Jeg sløser vekk år etter år..

[Gjest lei av å gruble..]

Uff, er så fortvilet og forvirret. Nå er jeg snart 31 år og har siden jeg var 26 år vært i et av og på forhold. Vi kan krangle om de minste ting (feilt tonefall for eksempel er en gjenganger), og det er alltid jeg som stikker i sinne da jeg synes han er svært hard mot meg og anklager meg for å starte kranglene. Jeg synes han er hensynsløs i våre krangler. Her en dag ringte jeg han og sa jeg bekymret for fremtiden vår og kranglene våre, og det fikk han til å bli irritert og sint i telefonen - at "jeg lagde bekymringene i hodet mitt selv, at det var jeg som produserte kranglene"... Det resulterte i at jeg ikke fikk sove den natten og var lei og nedfor i to dager. Han derimot er aldri langsint, neste dag var han smilende og blid, sendte meg meldinger om at han aldri var i tvil på forholdet vårt, at han ville gifte seg med meg og håpet jeg ville bli mor til hans barn etc... (han vet jeg ønsker meg barn, så er vel derfor han skrev det... )

Når vi ikke krangler har vi det utrolig fint sammen. Vi deler mange like interesser. Han er en mann som har god økonomi, er til å stole på, kan snakke om følelser, er en handyman, trygg og ansvarsbevisst.

Disse opp og nedturene gjør meg så forvirret. Vi har de siste to årene hatt et avstandsforhold, men til sommeren skal jeg flytte hjem til begges hjemsted, så det er på tide å gjøre opp en mening om dette er et forhold jeg vil satse på, men jeg klarer ikke å bestemme meg!

Jeg er en person som er rolig og litt usikker, mens han er av den dominerende typen, spesielt i diskusjoner - det er da den dominerende siden hans kommer fram. Han er vokst opp i et hjem hvor de smeller knytteneven i bordet hvis det er noe de er uenig i.. mens jeg har vokst opp i et hjem under veldig rolige forhold..

Som sagt har jeg stukket fra han flere ganger, men han henter meg inn igjen hver gang... Sier at ingen har det så fint som meg og han, at vi skal få slutt på kranglingen etc..

Og jeg klarer ikke si nei.. Begynner å tenke på alderen min... Er redd jeg skal angre hvis jeg velger å kutte han helt ut.. på en annen måte klarer jeg ikke kutte han ut fordi han ikke gir slipp på meg! Skal jeg klare å avvise han er jeg nødt til å la være å ta telefonen, han snakker meg trill rundt i tiden etter en krangel.. sier fine ting og lover ting skal bli bedre, at vi (jeg) må slutte å henge oss opp i bagateller...

Noen meninger her... jeg er så svak for han..

[Gjest høres ut som meg]

Hmm, dette kunne vært skrevet av meg for 10 mnd siden. Jeg er like gammel som deg og hadde vært i forholdet i 5-6 år. Var veldig usikker og hadde prøvd å komme meg ut av det flere ganger. Vi kranglet også veldig mye om "bagateller" og jeg følte at han dominerte meg. I det heletatt kjente jeg meg veldig godt igjen i alt du skrev, bortsett fra det med avstand.

Forstår godt at du er usikker på om du kaster bort fremtida di på denne mannen. Jeg følte det slik jeg også. Hver gang vi hadde dårlige perioder forbannet jeg min svakhet for han og bestemte meg for å dra for godt. For å ikke kaste bort mer tid på et forhold uten fremtid.

Det endte med et brudd, jeg flyttet fra han. Ble i løpet av den perioden veldig klar over at jeg savnet han og at han faktisk var den jeg ville tilbringe resten av livet med. Alle "problemene" ble selvsagt ikke borte bare fordi vi hadde en pause. Vi strir fortsatt med mye krangling og vi må ofte minne hverandre på at vi bør ta litt mer hensyn til hverandres måte å være på. Hovedsaken er at vi ble klar over hva som er viktig her i livet. Hvor de ekte verdiene ligger.

Uansett, jeg sier ikke at dette behøver å være tilfelle for deg, men jeg tror det er vanlig å småkrangle litt over bagateller. Tror heller ikke det er uvanlig at den ene parten beskylder den andre for å starte diskusjoner/krangler. For oss var det ofte slik at han beskylte meg for å oppsøke konflikter, mens jeg tenkte i mitt stille sinn at det var han som gjorde nettopp dette. Altså mente vi begge det samme om den andre, forskjellen var at han sa det høyt mens jeg tenkte det innvendig. Dette pga forskjellig væremåte og vaner. Som deg hadde jeg en rolig oppvekst hvor krangling sjelden forekom.

Ønsker deg uansett lykke til med beslutningen du tar. Tro meg, jeg vet hvor vanskelig det kan være å føle det slik du gjør. Men prøv å lytt til hjertet ditt, prøv å forestill deg en hverdag helt uten han. For meg var det nettopp dette som fikk meg til å innse hvor jeg ville være.

[Gjest lei av å gruble..]

Hmm, dette kunne vært skrevet av meg for 10 mnd siden. Jeg er like gammel som deg og hadde vært i forholdet i 5-6 år. Var veldig usikker og hadde prøvd å komme meg ut av det flere ganger. Vi kranglet også veldig mye om "bagateller" og jeg følte at han dominerte meg. I det heletatt kjente jeg meg veldig godt igjen i alt du skrev, bortsett fra det med avstand.

Forstår godt at du er usikker på om du kaster bort fremtida di på denne mannen. Jeg følte det slik jeg også. Hver gang vi hadde dårlige perioder forbannet jeg min svakhet for han og bestemte meg for å dra for godt. For å ikke kaste bort mer tid på et forhold uten fremtid.

Det endte med et brudd, jeg flyttet fra han. Ble i løpet av den perioden veldig klar over at jeg savnet han og at han faktisk var den jeg ville tilbringe resten av livet med. Alle "problemene" ble selvsagt ikke borte bare fordi vi hadde en pause. Vi strir fortsatt med mye krangling og vi må ofte minne hverandre på at vi bør ta litt mer hensyn til hverandres måte å være på. Hovedsaken er at vi ble klar over hva som er viktig her i livet. Hvor de ekte verdiene ligger.

Uansett, jeg sier ikke at dette behøver å være tilfelle for deg, men jeg tror det er vanlig å småkrangle litt over bagateller. Tror heller ikke det er uvanlig at den ene parten beskylder den andre for å starte diskusjoner/krangler. For oss var det ofte slik at han beskylte meg for å oppsøke konflikter, mens jeg tenkte i mitt stille sinn at det var han som gjorde nettopp dette. Altså mente vi begge det samme om den andre, forskjellen var at han sa det høyt mens jeg tenkte det innvendig. Dette pga forskjellig væremåte og vaner. Som deg hadde jeg en rolig oppvekst hvor krangling sjelden forekom.

Ønsker deg uansett lykke til med beslutningen du tar. Tro meg, jeg vet hvor vanskelig det kan være å føle det slik du gjør. Men prøv å lytt til hjertet ditt, prøv å forestill deg en hverdag helt uten han. For meg var det nettopp dette som fikk meg til å innse hvor jeg ville være.

Nei det skal ikke være lett.. Tenker mye på det jeg tenker når jeg sint, da tenker jeg ofte "ALDRI MER, dette forholdet SKAL jeg ut av.

og foreldrene mine.. jeg har fortalt mye stygt om han i etterkant av siste brudd. Jeg kvir meg til å fortelle de at jeg vil satse på han.. Min mor sa etter siste brudd at hvis du blir ilag med han igjen blir jeg bekymret for deg.. Jeg svarte hun tilbake at "jeg skal ALDRI tilbake igjen til han.. Og så tar han kontakt med meg, og jeg er sååååå svak for han... Da har det gjerne gått noen dager og sinnet mitt har roet seg og jeg har begynt å tenke på det fine oss i mellom...

Slik har vi det... Berg og dalbane.. Enten kjempe fint eller helt på bunn..

[Gjest høres ut som meg]

Nei det skal ikke være lett.. Tenker mye på det jeg tenker når jeg sint, da tenker jeg ofte "ALDRI MER, dette forholdet SKAL jeg ut av.

og foreldrene mine.. jeg har fortalt mye stygt om han i etterkant av siste brudd. Jeg kvir meg til å fortelle de at jeg vil satse på han.. Min mor sa etter siste brudd at hvis du blir ilag med han igjen blir jeg bekymret for deg.. Jeg svarte hun tilbake at "jeg skal ALDRI tilbake igjen til han.. Og så tar han kontakt med meg, og jeg er sååååå svak for han... Da har det gjerne gått noen dager og sinnet mitt har roet seg og jeg har begynt å tenke på det fine oss i mellom...

Slik har vi det... Berg og dalbane.. Enten kjempe fint eller helt på bunn..

Jepp, slik var det for meg og. Hadde fortalt veldig mye stygt om han til både familie og mine nærmeste venner. Tror alle begynte å bli litt lei av å gjøre at jeg ville ut av forholdet. Merket nesten at de tenkte "nå igjen" hver gang jeg tok det opp.

Men i bunn og grunn er det ikke de som bestemmer hvordan du skal føle det, er kun deg selv det står på. Og selvsagt din kjæreste, det virker som dere har en god dialog når dere har gode perioder iallefall. Det er bra!

[mrxx]

Dette hørtes ikke så veldig bra ut synes jeg.

Jeg skjønner heller ikke at du går til dine foreldre og snakker om dine kjærester heller.

[Glimtipper]

Dette hørtes ikke så veldig bra ut synes jeg.

Jeg skjønner heller ikke at du går til dine foreldre og snakker om dine kjærester heller.

Jeg er enig med det. Foreldre, tilfeldig valgte venner og søsken er uheldige valg i disse situasjonene. Alle har problemer og det høres ofte ti ganger verre ut rett etter en krangel. Dermed får de et ubalansert og dramatisk bilde av både kjæresten/ektefellen og forholdet.

[Gjest lei av å gruble..]

Dette hørtes ikke så veldig bra ut synes jeg.

Jeg skjønner heller ikke at du går til dine foreldre og snakker om dine kjærester heller.

Er vel kanskje naturlig å fortelle foreldre at forholdet ikke fungerte og hvorfor når en står grinende på trappen med baggasjen i hånden..

Det er ikke slik at jeg ringer de hver gang vi krangler..

[mrxx]

Jeg er enig med det. Foreldre, tilfeldig valgte venner og søsken er uheldige valg i disse situasjonene. Alle har problemer og det høres ofte ti ganger verre ut rett etter en krangel. Dermed får de et ubalansert og dramatisk bilde av både kjæresten/ektefellen og forholdet.

Akkurat det jeg mener også i tillegg må du forsvare det som har blitt sagt som igjen blir vanskelig fordi det har blitt sagt i sinne og irritasjon.

[mrxx]

Er vel kanskje naturlig å fortelle foreldre at forholdet ikke fungerte og hvorfor når en står grinende på trappen med baggasjen i hånden..

Det er ikke slik at jeg ringer de hver gang vi krangler..

For meg er ikke dette naturlig. Om det var så at jeg måtte flytte hjem hadde jeg bare sagt at det ikke funker så godt akkurat nå, uten å utdype det så mye mer.

[Mrs. Wallace]

For meg er ikke dette naturlig. Om det var så at jeg måtte flytte hjem hadde jeg bare sagt at det ikke funker så godt akkurat nå, uten å utdype det så mye mer.

Enig.