Noen av de beste stundene -aldri mer?

[lisdor]

Det er 12 dager siden siste røyk, etter over 30 års røyking og flere tidligere forsøk på å slutte. Det jeg syns er det aller vanskeligste, er tanken på aldri mer å skulle kunne nyte kombinasjonen av sigaretter, god vin, samtale,venner. Dette er noen av de beste stundene i livet for meg, og det er i disse situasjonene jeg alltid sprekker. Tanken på aldri mer å skulle oppleve disse gode stundene gjør at jeg får lyst til å slutte å slutte. Er det verdt noen år lengre alderdom å gi avkall på disse gode stundene? Hverdagen uten røyk mestrer jeg. Skulle ønske jeg kunne klare å bli selksapsrøyker, men fra tidligere vet jeg at når jeg først sprekker er det fort tilbake til 20 om dagen. Vil gjerne høre andres erfaringer og er takknemlig for råd!

[Glimtipper]

Tror du de av vennene dine som ikke røyker nyter disse stundene mindre enn deg?

Det er ikke røyken som gjør disse opplevelsene verdifulle. Det er vennene, vinen og skravlingen. Røyken er unødvendig.

[candyqueen_83]

Tror du de av vennene dine som ikke røyker nyter disse stundene mindre enn deg?

Det er ikke røyken som gjør disse opplevelsene verdifulle. Det er vennene, vinen og skravlingen. Røyken er unødvendig.

Enig i den. Må da være bedre uten røyken, så kan du fokusere på vennene dine i stedet.

[bibben]

Etter "helvetesuken" kommer de gode stundene tilbake, ja om enn enda bedre. Jeg husker at jeg også var redd for å miste de gode stundene, ja denne helt spesielle kombinasjonen som du nevner. Etter at sigarettene var lagt vekk for alvor, sa forsvant også oppfatningen om at røyken var en nødvendighet for å oppnå dette spesielle gode.

Nå legger hverken jeg eller mine venner merke til at jeg eller de selv for den del ikke lenger røyker. Stundene er vel så gode!

I tillegg har jeg fått en del nye "gode stunder" nemlig fraværet av skrekk-og-gru tanker om all verdens helseskader. Jeg våkner med god samvittighet og føler meg langt mer vel.

Dette var bare min erfaring. Jeg håper du holder godt fast ved bestemmelsen du har tatt. Når en slik bølge av motivasjon kommer veltende over en gjelder det å holde fast, det kan gå år til neste gang en slik motivasjon dukker opp!

Good luck!

[lisdor]

Etter "helvetesuken" kommer de gode stundene tilbake, ja om enn enda bedre. Jeg husker at jeg også var redd for å miste de gode stundene, ja denne helt spesielle kombinasjonen som du nevner. Etter at sigarettene var lagt vekk for alvor, sa forsvant også oppfatningen om at røyken var en nødvendighet for å oppnå dette spesielle gode.

Nå legger hverken jeg eller mine venner merke til at jeg eller de selv for den del ikke lenger røyker. Stundene er vel så gode!

I tillegg har jeg fått en del nye "gode stunder" nemlig fraværet av skrekk-og-gru tanker om all verdens helseskader. Jeg våkner med god samvittighet og føler meg langt mer vel.

Dette var bare min erfaring. Jeg håper du holder godt fast ved bestemmelsen du har tatt. Når en slik bølge av motivasjon kommer veltende over en gjelder det å holde fast, det kan gå år til neste gang en slik motivasjon dukker opp!

Good luck!

Tusen takk for oppmuntrende svar, bibben! Hvor lenge og hvor mye røykte du, og hvor lenge ventet du med å utsette deg for sosiale situasjoner du i sterk grad assosierte med røyk?

[bibben]

Tusen takk for oppmuntrende svar, bibben! Hvor lenge og hvor mye røykte du, og hvor lenge ventet du med å utsette deg for sosiale situasjoner du i sterk grad assosierte med røyk?

Jeg røkte 20-30 om dagen da jeg valgte å slutte.

Jeg gikk hele tiden med sigaretter i lommen slik at det ikke var tilgjengeligheten som skulle stoppe meg, men heller motivasjonen og bestemmelsen.

Jeg visste med meg selv at jeg ville blitt smådesperat hvis jeg ikke hadde røyk tilgjengelig.

Jeg valgte å ikke fortelle det til noen. Jeg ventet til andre selv oppdaget at røyken var lagt på hyllen.

Til min store overraskelse var det ikke så mange som la merke til denne for meg "dramatiske forandringen". Jeg hadde lullet meg inn i en oppfattelse om at det var så big deal også for andre.

Jeg kuttet ikke ned på noe sosialt. Jeg var like sosial som jeg pleier. MEN jeg var ytterst forsiktig meg å nyte alkohol den første tiden. Dette for ikke å gi etter for røyksuget når jeg var litt på en snurr, da er man jo litt ukritisk og ikke så stanhaftig.

Vel, jeg ønsker deg all lykke til. Jeg sender deg en ekstra porsjon motivasjon, og vet med sikkerhet at du vil glede deg voldsomt når du er over den verste kneiken.

You're worth it!!!