Jeg trenger så sårt hjelp :(

[Gjest linnea298]

Jeg er en jente på 28 år som har vært sammen med en mann på 32 i litt over 2 år.Vi har hatt et turbulent/av pg på forhold pga filleting og små og store bagateller.

Men sist påske var jeg så sikker på følelsene mine for han,at det ble helt slutt.Han ble helt fra seg,gråt og kom på døra mi,ringte konstant og ville plutselig nå,gjøre alt han kunne for å redde oss.

Men så var jeg med en annen,den siste tiden vi ikke var sammen.Og min x ble fryktelig lei seg og følte seg sveket og skuffet,sint.....og ja alt. Noe jeg har full forståelse for.

Etter dette har vi hengt sammen,hatt sex,gjort småting sammens og snakket ut om ting.Han har vært sutrete og veldig slitsom med all pratingen,drittkastingen og kallingen, men jeg har vært tolmodig og tenkt,dette må jeg igjennom hvis vi skal få orden på forholdet.

Ja,jeg har sagt til han at jeg er villig til å vente en stund på han,til han føler seg sikker på at vi kan kalle oss kjærester igjen.Han kaller meg kjærest når vi er alene,men offentlig skal vi visst helst ikke ses sammen....

Men,det som har skjedd.........Han har gjort meg gravid.Jeg er ikke langt på vei.Men da jeg fortalte det til han,sa han han skulle støtte meg uansett hva jeg gjorde.

Det forandret seg.Sisite bedskjed var at han ville satse på meg og forholdet vårt 100% hvis jeg tok abort, men han kom til å forsvinne om jeg bar frem barnet. Han sier tidspunktet er helt feil, og at han IKKE vil bli far oppi alt dette. Hadde ikke jeg gjort det jeg gjorde i påska, hadde ikke dette vært noe problem sier han.

Han mener jeg skal ta abort,prøve/gi alt med han og få barn med han når forholdet er stabilt,trygt og vi begge jkan glede oss over det,planlegge det. DET er jeg enig i. Men jeg er gravid nå da, og må ta en så ufattelig vanskelig valg. Velger jeg abort, blir han.Hvis ikke,forsvinner han.

Det ER ike særlig fristende å sitte igjen med et barn alene.Jeg har heller ikke mange rundt meg,og dette er en liten plass.Men jeg vet ikke om jeg klare å ta abort. Jeg syns det er for feigt...

Vi har aldri bodd sammen,men begge har barn fra før.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre.Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

[Gjest linnea298]

Han sier han ikke vil ha barnet pga at han da vil føle seg presset til å ta en avgjørelse på om vi skal være sammen eller ikke.Men VET med med sikkehet at han ikke kan fortsette med meg om jeg beholder barnet.

Elsker jeg han så mye at jeg kan velge bort barnet og miste han?

Han har også truffet en annen kvinne siste tiden,snakket med henne om dette(?) og han sier hun er interessert i han, men at han han ikke vil ha forhold til henne siden han fortsatt elsker meg.

Håper inderlig noen med gode råd kan svare meg.Jeg har ikke sovet noe i natt,men må en tur på jobb nå snart....

Jeg er helt rådvill, men er fullt klar over at et barn i en slik situasjon er helt feil.Men jeg vet ikke om jeg klare å gjennomføre en kirurgisk abort.(abort med piller er helt uaktuelt,har lest om det,og virker grusomt.håper jeg evnt får velge)

Han lover å være der for meg om jeg gjør det, men har vel ingen garanti?

Råd noen? Vær så snill?

[Lillemus]

Ta abort og kvitt deg med fyren samtidig. Slike utltimatumer (?) setter man bare ikke.

[Gjest Valnøtt]

For det første - han har ikke gjort deg gravid. Dere har sammen blitt gravide, med mindre du ble voldtatt.

For det andre - det er mange menn som spiller kortet om å gå hvis du beholder barnet. Det er vel det eneste de har for å prøve å bli hørt på hva de ønsker all den tid du alene har rett til å ta denne avgjørelsen for dere begge. Er ikke så lett for ham heller høres det ut som. Og absolutt ikke for deg, stakkars :-(

Det du må gjøre er å sette deg ned og tenke grundig gjennom ting. Ønsker du barnet? Hvis du blir alene med det, må du jo også ta høyde for at du skal forholde deg til humøret til faren i tyve år fremover.

Jeg skulle egentlig til å skrive flere punkter her nå, men jeg innså plutselig at det er bare ett som virkelig er viktig. Ønsker du dette barnet? Der har du svaret ditt.

Man kommer seg ovenpå igjen etter en abort også - og man klarer seg jo som alenemor, så dette greier du.

Stor klem, det høres ut som du kan ha godt av en :-)

[Gjest mandolina]

Dropp fyren, han er jo helt uegnet som ektemann og far.

Elkser han deg, vil han bli sammen med deg og være med til å ta omsorg for deres felles barn.

Hilsen

[mariaflyfly]

Jeg ville satset på et liv uten denne fyren,og dernest tatt valget om å beholde barnet eller ikke. Jeg tror at uansett hva du velger, vil det være bedre å belage seg på et liv uten ham.

En abort er ingen drømmesituasjon, men kvinner kommer seg gjennom det hele tida. Å være aleinemamma er heller ingen optimal løsning, men det er veldig, veldig mange som er i samme situasjon og fikser det på en alldeles utmerket måte også.

Jeg håper du kommer fram til det valget som du blir komfortabel med og som passer deg.

[mrxx]

Slike valg setter man bare ikke. Jeg blir helt matt av sånne folk.

[Sjarmtrollet1365381173]

Han sier han ikke vil ha barnet pga at han da vil føle seg presset til å ta en avgjørelse på om vi skal være sammen eller ikke.Men VET med med sikkehet at han ikke kan fortsette med meg om jeg beholder barnet.

Elsker jeg han så mye at jeg kan velge bort barnet og miste han?

Han har også truffet en annen kvinne siste tiden,snakket med henne om dette(?) og han sier hun er interessert i han, men at han han ikke vil ha forhold til henne siden han fortsatt elsker meg.

Håper inderlig noen med gode råd kan svare meg.Jeg har ikke sovet noe i natt,men må en tur på jobb nå snart....

Jeg er helt rådvill, men er fullt klar over at et barn i en slik situasjon er helt feil.Men jeg vet ikke om jeg klare å gjennomføre en kirurgisk abort.(abort med piller er helt uaktuelt,har lest om det,og virker grusomt.håper jeg evnt får velge)

Han lover å være der for meg om jeg gjør det, men har vel ingen garanti?

Råd noen? Vær så snill?

Jeg synes du skal starte med å kvitte deg med ham og deretter kjenne godt etter hva DU selv ønsker. Ikke regn med ham uansett hva du velger. Hvis du velger abort, så ta heller med deg en god venninne eller noen i din nærmeste familie som du vet vil være der for deg.

Slik du fremstiller ham så vil du ikke få noe godt liv med ham. Jeg blir litt kvalm av ham! Du fortjener en solid fyr som er trygg på sine følelser overfor deg og etter hvert dine barn. Ham kommer du til å treffe med tiden.

[minog]

Jeg har vært i din situasjon - som så mange andre. Jeg valgte barnet. Han argumenterte også med at hvis jeg tok abort nå, kunne vi prøve på nytt til høsten. Da lo jeg mens jeg gråt. Han kunne aldri tilgi at jeg gikk mot hans vilje. Forholdet sprakk etter noen år. Det var jeg som brøt ut.

Jeg ville ikke valgt abort om jeg fikk velge på nytt. Men jeg ville valgt å flytte langt unna mannen i god tid før fødselen. Han har vært en stor belastning for både meg og barnet med bebreidelser mot oss begge for mitt valg.

Du har det like tungt nå som jeg hadde det da. Jeg føler med deg!

Du må prøve å finne det minste av to onder. Du skriver at du har barn fra før, og da vet du hva det innebærer av kjærlighet og slit. Du kan neppe regne med mannens støtte, men vil han bli en tilleggsbelastning?

Dette var ingen oppmuntring, dessverre. Men mest av alt trenger du nå å realitetsorientere deg i følelseskaoset. Kan du kontakte familierådgiver, lege, helsesøster eller noen nøytrale instanser som kan hjelpe deg til å tenke klart?

[laban]

Tror du virkelig dere kan komme tilbake til en situasjon der dere respekterer hverandre slik man bør, etter at du evt. har gått gjennom hans "løsning"?

Jeg synes han virker utrolig selvsentrert - ikke akkurat noe å bygge et familieliv på.

mariaflyfly ga deg et godt svar.

[Gjest Har vært der]

Har vært der du er. Følte jeg ikke hadde så mange andre valg enn abort. Skulle jo bli så bra da.

Vi er sammen ennå, to år etter. Men jeg skal love deg at vi sliter. For ham var det glemt med en gang. For meg har det ikke vært borte.

Jeg har hatt forventninger til ham i ettertid som han ikke har funnet lett å innfri. Derfor har jeg blitt mer og mer trist, lei meg, skuffet, sliten, oppgitt, bitter, sint.

Nå går jeg til psykolog for å finne meg selv. For i dag lever jeg kun for de barna jeg har. Selv har jeg ingen egenverd igjen. Håper jeg etter noen timer hos psykolog finner igjen livsgnisten min. Da får vi se om det går å holde liv i dette forholdet eller om det er bedre for meg å leve alene med barna.

Vei for og imot. Avgjørelsen blir aldri enkel, skal vel ikke være det heller. Sørg for at du får respekt, forståelse og empati fra typen din hvis du bestemmer deg for å ta barnet bort. For hvis dere ikke er samstemte der så er i allefall problemene i gang.

[Gjest Wita]

"Velger jeg abort, blir han.Hvis ikke,forsvinner han"

Det aller beste er jo at han forsvinner ut av livet ditt. Jeg hadde ikke tatt sjangsen på å få barn med en slik mann. Hva slags far vil en slik ustabil mann bli?

[Gjest Wita]

Ta abort og kvitt deg med fyren samtidig. Slike utltimatumer (?) setter man bare ikke.

ENIG!

[spiky]

Om jeg var deg hadde jeg gått inn i meg selv og spurt om jeg vil bære frem barnet eller ikke. Det er du som bør ta den avgjørelsen. Når typen din er så umoden og ustabil at han trur deg med å gå, ja da hadde jeg latt han gå uansett om du velger det ene eller det andre i forhold til barnet.

[mariaflyfly]

Han sier han ikke vil ha barnet pga at han da vil føle seg presset til å ta en avgjørelse på om vi skal være sammen eller ikke.Men VET med med sikkehet at han ikke kan fortsette med meg om jeg beholder barnet.

Elsker jeg han så mye at jeg kan velge bort barnet og miste han?

Han har også truffet en annen kvinne siste tiden,snakket med henne om dette(?) og han sier hun er interessert i han, men at han han ikke vil ha forhold til henne siden han fortsatt elsker meg.

Håper inderlig noen med gode råd kan svare meg.Jeg har ikke sovet noe i natt,men må en tur på jobb nå snart....

Jeg er helt rådvill, men er fullt klar over at et barn i en slik situasjon er helt feil.Men jeg vet ikke om jeg klare å gjennomføre en kirurgisk abort.(abort med piller er helt uaktuelt,har lest om det,og virker grusomt.håper jeg evnt får velge)

Han lover å være der for meg om jeg gjør det, men har vel ingen garanti?

Råd noen? Vær så snill?

Igjen: Kvitt deg med fyren før du tar valget om å beholde barnet eller ikke. Han stiller et ultimatum man bare ikke skal gjøre.

[løvinne71]

For det første: Jeg ville ikke basert meg et sekund på noe denne mannen sier!

At en voksen mann kan sette et slikt ulogisk og urettferdig ultimatum, sier igrunnen veldig mye om hva slags person han er.

Det han faktisk gjør, er å true deg med å forsvinne ut av livet ditt hvis du velger å bære frem deres felles barn.

Han sier m.a.o at han vil la det gå utover sitt eget uskyldige barn, hvis ikke du føyer ham i hans ønsker!

Og "belønningen" du får ved å føye ham, er at han vil gi deg en sjanse til, etter at DU faktisk valgte å gjøre det slutt??

Hvis du har vært usikker på denne mannen før, så synes jeg ihvertfall ikke hans oppførsel i denne saken taler til hans fordel!,

Han er tross alt 32 - ikke 22, og burde være voksen nok til å ta ansvar, uten å stille urimelig betingelser.

Valget om abort eller ikke, synes jeg defor du bør ta på et annet grunnlag en hans ulitimatum.

[Persille1365381127]

Ok, du spør hva _jeg_ ville gjort.. Jeg ville tatt abort.

Men; jeg kan ikke rådgi deg om hva du skal gjøre, du må gjøre det som er rett for deg.

Grunnen til at jeg ville valgt abort er at det ville vært uaktuelt å være alene med flere barn med forskjellige fedre om jeg ikke absolutt _måtte_.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes at DU skal bestemme om du vil ha barnet, helt uavhengig av ham! Du klarer å være alenemamma, og hvis du har lyst til å beholde barnet, så GJØR DET!

Ikke ta abort pga hans ulitmatum! Det er helt sinnsykt og slemt å stille folk overfor sånne valg - og hva sier det om moralen hans, og omtanken for deg???

Vurder i etterkant om han er verdt å satse på, uavhengig av barn eller ikke. Jeg ville dumpet ham, synes ikke han er verdt å satse på, men det er bare du som kan vite.

Jeg hadde beholdt barnet også. Spesielt hvis jeg hadde hatt holdnignen om at det er feigt ovs å ikke gjøre det. Men jeg er ikke deg...

[tzatziki1365380058]

Så nå at det er ganske lenge siden du la inn innlegget, og dessuten har bestemt deg i mellomtiden. Lykke til med beslutningen - ønsker deg alt godt.

[Gjest nikkot]

Nr. 1 Kvitt deg med "mannen" IDAG, bland deg aldri borti han igjen. Dette er ikke noe å satse på fremover.

Nr. 2 Vurder abort, du har allerede et barn skriver du, du har lite med slekt og venner rundt deg ...... vent med flere barn til den dagen du er i et kjærlighetsfylt og solid forhold, kos deg heller den dagen, enn å fullføre dette svangerskapet her vel viten om at her blir du aleine.