Å be om unnskyldning...

[Gjest sånnsånn]

Du viser best at du respekterer ham ved å faktisk respektere at han ikke vil høre fra deg akkurat nå.

Ditt ønske om å be om unnskyldning er jo nettopp kun _ditt_ behov for å legge det bak deg og at han skal tilgi deg og ditt svik og ikke være sinna på deg mer.

Godta at han har rett og grunn til å være sint og såret og at du ikke har noe krav på tilgivelse. Si fra at du respekterer at han ikke vil se deg og heretter holder deg unna og at du alltid vil være der hvis han noengang ønsker å tilgi deg.

Deretter går du videre i livet ditt alene, og tenker at du har respektert hans valg om å ikke se deg, også har du lært en kraftig lekse til senere.

Og etter en stund så tilgir du deg selv også - når du vet at dette har forandret deg og lært deg noe om hva du aldri kommer til å gjøre igjen.

Lykke til!

Du skriver gode svar, jeg har lest mange av dine tidligere innlegg.

Jeg er enig i det du skriver. Kanskje er det best for meg å være aleine nå uansett, å finne ut av meg selv. Uansett har denne mannen, som jeg har klart å såre så fælt, vist meg at det faktisk finnes menn der ute som behandler kvinner med respekt og omtenksomhet. Menn som ikke helst vil høre at man er enig med dem, men som faktisk vil at man skal ha egne meninger. Ikke så værst oppdagelse bare det.

Å tilgi seg selv er vel noe av det vanskeligste, jeg synes iallfall det er mye enklere å tilgi andre. Selvrespekt er viktig..

[Gjest Valnøtt]

Du skriver gode svar, jeg har lest mange av dine tidligere innlegg.

Jeg er enig i det du skriver. Kanskje er det best for meg å være aleine nå uansett, å finne ut av meg selv. Uansett har denne mannen, som jeg har klart å såre så fælt, vist meg at det faktisk finnes menn der ute som behandler kvinner med respekt og omtenksomhet. Menn som ikke helst vil høre at man er enig med dem, men som faktisk vil at man skal ha egne meninger. Ikke så værst oppdagelse bare det.

Å tilgi seg selv er vel noe av det vanskeligste, jeg synes iallfall det er mye enklere å tilgi andre. Selvrespekt er viktig..

Jepp.

Du har driti på draget - det ble en veldig lei opplevelse, og du lærte at det ikke er mye som er så vondt som når noen du er glad i får det vondt og det er din feil.

Det fine er at dette vil kanskje ruste deg til å være en god mor feks en vakker dag :-)

Det er også lov å tilgi seg selv etterhvert, når man føler at man har lært, og når man ser at den man har såret kommer seg videre i livet.

[Sjarmtrollet1365381173]

Det er vondt å vite at man har såret noen så dypt. Jeg tror nok kanskje at han uansett setter pris på dine anstrengelser, selv om han nå ikke orker å ta stilling til det. Og det er nok lurt å ikke bli for masete heller.

Når det er sagt så mener jeg at det er forskjell på å be om tilgivelse og å si unnskyld.

Man skal ikke be om tilgivelse! Da skviser man den andre opp mot veggen og tvinger vedkommende til å ta stilling til noe som han/hun kanskje ikke klarer for øyeblikket. Det er egoistisk å be om tilgivelse. Det man skal gjøre er å si unnskyld av hele sitt hjerte, så kan vedkommende ta i mot den og velge å gjøre noe med den der og da eller senere.

Ønsker deg lykke til med fremtiden.

[Gjest sånnsånn]

Det er vondt å vite at man har såret noen så dypt. Jeg tror nok kanskje at han uansett setter pris på dine anstrengelser, selv om han nå ikke orker å ta stilling til det. Og det er nok lurt å ikke bli for masete heller.

Når det er sagt så mener jeg at det er forskjell på å be om tilgivelse og å si unnskyld.

Man skal ikke be om tilgivelse! Da skviser man den andre opp mot veggen og tvinger vedkommende til å ta stilling til noe som han/hun kanskje ikke klarer for øyeblikket. Det er egoistisk å be om tilgivelse. Det man skal gjøre er å si unnskyld av hele sitt hjerte, så kan vedkommende ta i mot den og velge å gjøre noe med den der og da eller senere.

Ønsker deg lykke til med fremtiden.

Ja, det er vondt.

Og jeg er enig med deg i det du skriver om tilgivelse.

Ikke være masete, ja. Det er hardt å ikke ta kontakt, men tenker at det nok er hva han ønsker/ best for han nå, å slippe og forholde seg til meg. Og jeg fortjener faktisk tross alt å ha det ikke helt topp etter dette.

Framtiden kommer vel den også en gang.

[Gjest Hartilgitt]

Kan jeg spørre om du angrer på at du har tilgitt?

Eller kanskje det blir feil.. Om man har tilgitt han man vel tilgitt.

Men det går vel an å si at man gjør det og så likevel synes at det er vanskelig å gjennomføre..

Er det en faktor som kommer igjen og igjen 'for alltid'?

Jeg tilga utroskap. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tilgi det. Men jeg var vel mentalt nesten på vei ut selv grunnet at jeg ikke trivdes i forholdet. Partere kom hjem og fortalte selv hva som hadde skjedd(jeg hadde aldri funnet det ut selv), og var livredd for at det skulle bli brudd. Jeg tilga og sa også at vi nok hadde enda større problemer. Jeg syntes forholdet var helt tomt på den tiden. Først da begynte partner å lytte følte jeg. Nå har vi det veldig bra og jeg angrer ikke på at jeg tilga. Det kostet meg egentlig sjokkerende lite. Men jeg tilgir nok ikke en gang til. Da er forholdet over.

[Sjarmtrollet1365381173]

Ja, det er vondt.

Og jeg er enig med deg i det du skriver om tilgivelse.

Ikke være masete, ja. Det er hardt å ikke ta kontakt, men tenker at det nok er hva han ønsker/ best for han nå, å slippe og forholde seg til meg. Og jeg fortjener faktisk tross alt å ha det ikke helt topp etter dette.

Framtiden kommer vel den også en gang.

Jeg synes egentlig du nå har gjort mye for å vise ham at du er lei deg for det du har gjort. Råder deg til å sette fokus på andre ting nå,ikke døm deg selv nedenom og hjem. Ta det som et bonus dersom han en dag skulle bli "snakkendes til" igjen. For jeg er sikker på at han er glad for alle dine unnskyldninger til tross for at han velger å avvise deg.

Nå er det sol og sommer, finn på noe moro med venner. Lykke til!