Er jeg vanskelig? Solveig/andre

[Gjest Ollaug S]

Er jeg gjerrig?

Vi er naboer med min samboers bror. Han har en samboer som er 17 år.

Svogeren, Knut, jobber hele dagen, samboeren hans, Anne, er hjemme - har ikke lappen, men har stadige avtaler, og en og annen

ekstrajobb. Her vi bor er det relativt gode bussforbindelser. I alle fall på dagtid.

Saken er den, at jeg har et par mnd vært hjemmeværende. Og - således har jeg blitt en "privatsjåfør" for Anne. Det virker som om hun regner med at jeg skal kjøre henne. Selv om hun er veldig sjenert når hun ringer og spør. - Og alt er så vanskelig og blablabla. "Og du er jo bare hjemme allikevel" er "tonen".

Jeg har sagt ja til mange kjøringer fordi jeg er redd de skal bli sure/synes jeg er vanskelig. Kjører jeg henne til toget, spør jeg om jeg skal hente henne i gjen. Sånn for å ha litt oversikt over dagen min. Det er visst veldig vanskelig - hun vil helst ringe akuratt idet hun trenger skyss. Men nå begynner det å irritere meg. Tar jentungen seg jobb, og lager avtaler må hun jo snart begynne å ta med i betraktningen hvordan hun skal komme seg dit!

Dessuten er Knut mye bortreist i jobben, og da har det blitt til at vi føler litt ansvar for henne. Men bør det være sånn? Hun er jo ikke atten år ennå, men om en flytter hjemmenifra for å være samboer (og "voksen") - så kan vi kanskje forvente at hun klarer seg litt mer selv?

Når hun ringer og spør, så spør hun aldri direkte. neida. "Er du hjemme?" "Skal du bort i dag?" "Holder du på med noe?". Som regel er jeg hjemme og skal ikke bort. Den måten å stille spørsmål på setter meg i en samvittighetsklemme jeg ikke liker å være i. Også bli jeg irritert- hun har vel for faen ikke noe med å ringe hit hver dag og spørre om jeg er hjemme? (vi er lite sammen ellers - sikkert pga aldersforskjellen . Jeg er drøye ti år eldre).

I familiesammenhenger sukker hun og bærer seg over at hun ikke kommer seg noe sted. At hun ikke har noen til å kjøre. Alle ser på meg - som bare er hjemme - og spør om ikke jeg kan kjøre!!! Jammen jeg gjør jo det!

Noen få ganger (nermere bestemt to ) har jeg sagt at det ikke passer. (selv om jeg sikkert hadde klart å få det til). Da har jeg fått veldig dårlig samvittighet.

Jeg vil jo gjerne være til hjelp, og tror ikke jeg er vanskelig av lynne. Må nok øve meg på å være komfortabel med å sette egne grenser.

Men hva synes dere - kan jeg si nei til noen kjøringer med god samvittighet?

Jeg er ikke så flink til å si nei, og kanskje er det det som plager meg?

Har kjørt meg litt fast i dette, og da mister en kanskje litt perspektivet. Kan dere komme med noen innspill?

[laban]

Min første tanke var at hun får kjøpe seg en scooter *fnis* Er toget så langt unna at hun ikke evt. kan sykle til og fra stasjonen? Jeg skulle vært temmelig dødforelska for å flytte sammen med han Knut på de premissene der!

Ikke ha dårlig samvittighet når du må si nei, hun skjønner jo tydeligvis selv at det ikke er noen selvfølge at du stiller opp siden hun kvier seg for å spørre.

Jeg synes dere skal prøve å rense luften litt. Snakk med henne og forsøk å få til følgende: Hun må avklare med deg _på forhånd_ hvis hun må kjøres til ting som ikke kan avlyses. Faste ting som jobb må hun ikke ta på seg hvis det ikke går buss. Hun skal spørre deg rett ut, og ikke bli sur hvis du sier det ikke passer. Og hun skal slutte å jamre seg i familiesammenheng. Til gjengjeld skal du stille opp når det passer for deg. Vær helt tydelig på at det ikke er noen selvfølge.

Det er du som gjør henne en tjeneste, så du kan bestemme reglene.

[shandy]

Du får slutte å være stut på heltid.

[Gjest Ollaug S]

Min første tanke var at hun får kjøpe seg en scooter *fnis* Er toget så langt unna at hun ikke evt. kan sykle til og fra stasjonen? Jeg skulle vært temmelig dødforelska for å flytte sammen med han Knut på de premissene der!

Ikke ha dårlig samvittighet når du må si nei, hun skjønner jo tydeligvis selv at det ikke er noen selvfølge at du stiller opp siden hun kvier seg for å spørre.

Jeg synes dere skal prøve å rense luften litt. Snakk med henne og forsøk å få til følgende: Hun må avklare med deg _på forhånd_ hvis hun må kjøres til ting som ikke kan avlyses. Faste ting som jobb må hun ikke ta på seg hvis det ikke går buss. Hun skal spørre deg rett ut, og ikke bli sur hvis du sier det ikke passer. Og hun skal slutte å jamre seg i familiesammenheng. Til gjengjeld skal du stille opp når det passer for deg. Vær helt tydelig på at det ikke er noen selvfølge.

Det er du som gjør henne en tjeneste, så du kan bestemme reglene.

Jeg tror ærlig talt ikke hun kvier seg særlig for å spørre, hennes "å jeg er så hjelpesløs"-tone er litt for åpenbar. Dessuten så vil jo avtalene hennes ingen ende ta.

Tog er 3 mil unna, og scooter gidder hun nok ikke å ha. Det er tre km til butikken, og hun har sykkel - men hun gidder nok ikke å sykle.

Jeg vet ikke om det er riktig å rense luften, for det er jo jeg som har et problem. For å si nei blir helt uutholdelig. Og tar jeg opp saken, så er det nok meg det går utover, siden hun allerede har familien på sin side. - Selv om jeg bare har sagt nei to ganger.

ÆÆÆÆSJ hvorfor skal jeg være så snill?

Paranoid hilsen

[Gjest Ollaug S]

Du får slutte å være stut på heltid.

Kan du utdype det litt? Kunne sikkert ha bruk for litt av det "tøffe trynet" ditt i denne saken...

[laban]

Jeg tror ærlig talt ikke hun kvier seg særlig for å spørre, hennes "å jeg er så hjelpesløs"-tone er litt for åpenbar. Dessuten så vil jo avtalene hennes ingen ende ta.

Tog er 3 mil unna, og scooter gidder hun nok ikke å ha. Det er tre km til butikken, og hun har sykkel - men hun gidder nok ikke å sykle.

Jeg vet ikke om det er riktig å rense luften, for det er jo jeg som har et problem. For å si nei blir helt uutholdelig. Og tar jeg opp saken, så er det nok meg det går utover, siden hun allerede har familien på sin side. - Selv om jeg bare har sagt nei to ganger.

ÆÆÆÆSJ hvorfor skal jeg være så snill?

Paranoid hilsen

Jeg er ikke enig i at det er du som har et problem, det er det i utgangspunktet Anne som har. Men jeg skjønner jo hva du mener.

Hvis bussforbindelsen er brukbar, synes jeg hun skal bruke den når det gjelder venneavtaler osv. Hun eier ikke din tid, det er du som stiller opp for henne.

Hvis dere ikke rydder litt i dette nå, kan det bli et skikkelig gnagende irritasjonsmoment

tror

[Fransiscka]

Si at hun får begynne gjøre opp for seg, dersom du hele tiden må kjøre henne. EVT si Nei, noen ganger, lat som du har annet fore.

Å la henne betale for seg burde være en selvfølge når hun trenger hjelp såpass ofte. Eller si du ikke har tid, og be henne ta bussen, dersom der er gode bussofrbindelser.

Lykke til:)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke rimelig at du skal stille opp for 17 åringen omtrent som om det var ditt barn. Saken er vel at det forstår ikke svigerinnen din. Men du forstår det. Bra!

Når vi lar oss dra med i noe mot vår vilje, og sier ja mens vi mener nei, er vi på en måte med på å opprettholde problemet. Med andre ord når du føyer henne ved å kjøre henne, gjør du henne en bjørnetjeneste. Din snillhet oppfattes av henne som at hun er i sin fulle rett når hun kommanderer deg ut.

Rådet er at du begynner å være mer ærlig, slik du er mot oss nå, og setter grenser, og sier nei. Du må finne din måte å gjøre det på.

Greier du det, blir du fornøyd og stolt over deg selv.

[Gjest hmmm]

Kan du ikke forsøke å snakke med en annen i familien så i allefall èn kan forsvare deg? (så ikke alle tror at DU er "den store stygge ulven")

Det er ikke enkelt, men det er nok bare du som kan sette en grense her. Som kjent: mye vil ha mere.. så Anne stopper nok ikke med maset av seg selv.

Jeg har selv en søster som maser om at ingen hjelper henne eller stiller opp for henne. Jeg har ungene hennes ca annen hver helg (de er hos faren de andre helgene) og hun har en samboer som hjelper mye. Allikevel spiller hun alltid på samvittigheten min, klager over at huset ikke blir vasket rundt, det skulle vært malt der (dvs at jeg burde komme å gjøre det.. for det kan jo ikke vente en måned f.eks) Jeg har full jobb og studier -hun er hjemmeværende (ja jeg vet at det er mye å gjøre selv om man ikke jobber, men jeg er helt utslitt)

Det ER vanskelig å sette en grense, men det er desverre ingen andre som gjør det for deg. Så får man heller forsøke å bite tennene sammen når klagene kommer..

Lykke til!

Klem fra

[Gjest frikko]

Alle har vel lov til å spørre andre om tjenester.

Noen har lettere for dette enn andre, men alle har lov til å spørre.

Det er den som blir spurt , som må avgjøre svaret,og den som spør må akseptere svaret uansett.

Hvis dette har blitt plagsomt for deg, er det nok kun deg selv å takke.

Hvis du gjør ting mot din vilje, bør du øve deg på å si nei.

[Gjest stina]

Jeg mener:....dette er ditt liv, og det du ikke vil gjøre ...det glemmer du!

Lett og si, men sånn er det!

Det er sjelden man skal være tvungen til å gi en forklaring til at det ikke passer.

Folk bør godta et "nei" eller "det passer ikke" uten noe mer snikk snakk.

Det som kommer til å skje er at du er "oversnill" og til slutt kommer du til å mislike henne....(hvis du ikke allerede gjør det)..og det er synd:-(

Når du føler for å gi en hjelpende hånd så gjør det, og når det ikke passer så si nei.

Lykke til da...*S*

[Gjest lx]

Jeg tror ærlig talt ikke hun kvier seg særlig for å spørre, hennes "å jeg er så hjelpesløs"-tone er litt for åpenbar. Dessuten så vil jo avtalene hennes ingen ende ta.

Tog er 3 mil unna, og scooter gidder hun nok ikke å ha. Det er tre km til butikken, og hun har sykkel - men hun gidder nok ikke å sykle.

Jeg vet ikke om det er riktig å rense luften, for det er jo jeg som har et problem. For å si nei blir helt uutholdelig. Og tar jeg opp saken, så er det nok meg det går utover, siden hun allerede har familien på sin side. - Selv om jeg bare har sagt nei to ganger.

ÆÆÆÆSJ hvorfor skal jeg være så snill?

Paranoid hilsen

Dette er misforstått snillhet! Dvs du er jo ikke snill, da hadde du ikke klaget på det til oss, ikke sant? Du har bare vanskelig for å si nei! Kanskje har du blitt opplært til at du skal gjøre alt folk ber om?

Jeg tror faktisk Anne hadde blitt mye mer lei seg om hun visste at du skrev her inne om henne og ergret deg over henne enn om du sa rett ut til henne at "Nei, i dag gidder jeg ikke" eller "I dag passer det ikke".

Det virker ikke som du liker henne. Har du tenkt over muligheten for at hun er på denne måten ovenfor deg fordi hun rett og slett ønsker kontakt? Kanskje hun er ensom?

Synes uansett du burde snakke med henne om dette!

Ønsker deg lykke til!

vennlig hilsen,