Å be om unnskyldning...

[Gjest sånnsånn]

Hvordan be om unnskyldning til en som ikke en gang vil se deg?

Skjønner at noen kanskje trenger litt tid før de orker å høre på en unnskyldning i det hele tatt.. Og skjønner også at det ikke er sikkert at unnskyldningen blir 'godtatt'..

Noen gode råd til hvordan be om unnskyldning om noe som egentlig ikke finnes noen unnskyldning for?

[Gjest Aimabel]

Vanskelig å gi et råd på så generelt grunnlag. hva gjelder saken?

[Gjest sånnsånn]

Vanskelig å gi et råd på så generelt grunnlag. hva gjelder saken?

Les innlegget på samme side som har tittel -Regler for 'dating'.

Takk om du orker :-)

[Gjest Allviva]

Leste innlegget ditt fra tidligere og skjønner godt at han er såret. Du var utro i den forstand at du handlet sterkt illojalt mot ham både som din kjæreste og som din venn. Tenk om du hadde ei som virkelig hatet deg og som hadde gjort livet vanskelig for deg og du valgte å fortelle om henne til kjæresten din, hvorpå kjæresten din støttet deg, men allikevel valgte å være "venn" og intim med henne du hatet mest?

I stedet for å støtte ham har du hånt ham. Klart han er dypt såret og skuffet...

Men nå var det jo ikke dette du ville høre og bli minnet på i akkuart dette innlegget. Hvordan si unnskyld ja. Du virker som du er veldig flink til å skrive. Hva med å skrive et langt fint brev til ham? Det aller mest personlige ville jo vært et håndskrevet brev, men en lang fin mail er også lov. Her kan du bruk den tiden du vil til i ro og mak og prøve å forklare ham hvor lei deg du er. At du skjønner at han må være dypt skuffet og såret og spørre om han i det hele tatt kan klare å tilgi deg.

Et brev blir som regel mye dypere og personlig og uansett om han velger å ta imot unnskyldningen eller ei, så har du ihvertfall fått fortalt ham hva du føler uten å bli avbrutt eller avvist.

[Gjest Allviva]

Den var til trådstarter;-)

[Gjest Allviva]

Bare en misforsåelse. Pc`en min er ikke helt god fortiden, men svaret mitt fikk du ihvertfall;-)

[Gjest sånnsånn]

Leste innlegget ditt fra tidligere og skjønner godt at han er såret. Du var utro i den forstand at du handlet sterkt illojalt mot ham både som din kjæreste og som din venn. Tenk om du hadde ei som virkelig hatet deg og som hadde gjort livet vanskelig for deg og du valgte å fortelle om henne til kjæresten din, hvorpå kjæresten din støttet deg, men allikevel valgte å være "venn" og intim med henne du hatet mest?

I stedet for å støtte ham har du hånt ham. Klart han er dypt såret og skuffet...

Men nå var det jo ikke dette du ville høre og bli minnet på i akkuart dette innlegget. Hvordan si unnskyld ja. Du virker som du er veldig flink til å skrive. Hva med å skrive et langt fint brev til ham? Det aller mest personlige ville jo vært et håndskrevet brev, men en lang fin mail er også lov. Her kan du bruk den tiden du vil til i ro og mak og prøve å forklare ham hvor lei deg du er. At du skjønner at han må være dypt skuffet og såret og spørre om han i det hele tatt kan klare å tilgi deg.

Et brev blir som regel mye dypere og personlig og uansett om han velger å ta imot unnskyldningen eller ei, så har du ihvertfall fått fortalt ham hva du føler uten å bli avbrutt eller avvist.

Hei, tusen takk for svaret ditt!

Ja, jeg vet at jeg har handlet illojalt, og du har rett i at jeg har hånt den tilliten som han viste meg. Han sa jo også at han på en måte forventet at denne 'fienden' hans skulle prøve å ta han ved å prøve seg på meg..

Det er ingen unnskyldning heller, men jeg var altfor, altfor full.. Og denne andre karen var tilnærmet edru. Festlig. Føler meg blond, dum, og forferdelig skyldig. En sånn dame som ikke fortjener særlig mye respekt.

Godt mulig at jeg gjør akkurat som du sier, skriver et langt brev - så får jeg iallfall formulert det jeg vil si på en god måte. Vet ikke om det har noen betydning fra eller til med tanke på en forsoning, men iallfall så ser han at jeg bryr meg, og at jeg er oppriktig lei meg.

Tror jeg kanskje skal se det an litt så han får ting litt på avstand, akkurat nå føler jeg at jeg viser han mest respekt ved å gi han tid og rom til å fokusere på sine eksamener. Og akkurat det bør jeg også gjøre.. Selv om det ikke er lett når jeg sitter her og føler at jeg er helt 'svart i sjela'.

Men jeg bør kanskje ikke vente for lenge heller.. Hva tror du?

[mrxx]

Jeg husker deg godt.

Dette er ikke så lett, som det er nevnt her så kan du skrive et brev eller mail. Om du fikk snakket med han så er jeg ikke så sikker på at du hadde noen god følelse etterpå.

Men et brev eller en mail gjør i alle fall at du får sagt hvor lei deg du er. Men forvent ikke noe svar.

Utover det må du bare ta tiden til hjelp og ikke minst hold deg langt unna den andre mannen.

Det kan være at han liker å ha deg der du er nå også, for å straffe deg mest mulig.

Lykke til med eksamen:-)

[Gjest Spekepølse]

Det er jo dette spørsmålet om *hvorfor* du vil be om unnskyldning.

Da mener jeg: er det for din egen del, eller for den andres del? Er det bare et påskudd for kontakt?

Det høres surt ut, men det er ting man bør tenke over.

Det kommer alltid en mulighet for å si unnskyld, om det er ønsket fra den andre.

Er man virkelig forulempet driter man i unnskyldningen uansett.

[Gjest Allviva]

Hei, tusen takk for svaret ditt!

Ja, jeg vet at jeg har handlet illojalt, og du har rett i at jeg har hånt den tilliten som han viste meg. Han sa jo også at han på en måte forventet at denne 'fienden' hans skulle prøve å ta han ved å prøve seg på meg..

Det er ingen unnskyldning heller, men jeg var altfor, altfor full.. Og denne andre karen var tilnærmet edru. Festlig. Føler meg blond, dum, og forferdelig skyldig. En sånn dame som ikke fortjener særlig mye respekt.

Godt mulig at jeg gjør akkurat som du sier, skriver et langt brev - så får jeg iallfall formulert det jeg vil si på en god måte. Vet ikke om det har noen betydning fra eller til med tanke på en forsoning, men iallfall så ser han at jeg bryr meg, og at jeg er oppriktig lei meg.

Tror jeg kanskje skal se det an litt så han får ting litt på avstand, akkurat nå føler jeg at jeg viser han mest respekt ved å gi han tid og rom til å fokusere på sine eksamener. Og akkurat det bør jeg også gjøre.. Selv om det ikke er lett når jeg sitter her og føler at jeg er helt 'svart i sjela'.

Men jeg bør kanskje ikke vente for lenge heller.. Hva tror du?

Sikkert ikke dumt å vente til etter eksamenene nei.

Men husk nå på å ikke dømme deg selv for hardt heller. Alle mennesker gjør feil og det er disse feilene vi lærer av. Det viktigste er at du er reflektert og ser feilen selv og ikke minst viser anger.

Etter å ha forklart ham dette, er det opp til ham om han vil tilgi deg eller ikke. Og du har egentlig gjort det du kan gjøre etter denne tabben. Det eneste du kan gjøre da er å forsøke å gå videre og ikke tenke for mye på det.

[Gjest sånnsånn]

Det er jo dette spørsmålet om *hvorfor* du vil be om unnskyldning.

Da mener jeg: er det for din egen del, eller for den andres del? Er det bare et påskudd for kontakt?

Det høres surt ut, men det er ting man bør tenke over.

Det kommer alltid en mulighet for å si unnskyld, om det er ønsket fra den andre.

Er man virkelig forulempet driter man i unnskyldningen uansett.

Jeg har tenkt over det du sier, men er det ikke alltid et snev av egoisme i et ønske om å be om unnskyldning?

Om det er et påskudd for kontakt? Muligens. Jeg savner han. ..

Men samtidig vil jeg respektere at han sier at han ikke orker eller har tid til å tenke på dette nå i det hele tatt.

Så jeg tror jeg avventer.. Har prøvd å ringe og å oppsøke han hjemme, men det har ikke vært særlig vellykket. Så har skrevet det mest sentrale jeg vil formidle via sms og håper at jeg får en sjanse seinere til å utdype unnskyldningen. Synes ikke noe særlig om sms-kontakt når det kommer til sånne ting, det er vel sistevalg.

Og, ja, jeg er enig i at en eventuell unnskyldning bør skje på hans premisser og om og når han ønsker det.

[Gjest sånnsånn]

Jeg husker deg godt.

Dette er ikke så lett, som det er nevnt her så kan du skrive et brev eller mail. Om du fikk snakket med han så er jeg ikke så sikker på at du hadde noen god følelse etterpå.

Men et brev eller en mail gjør i alle fall at du får sagt hvor lei deg du er. Men forvent ikke noe svar.

Utover det må du bare ta tiden til hjelp og ikke minst hold deg langt unna den andre mannen.

Det kan være at han liker å ha deg der du er nå også, for å straffe deg mest mulig.

Lykke til med eksamen:-)

Langt unna den andre mannen?

Hah, om han noen gang kommen nær meg igjen så.. Ja, nei.

Han er nok en av de største drittsekkene som.. ja, som jeg har møtt iallfall.

Så mye for first impressions liksom. Heh. Å lære av sine feil! Det er det eneste positive jeg kan komme på i hele denne situasjonen. Everything happens for a reason? Må si jeg sliter litt med den der akkurat nå..

[hidi, the scorpion]

Jeg har tenkt over det du sier, men er det ikke alltid et snev av egoisme i et ønske om å be om unnskyldning?

Om det er et påskudd for kontakt? Muligens. Jeg savner han. ..

Men samtidig vil jeg respektere at han sier at han ikke orker eller har tid til å tenke på dette nå i det hele tatt.

Så jeg tror jeg avventer.. Har prøvd å ringe og å oppsøke han hjemme, men det har ikke vært særlig vellykket. Så har skrevet det mest sentrale jeg vil formidle via sms og håper at jeg får en sjanse seinere til å utdype unnskyldningen. Synes ikke noe særlig om sms-kontakt når det kommer til sånne ting, det er vel sistevalg.

Og, ja, jeg er enig i at en eventuell unnskyldning bør skje på hans premisser og om og når han ønsker det.

''Jeg har tenkt over det du sier, men er det ikke alltid et snev av egoisme i et ønske om å be om unnskyldning?''

Ikke bare et snev, en uforbeholden unnskyldning, er ren egoisme.

[Gjest sånnsånn]

''Jeg har tenkt over det du sier, men er det ikke alltid et snev av egoisme i et ønske om å be om unnskyldning?''

Ikke bare et snev, en uforbeholden unnskyldning, er ren egoisme.

Vil du utdype?

[hidi, the scorpion]

Vil du utdype?

Når man har behov for å be om unnskyldning, er det pga noe vi har gjort.

Desto verre vår "synd", desto vanskeligere for mottaker å ta i mot vår uforbeholdne unnskyldning....

Du vet hva din "synd" besto i, for du visste hva som ville såre han mest!

Hvordan ville _du_ tilgitt?

[Gjest Har tilgitt]

Synes du bør prøve noe mer ektefølt enn sms eller e-post. Dersom det er umulig å få han på talefot, skriv et godt gammeldagsbrev.

Jeg har selv tilgitt noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle tilgitt, men personens oppriktige ærlighet og anger gjorde det mulig. Men jeg gjør det ikke en gang til.

[Gjest sånnsånn]

Synes du bør prøve noe mer ektefølt enn sms eller e-post. Dersom det er umulig å få han på talefot, skriv et godt gammeldagsbrev.

Jeg har selv tilgitt noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle tilgitt, men personens oppriktige ærlighet og anger gjorde det mulig. Men jeg gjør det ikke en gang til.

Kan jeg spørre om du angrer på at du har tilgitt?

Eller kanskje det blir feil.. Om man har tilgitt han man vel tilgitt.

Men det går vel an å si at man gjør det og så likevel synes at det er vanskelig å gjennomføre..

Er det en faktor som kommer igjen og igjen 'for alltid'?

[mrxx]

Langt unna den andre mannen?

Hah, om han noen gang kommen nær meg igjen så.. Ja, nei.

Han er nok en av de største drittsekkene som.. ja, som jeg har møtt iallfall.

Så mye for first impressions liksom. Heh. Å lære av sine feil! Det er det eneste positive jeg kan komme på i hele denne situasjonen. Everything happens for a reason? Må si jeg sliter litt med den der akkurat nå..

At den andre mannen er en drittsekk gjør det ikke så mye enklere for den andre mannen heller. Han vet nok at han er er drittsekk og at du har vist at du på en måte liker han litt, sårer han nok veldig. Det er vanskelig å fornekte at du ikke liker han så lenge du har kysset han. Han du såret vil jo tenke at litt må du jo like han så lenge du gjorde det.

Som sagt, jeg tror ikke du har annet valg enn å skrive et brev eller en mail til han og la tingene bare gå sin gang og la tiden lege sårene.

Spørs om løpet er kjørt dessverre, hvis ikke tiden viser noe annet, men da tror jeg det blir lenge til.

Skjønner at dette er veldig vanskelig for deg.

[Gjest Valnøtt]

Du viser best at du respekterer ham ved å faktisk respektere at han ikke vil høre fra deg akkurat nå.

Ditt ønske om å be om unnskyldning er jo nettopp kun _ditt_ behov for å legge det bak deg og at han skal tilgi deg og ditt svik og ikke være sinna på deg mer.

Godta at han har rett og grunn til å være sint og såret og at du ikke har noe krav på tilgivelse. Si fra at du respekterer at han ikke vil se deg og heretter holder deg unna og at du alltid vil være der hvis han noengang ønsker å tilgi deg.

Deretter går du videre i livet ditt alene, og tenker at du har respektert hans valg om å ikke se deg, også har du lært en kraftig lekse til senere.

Og etter en stund så tilgir du deg selv også - når du vet at dette har forandret deg og lært deg noe om hva du aldri kommer til å gjøre igjen.

Lykke til!

[Gjest sånnsånn]

At den andre mannen er en drittsekk gjør det ikke så mye enklere for den andre mannen heller. Han vet nok at han er er drittsekk og at du har vist at du på en måte liker han litt, sårer han nok veldig. Det er vanskelig å fornekte at du ikke liker han så lenge du har kysset han. Han du såret vil jo tenke at litt må du jo like han så lenge du gjorde det.

Som sagt, jeg tror ikke du har annet valg enn å skrive et brev eller en mail til han og la tingene bare gå sin gang og la tiden lege sårene.

Spørs om løpet er kjørt dessverre, hvis ikke tiden viser noe annet, men da tror jeg det blir lenge til.

Skjønner at dette er veldig vanskelig for deg.

Mitt håp er vel først og fremst at vi skal kunne omgås.

Vi kommer tross alt til å se hverandre mer eller mindre daglig de neste 4 åra.. Heldigvis blir det sommer nå, og en pause fra alt for alle.

Takk for svar og råd.