Regler for 'dating'?

[Gjest en sånn jente vil jeg ikke være nei]

Begynte å date en fyr for et par mnd siden. Tross i at jeg er nysingel fra langt forhold og sa klart fra at jeg ikke var interessert i noe seriøst forhold. Likevel utviklet det seg raskt til å bli noe mer, men vi hadde aldri 'praten' for å definere oss som et par eller noe slikt. Selv om folk rundt oss nok så på oss som mer eller mindre sammen ut fra oppførselen vår.

I det siste har jeg følt at dette ikke går så bra.. At han er mer seriøs enn meg etc. Har likevel utsatt 'praten' fordi jeg heller ikke har hatt lyst å miste han..

I helga klarte jeg å gjøre det store, tok med hans værste 'uvenn' hjem.. Ingenting hendte bortsett fra litt klining (jeg sov fullt påkledt). Tenkte at det beste er å være ærlig, så fortalte hva som hadde skjedd.. Det ble ikke tatt spesielt godt i mot, og nå vil han ikke snakke med meg. Sier at det er nok at jeg lot han bli med hjem i det hele tatt, at det er ingenting jeg kan si eller gjøre som kan endre det som har skjedd. That's it, og at vi burde bare gå videre og late som om det aldri var noe mellom oss.

Jeg føler meg som verdens største drittsekk, som om jeg har vært utro, selv om vi ikke har blitt enige om at vi er sammen eller noe, og ingenting 'seksuelt' skjedde..

Har aldri gjort noe sånt før, og kan virkelig ikke tilgi meg selv for å behandle noen så dårlig/ såre noen så fælt.

Er dette utroskap?

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare ventilere litt kanskje..

Tror jeg skal holde meg unna alkohol og menn en god stund framover..

[Lillemus]

Tja... Selv om dere ikke er kjærester så var dere tydeligvis på vei til å bli det etter hans mening. Hva hadde du følt om han hadde tatt med en annen kvinne hjem da?

[Gjest så da er jeg visst sånn da]

Tja... Selv om dere ikke er kjærester så var dere tydeligvis på vei til å bli det etter hans mening. Hva hadde du følt om han hadde tatt med en annen kvinne hjem da?

Jeg hadde vel ikke syns at det var så kult akkurat.. Men likevel så visste jeg vel ikke akkurat hvor han stod før det her skjedde.

Han var tydeligvis mer involvert enn jeg hadde trodd i det hele tatt.. Han sa jo også i begynnelsen at han ikke ville ha noe forhold, at han aldri hadde hatt noe forhold lenger enn et par måneder tidligere, og at han ikke er så god til det..

Og om han skulle ha tatt med en dame hjem så hadde jeg vel tatt det som et tegn på hvor 'forholdet' vårt stod.. Jeg vet ikke.

Føler meg uansett som dritt. Ikke mest kanskje fordi jeg mister han - eller, jo, fordi jeg mister han som venn.. Men fordi jeg har behandlet han skikkelig dårlig.

Men jeg tror egentlig hovedgrunnen til at han reagerer så sterkt er på grunn av HVEM det var..

(Og det viste seg at han er en akkurat så stor idiot som jeg hadde blitt fortalt på forhånd.)

Problemet mitt er vel mest at jeg ikke har noen følelser lenger..

Er helt nummen etter det forrige forholdet mitt. Men så er han her så perfekt at jeg skulle ønske,ønske,ønske at jeg var helt superforelska i han. Men det er jeg tydeligvis ikke siden jeg kan finne på å gjøre noe slikt, uansett hvor full jeg var..

Det gjør det vel heller ikke bedre at på grunn av at den forrige kjæresten min var voldelig så skyr jeg konflikter som pesten og når det er min tur 'å snakke for meg' så stivner jeg helt og får ikke sagt stort mer enn et lite unnskyld.

[Spirello]

Hvorfor sa du det i det hele tatt? Så lenge dere ikke er sammen så trengte du ikke å såre han sånn da.. Du burde heller bare sagt du ville tatt det litt roligere, eller sagt det ikke fungerte. vært ærlig.. Ikke alt man trenger å vite, du hadde ikke plikt til å si det. Men men.. Tiden leger alle sår. Så han kommer nok over det.

[Gjest sånnsånn]

Hvorfor sa du det i det hele tatt? Så lenge dere ikke er sammen så trengte du ikke å såre han sånn da.. Du burde heller bare sagt du ville tatt det litt roligere, eller sagt det ikke fungerte. vært ærlig.. Ikke alt man trenger å vite, du hadde ikke plikt til å si det. Men men.. Tiden leger alle sår. Så han kommer nok over det.

Fordi jeg var redd for at han andre skulle finne på å fortelle det bare for å være jævlig.. I og med at han er en drittsekk som gjerne vil såre nr 1 mest mulig.

De var gode kompiser tidligere, men det har altså skjært seg helt..

Så det værste er vel nettopp at det var akkurat han..

Og jeg har vel fått en skikkelig lærepenge, har aldri hatt dårligere samvittighet tror jeg.

[Gjest sånnsånn]

Fordi jeg var redd for at han andre skulle finne på å fortelle det bare for å være jævlig.. I og med at han er en drittsekk som gjerne vil såre nr 1 mest mulig.

De var gode kompiser tidligere, men det har altså skjært seg helt..

Så det værste er vel nettopp at det var akkurat han..

Og jeg har vel fått en skikkelig lærepenge, har aldri hatt dårligere samvittighet tror jeg.

Frustrasjon.

Jeg angrer sååååååå.

Jeg er håpløs.

[mrxx]

Dette er ikke utroskap, men det er vel på grensen, selv om dere ikke hadde et skikkelig forhold.

Når man er sånn halvt på, så er det jo ikke riktig å ta andre med seg hjem. Men det er nok ikke det verste i dette tilfelle, men hvem det var du tok med hjem. Det mener jeg var skikkelig dårlig gjort og ikke minst dumt.

Jeg skjønner reaksjonen hans veldig godt. Det er i alle fall veldig bra at det ikke skjedde noe mer enn det som skjedde, selv i hans øyne er det ille nok.

Jeg er ikke sjalu av meg, men hadde du gjort dette mot meg med en såkaldt "fiende" hadde jeg trukket meg unna og ikke ville hatt noe mer med deg å gjøre.

Selv om det ikke var noe skikkelig fohold hadde jeg likevel forventet at du ryddet opp med meg først.

Dette ligger litt i grenseområdet, men jeg tror at jeg hadde reagert slik, tror at jeg hadde blitt skuffet.

[Gjest sånnsånn]

Dette er ikke utroskap, men det er vel på grensen, selv om dere ikke hadde et skikkelig forhold.

Når man er sånn halvt på, så er det jo ikke riktig å ta andre med seg hjem. Men det er nok ikke det verste i dette tilfelle, men hvem det var du tok med hjem. Det mener jeg var skikkelig dårlig gjort og ikke minst dumt.

Jeg skjønner reaksjonen hans veldig godt. Det er i alle fall veldig bra at det ikke skjedde noe mer enn det som skjedde, selv i hans øyne er det ille nok.

Jeg er ikke sjalu av meg, men hadde du gjort dette mot meg med en såkaldt "fiende" hadde jeg trukket meg unna og ikke ville hatt noe mer med deg å gjøre.

Selv om det ikke var noe skikkelig fohold hadde jeg likevel forventet at du ryddet opp med meg først.

Dette ligger litt i grenseområdet, men jeg tror at jeg hadde reagert slik, tror at jeg hadde blitt skuffet.

Ja.

Jeg er enig i alt du sier. Det er faktisk ikke typisk meg i det hele tatt. Tro det eller ei..

Men det gjør det vel ikke noe bedre..

Har fått en lærepenge som jeg nok ikke kommer til å glemme.

Er bare så inderlig flau. Skammer meg, gjør jeg.

[mrxx]

Ja.

Jeg er enig i alt du sier. Det er faktisk ikke typisk meg i det hele tatt. Tro det eller ei..

Men det gjør det vel ikke noe bedre..

Har fått en lærepenge som jeg nok ikke kommer til å glemme.

Er bare så inderlig flau. Skammer meg, gjør jeg.

Men får du tatt en skikkelig prat med han da? Det bør hjelpe for dere begge om ikke annet. Jeg synes det er greit å snakke om ting og få det bak meg.

[Gjest sånnsånn]

Men får du tatt en skikkelig prat med han da? Det bør hjelpe for dere begge om ikke annet. Jeg synes det er greit å snakke om ting og få det bak meg.

Han er fast bestemt på at han ikke vil få noe ut av å høre på hva jeg har å si. Det kan ikke endre på noe uansett. Jeg prøvde å oppsøke han tidligere idag, men da viste han meg bare døren..

Jeg har ikke verdens beste talegaver når jeg blir 'opprørt', særlig når det ikke går på norsk.. Er redd for hans reaksjoner i konfliktsituasjoner, kommer vel av dårlig erfaring med andre. Hører til historien at min ex var voldelig og at det fortsatt er ganske ferskt. Jeg skulle nok aldri innledet noe med noen enn så lenge, siden jeg knapt vet opp eller ned på meg selv for tiden.

Så en evt samtale blir ikke med mål om at han skal ta meg tilbake, men heller en real unnskyldning. Mulig han syns det også er meningsløst.. Men jeg kommer nok til å gjøre et forsøk likevel. Kanskje jeg skal satse på skriftlig form denne gangen.. Så får han selv bestemme om han vil brenne det før eller etter han har lest det..

[mrxx]

Han er fast bestemt på at han ikke vil få noe ut av å høre på hva jeg har å si. Det kan ikke endre på noe uansett. Jeg prøvde å oppsøke han tidligere idag, men da viste han meg bare døren..

Jeg har ikke verdens beste talegaver når jeg blir 'opprørt', særlig når det ikke går på norsk.. Er redd for hans reaksjoner i konfliktsituasjoner, kommer vel av dårlig erfaring med andre. Hører til historien at min ex var voldelig og at det fortsatt er ganske ferskt. Jeg skulle nok aldri innledet noe med noen enn så lenge, siden jeg knapt vet opp eller ned på meg selv for tiden.

Så en evt samtale blir ikke med mål om at han skal ta meg tilbake, men heller en real unnskyldning. Mulig han syns det også er meningsløst.. Men jeg kommer nok til å gjøre et forsøk likevel. Kanskje jeg skal satse på skriftlig form denne gangen.. Så får han selv bestemme om han vil brenne det før eller etter han har lest det..

Er enig i at det er viktig å si hva som skjedde og be om unnskyldning, selv om han ikke tar deg tilbake så vil han kanskje få et mer riktig bilde av deg og lettere kunne leve med dette.

Men jeg er redd for at du ikke vil få noen reaksjon fra han selv om du skriver et brev, men da får du i alle fall sagt ditt og kan lettere legge dette bak deg.

Faren er veldig stor for at det ikke blir noe mer mellom dere dessverre.

[Gjest sånnsånn]

Er enig i at det er viktig å si hva som skjedde og be om unnskyldning, selv om han ikke tar deg tilbake så vil han kanskje få et mer riktig bilde av deg og lettere kunne leve med dette.

Men jeg er redd for at du ikke vil få noen reaksjon fra han selv om du skriver et brev, men da får du i alle fall sagt ditt og kan lettere legge dette bak deg.

Faren er veldig stor for at det ikke blir noe mer mellom dere dessverre.

Ja, det er vel nesten helt sikkert skulle man tro.

Og om det så skulle kunne bli noe mer så er det ikke akkurat det beste utgangspunktet for et forhold.

Han fortjener så mye bedre, og det er han vel ganske klar over selv også. Tåpelig at man ikke ser hva man (nesten) har før man ikke har det lenger.

Tusen takk for svar uansett, lett å føle seg litt ensom og fortapt på sånne kvelder i det store utland..

Du får ha en god natt.