unngå å snakke.. for meg virker det som om menn liker at tin ties ihjel, for da kan det jo hende de blir borte )

Hans måte å være på kan jo være et tegn på anger/usikkerhet hos ham også..

Bare la alt bero, du, selv om han er i hodet ditt hele tiden (vet så veldig godt hva du mener.. ).. Det kan hende han kommer tilbake når du gir blaffen.

Innse tingene slik de er, og ikke bruk mere tid på ham.. prøv i allefall ))

shit.. jeg tror jeg er en mann i hodet. ;-)

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Du skjønner det.. menn har ikke de samme talegavene som oss bestandig.. for en mann er det lettere å unngå å snakke.. for meg virker det som om menn liker at tin ties ihjel, for da kan det jo hende de blir borte )

Hans måte å være på kan jo være et tegn på anger/usikkerhet hos ham også..

Bare la alt bero, du, selv om han er i hodet ditt hele tiden (vet så veldig godt hva du mener.. ).. Det kan hende han kommer tilbake når du gir blaffen.

Innse tingene slik de er, og ikke bruk mere tid på ham.. prøv i allefall ))

Takk, jeg prøver, men er så frustrerende. Jeg mener at dersom han syns det er plagsomt at jeg må snakke om det som skjedde så burde han gi meg beskjed om at han ikke er interessert selv om vi bor på samme sted nå, så kan jeg liksom komme meg videre.. men når han ikke vil svare så blir det vanskelig. Syns han burde unne meg å komme meg videre også, ettersom vi tross alt var veldig gode venner før. Kan ikke forstå at han bare gir blanke i hvordan jeg har det.

[Gjest Näckrosa]

Takk, jeg prøver, men er så frustrerende. Jeg mener at dersom han syns det er plagsomt at jeg må snakke om det som skjedde så burde han gi meg beskjed om at han ikke er interessert selv om vi bor på samme sted nå, så kan jeg liksom komme meg videre.. men når han ikke vil svare så blir det vanskelig. Syns han burde unne meg å komme meg videre også, ettersom vi tross alt var veldig gode venner før. Kan ikke forstå at han bare gir blanke i hvordan jeg har det.

Det er nok ofte sånn.. Kvinner er sårbare og legger gjerne mer følelser i enn det mennene gjør... Derfor forstår ikke mange menn at vi ønsker å snakke om det..

Skjedde det samme med meg en gang.. Vi gikk litt for langt (en venn og jeg).. Etterpå ble han litt tilbakeholden.. Dette gjorde meg selvfølgelig usikker. Da jeg tok opp temaet ang. den kvelden sier han bare " Er det noe å snakke om, synes du?" Da jeg tenkte meg om var det vel egentlig ikke det.. Det hadde skjedd, uansett om vi snakket om det eller ei. .-Og jeg kom over det....

Går nok bra, ser du, og så er du jo en erfaring rikere )

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Det er nok ofte sånn.. Kvinner er sårbare og legger gjerne mer følelser i enn det mennene gjør... Derfor forstår ikke mange menn at vi ønsker å snakke om det..

Skjedde det samme med meg en gang.. Vi gikk litt for langt (en venn og jeg).. Etterpå ble han litt tilbakeholden.. Dette gjorde meg selvfølgelig usikker. Da jeg tok opp temaet ang. den kvelden sier han bare " Er det noe å snakke om, synes du?" Da jeg tenkte meg om var det vel egentlig ikke det.. Det hadde skjedd, uansett om vi snakket om det eller ei. .-Og jeg kom over det....

Går nok bra, ser du, og så er du jo en erfaring rikere )

Takk igjen, er fint å se at andre har kommet seg videre etter slike ting. Jeg håper jeg også klarer det etterhvert. Driver og konfronterer han med det nå, men det er vanskelig. Han snakker med meg kun når det er andre tilstede. Når vi er alene sier han at han ikke vil snakke om det og går.

Da det skjedde med deg, tok det lang tid før du klarte å glemme hele greia? Og var det mye følelser inne i bildet? For oss var det veldig mye følelser fra begge sider, dersom han ikke løy meg rett i ansiktet da. Er akkurat det der med at vi trodde og snakket mye om at vi var hverandres "the one" som får meg til å kjempe så hardt for å ikke miste dette.. Selv om det vel kanskje allerede er tapt for lenge siden.

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

shit.. jeg tror jeg er en mann i hodet. ;-)

Da kan du kanskje hjelpe meg å forstå hva det betyr at han er på den måten mot meg. Er det fordi han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre, selv om han sier han ikke har noe imot meg..?

[Gjest XX22]

Da kan du kanskje hjelpe meg å forstå hva det betyr at han er på den måten mot meg. Er det fordi han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre, selv om han sier han ikke har noe imot meg..?

Vel..

Jeg har vel en tendens til å holde kjeft isteden for å ta en konfrontasjon/samtale når jeg vet at den andre sannsynligvis kommer til å bli såret av det jeg kommer til å si..

Feigt, ja.

Håper at ting bare skal renne ut i sanden liksom.. Evt at den andre blir lei og ber meg seile min egen sjø..

Så kan vel ikke akkurat si at jeg tolker det som et positivt tegn..

Sorry.

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Vel..

Jeg har vel en tendens til å holde kjeft isteden for å ta en konfrontasjon/samtale når jeg vet at den andre sannsynligvis kommer til å bli såret av det jeg kommer til å si..

Feigt, ja.

Håper at ting bare skal renne ut i sanden liksom.. Evt at den andre blir lei og ber meg seile min egen sjø..

Så kan vel ikke akkurat si at jeg tolker det som et positivt tegn..

Sorry.

Ok, takk. Var egentlig det jeg trodde. Jeg har vel tidligere vært litt av denne typen selv også, men dette er første gang jeg har vært på denne siden av problemstillingen for å si det sånn.

[Gjest Näckrosa]

Takk igjen, er fint å se at andre har kommet seg videre etter slike ting. Jeg håper jeg også klarer det etterhvert. Driver og konfronterer han med det nå, men det er vanskelig. Han snakker med meg kun når det er andre tilstede. Når vi er alene sier han at han ikke vil snakke om det og går.

Da det skjedde med deg, tok det lang tid før du klarte å glemme hele greia? Og var det mye følelser inne i bildet? For oss var det veldig mye følelser fra begge sider, dersom han ikke løy meg rett i ansiktet da. Er akkurat det der med at vi trodde og snakket mye om at vi var hverandres "the one" som får meg til å kjempe så hardt for å ikke miste dette.. Selv om det vel kanskje allerede er tapt for lenge siden.

La ham gå, tenker jeg.. Hvis det er ment å bli dere to, så kommer han tilbake.. Kan hende det er andre ting som plager ham også, som gjør at han ikke orker å forholde seg til deg og deres nå.

Nei, ikke nevn dette mer. Gråt og sørg over tapt kjærlighet og brukte følelser... Kan hende han kommer tilbake når du gir blaffen..

Jeg har ikke glemt ennå, men sånn er livet.. Det går videre.. Jeg ser denne personen nesten hver dag, så det er vel det som gjør at det henger i )

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

La ham gå, tenker jeg.. Hvis det er ment å bli dere to, så kommer han tilbake.. Kan hende det er andre ting som plager ham også, som gjør at han ikke orker å forholde seg til deg og deres nå.

Nei, ikke nevn dette mer. Gråt og sørg over tapt kjærlighet og brukte følelser... Kan hende han kommer tilbake når du gir blaffen..

Jeg har ikke glemt ennå, men sånn er livet.. Det går videre.. Jeg ser denne personen nesten hver dag, så det er vel det som gjør at det henger i )

Ja, tror det er verre når man må omgåes daglig. Det er sånn for meg også, men nå har jeg endelig bestemt meg for at nok er nok. Har sendt han melding med at jeg vil ha et svar, om han svarer nei eller ikke svarer bryter jeg all kontakt og går videre.

[Gjest Näckrosa]

Ja, tror det er verre når man må omgåes daglig. Det er sånn for meg også, men nå har jeg endelig bestemt meg for at nok er nok. Har sendt han melding med at jeg vil ha et svar, om han svarer nei eller ikke svarer bryter jeg all kontakt og går videre.

Du.. ikke fortell ham hva du har tenkt til å gjøre hvis han ikke... sånn og sånn )

Da har jo han overtaket, uansett da jo.

Ignorer ham isteden for.. Vær høfflig.. Hils på ham når du treffer ham.

Snakk gjerne med ham, men la ham ta initiativet til det.. Men vær da så kort du kan, uten å virker furten, sur, eller liknende. Oppfør deg som du gjør til en hvilken som helst annen person, du ikke ønsker å ha altfor nær innpå deg..

Ikke send meldinger og ikke utlever deg, dine følelser og ditt liv.

Lett for meg å si, som forbanner meg selv hele tiden fordi det er så lett å gjøre nettopp det )

Lykke Til!!

[Gjest ikke signatur akkurat nå]

Du.. ikke fortell ham hva du har tenkt til å gjøre hvis han ikke... sånn og sånn )

Da har jo han overtaket, uansett da jo.

Ignorer ham isteden for.. Vær høfflig.. Hils på ham når du treffer ham.

Snakk gjerne med ham, men la ham ta initiativet til det.. Men vær da så kort du kan, uten å virker furten, sur, eller liknende. Oppfør deg som du gjør til en hvilken som helst annen person, du ikke ønsker å ha altfor nær innpå deg..

Ikke send meldinger og ikke utlever deg, dine følelser og ditt liv.

Lett for meg å si, som forbanner meg selv hele tiden fordi det er så lett å gjøre nettopp det )

Lykke Til!!

Takk igjen, du har vært veldig bra støtte for meg her. Setter veldig stor pris på det.