Samboerens barn

[Gjest stemora]

Jeg har flyttet sammen med kjæresten min. Han har to barn fra før som bor hos han annenhver helg. Han jobber mye og det hender han har barna mindre hos seg enn dette. Moren til kjæresten min mente at nå som han har fått meg som samboer kunne jeg ta meg av barna når han var ute og reiste i jobben. Jeg syns dette er helt feil. Det er ikke meg barna skal ha samvær med. Da kan de heller være hos sin andre forelder – moren sin. Jeg har et hektisk liv med eget barn og setter pris på den fritiden jeg har innimellom.

Er jeg egoistisk eller? Hva gjør andre i samme situasjon?

[Craven]

Jeg er helt, helt enig med deg. Det blir jo totalt feil at du skal ha dem - dette er noe faren og moren må ordne opp i.

Vi har selv mine og dine, og gangene jeg er bortreist og skulle hatt mine unger, er de selvsagt hos moren.

[Gjest Valnøtt]

Jeg mener at det er samboeren din som har problemet. Det er han som skal ha barna sine - hvis det ikke passer for ham så må han inngå en avtale som løser dette.

Så får det være opp til ham om han vil avtale noe med moren, med deg, med sine foreldre eller med andre.

Jeg kan egentlig godt skjønne at mora ikke har lyst til å ha all sin fritid bundet opp til å være hans stand-by hvis han dropper samværet.

Men for all del - at du vil prioritere dine barn synes jeg ikke er rart.

[Gjest gammel og ny]

Dette er en sak mellom de to foreldrene. De bør sette opp en samværsavtale hvis ikke det er gjort. Den bør følges, hvis ikke får en revurdere den. Det er ikke opp til moren å legge til rette for en samværsavtale som ikke blir fulgt opp. Det er farens ansvar. Enten frå han forandre jobben, få foreldre eller andre til å steppe inn, eller lage en ny samværsavtale.

At du ikke vil passe dette barnet forstår jeg. Men jeg forstår også at moren vil planlegge sitt liv og forventer at det følges opp det som er avtalt.

Så da er spørsmålet; hvordan ser deres samværsavtale ut, og hvis ikke de har det, kan de bestille seg en time med familievernkontor for hjelp til det?

[fyrlykt]

Det er da far som skal ha samvær, ikke mor som skal ha barnevakt. Som mor ville jeg ikke likt det hvis ansvaret for barna ble overlatt til farens samboer

[Lillemus]

Hos oss hender det at stemora har ungene en ettermiddag og kveld/natt når pappan er bortreist, men like ofte er de da hos meg ettersom hun tross alt har fritidsaktiviteter også. Skulle bare mangle. Hele helger har det aldri vært snakk om og jeg synes som de andre at det er farens problem. Da må han få lagt jobbturene til en annen helg eller bytte helg med mora slik at hun får "barnefri" en annen helg.

[UlrikkeE]

Jeg er stemor til tre (12, 8 og 7 år), også har vi ei felles på 2 1/2.

Det hender selvfølgelig at jeg har ungene når sambo jobber (som nå, jeg har ikke sett ham i dag, og har hentet og brakt unger både hit og dit). Jeg har også hatt dem alene over natta innimellom.

MEN: det skal ikke være noen selvfølge! Altså, en ettermiddag i ny og ne er jo nesten en selvfølge, for at vi skal slippe å stykke opp samværet fordi sambo skal jobbe overtid. Men hvis han er borte hele helga, så ser jeg helst at de ikke er her, og det har jeg heldigvis forståelse for både hos sambo og hos ungenes mamma (som jeg forøvrig liker godt og samarbeider godt med!

Det er pappa'n som skal ha samvær med barna sine, og omvendt. Men fordi vi bor sammen som en familie, så tar jeg selvfølgelig min tørn og vel så det i følge andre Det er definitivt pappaen sitt "problem", men så lenge det er en kveld og/eller en natt, så er det helt ok... En hel helg synes jeg IKKE er ok, da skal det være "krise"...

[Gjest Elextra]

Nei, jeg synes ikke du er egoistisk. Jeg hadde nok tenkt likedan.

En ting er å steppe inn i unntakstilfeller, noe annet er at du skal være fast "barnevakt" fordi samværet ikke passer i forhold til jobben hans. Han må ordne opp med moren - og ikke lempe det over på deg.

[mariaflyfly]

Nei, jeg synes ikke du er egoistisk. Jeg hadde nok tenkt likedan.

En ting er å steppe inn i unntakstilfeller, noe annet er at du skal være fast "barnevakt" fordi samværet ikke passer i forhold til jobben hans. Han må ordne opp med moren - og ikke lempe det over på deg.

''En ting er å steppe inn i unntakstilfeller, noe annet er at du skal være fast "barnevakt" fordi samværet ikke passer i forhold til jobben hans.''

Akkurat det tenkte jeg også.

[bustebeisa]

Hmm... i mine øyne er du egoistisk. For barna er en del av pakka når det gjelder han.

Men det har noe med at for meg ville det vært naturlig å være der for dem, selv om han var ute og reiste med jobben.Ble det mye jobbing og mye "barnevakt" på meg, så ville jeg tatt en prat med ham, og deretter tatt et valg om det er han jeg vil ha.

Jo da, det er han som skal ha samvær med ungene, men likevel...

Kanskje litt feil av moren å si det på den måten hun sa det på, men jeg forstår henne. Om det har avtale om at han skal ha dem hver 14. dag, og han plutselig må reise på overtid med jobben, så mener jeg det er hans ansvar å finne en annen løsning. Og som mor hvor ungene bare er hos faren annen hver helg, så vet jeg hvordan det er når han plutselig skal vekk. Og om jeg ikke har noen spesielle planer, er det vanskelig å si at nei, ungene kan ikke komme til meg, fordi jeg ønsker å være fri og gjerne ligge fem timer i badekaret, før jeg skal sløve i 12 timer forann tv'n. (veldig satt på spissen, men...)

[Katt-ja]

Hmm... i mine øyne er du egoistisk. For barna er en del av pakka når det gjelder han.

Men det har noe med at for meg ville det vært naturlig å være der for dem, selv om han var ute og reiste med jobben.Ble det mye jobbing og mye "barnevakt" på meg, så ville jeg tatt en prat med ham, og deretter tatt et valg om det er han jeg vil ha.

Jo da, det er han som skal ha samvær med ungene, men likevel...

Kanskje litt feil av moren å si det på den måten hun sa det på, men jeg forstår henne. Om det har avtale om at han skal ha dem hver 14. dag, og han plutselig må reise på overtid med jobben, så mener jeg det er hans ansvar å finne en annen løsning. Og som mor hvor ungene bare er hos faren annen hver helg, så vet jeg hvordan det er når han plutselig skal vekk. Og om jeg ikke har noen spesielle planer, er det vanskelig å si at nei, ungene kan ikke komme til meg, fordi jeg ønsker å være fri og gjerne ligge fem timer i badekaret, før jeg skal sløve i 12 timer forann tv'n. (veldig satt på spissen, men...)

Sånn som du framstiller det her er det for morens skyld (for at hun skal få sin barnefrie helg) at "stemora" skal passe ungene når faren er på reise. Litt bakvendt, eller?

[Gjest Elextra]

Hmm... i mine øyne er du egoistisk. For barna er en del av pakka når det gjelder han.

Men det har noe med at for meg ville det vært naturlig å være der for dem, selv om han var ute og reiste med jobben.Ble det mye jobbing og mye "barnevakt" på meg, så ville jeg tatt en prat med ham, og deretter tatt et valg om det er han jeg vil ha.

Jo da, det er han som skal ha samvær med ungene, men likevel...

Kanskje litt feil av moren å si det på den måten hun sa det på, men jeg forstår henne. Om det har avtale om at han skal ha dem hver 14. dag, og han plutselig må reise på overtid med jobben, så mener jeg det er hans ansvar å finne en annen løsning. Og som mor hvor ungene bare er hos faren annen hver helg, så vet jeg hvordan det er når han plutselig skal vekk. Og om jeg ikke har noen spesielle planer, er det vanskelig å si at nei, ungene kan ikke komme til meg, fordi jeg ønsker å være fri og gjerne ligge fem timer i badekaret, før jeg skal sløve i 12 timer forann tv'n. (veldig satt på spissen, men...)

Det der var fryktelig usaklig. Hun har jo barn selv, det er ikke snakk om å ligge fem timer i badekar for egenpleie.

Det kan synes som om du kun identifiserer deg med moren til barna, kanskje du er i samme situasjon selv, med eks med ny kjæreste?

[Speak]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har selv en stesønn, og har hatt det i godt over 10 år nå. I starten tok jeg på meg for mye ansvar, og det var dumt. (Det kjentes som en veldig belastning etter en tid. Og da hadde jo dette blitt en selvfølge....)

Så dersom sambon skal reise bort en helg, så må han sørge for at noen tar hånd om barna hans. Om det er snakk om "småtjenester" som å se etter barna noen timer eller kjøre/hente så synes jeg det er greiere. Men også i slike tilfeller er det farens ansvar, og han må spørre om du kan ordne dette.

[bustebeisa]

Det der var fryktelig usaklig. Hun har jo barn selv, det er ikke snakk om å ligge fem timer i badekar for egenpleie.

Det kan synes som om du kun identifiserer deg med moren til barna, kanskje du er i samme situasjon selv, med eks med ny kjæreste?

Jeg er litt i samme situasjon som mor til barna ja. Ny kjæreste, tja, vart noe over et år, men før det var jeg alene i 7 år.

Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.

Da jeg skrev det om å ligge på sofaen og i badekaret, tenkte jeg på meg selv. For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...

[Gjest Elextra]

Jeg er litt i samme situasjon som mor til barna ja. Ny kjæreste, tja, vart noe over et år, men før det var jeg alene i 7 år.

Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.

Da jeg skrev det om å ligge på sofaen og i badekaret, tenkte jeg på meg selv. For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...

''Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.''

Men det er mors og særlig fars ansvar å finne en løsning, og ikke den nye kjærestens.

[bustebeisa]

Sånn som du framstiller det her er det for morens skyld (for at hun skal få sin barnefrie helg) at "stemora" skal passe ungene når faren er på reise. Litt bakvendt, eller?

Poenget er vel at han skal ha samvær med ungene. Men du mener altså at han skal kunne komme og gå som han vil og passe dem når det passer ham?

Du aner ikke hvor egoistisk jeg følte meg når jeg hadde sure tanker når min eksmann ikke kunne ha dem, etter planene vi hadde satt opp. For jeg ble personlig såret av og til. Ble lei meg på ungenes vegne, men på mine vegner også.

Og når en oppsatt plan blir snudd på og forastet gang på gang, blir man faktisk lei.

En periode hadde han ei veldig flott dame boende hos seg. Hun tilbød seg å ha ungene når han var borte. Som den personene jeg er, som stadig får dårlig samvittighet, fikk jeg det av og til når hun hadde dem, men samtidig koste barna våre seg hos henne og hun koste seg med dem.

Hadde mannen jeg er sammen med nå hatt unger, hadde jeg ikke gjort noe av å ha dem, selv om han skulle finne på å reise på et treff, eller måtte jobbe ei helg. Ungene er en del av ham. Og for alles del er det best at alle er fornøyd. Mor til ungene også.

[Katt-ja]

Jeg er litt i samme situasjon som mor til barna ja. Ny kjæreste, tja, vart noe over et år, men før det var jeg alene i 7 år.

Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.

Da jeg skrev det om å ligge på sofaen og i badekaret, tenkte jeg på meg selv. For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...

''... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...''

Ja, det skulle jeg mene,- du snakker om dine _egne_ barn her, dem som du bor sammen med? Og du synes trådstarter er egoistisk fordi hun ikke ønsker å være barnevakt for kjærestens unger..?

[bustebeisa]

''Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.''

Men det er mors og særlig fars ansvar å finne en løsning, og ikke den nye kjærestens.

Helt enig i det, men går jeg inn i et forhold hvor det er barn til stede, er det faktisk en tin gjeg vil ta hensyn til. Og ble det for mye, så ville jeg henvendt meg til faren og bedt han om å holde seg mer hjemme...

[Lillemus]

Jeg er litt i samme situasjon som mor til barna ja. Ny kjæreste, tja, vart noe over et år, men før det var jeg alene i 7 år.

Og det var like irriterende for meg da, om faren plutselig skulle jobbe, eller reise bort de helgene han skulle hatt ungene.

Da jeg skrev det om å ligge på sofaen og i badekaret, tenkte jeg på meg selv. For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...

''For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... ''

Det var en gang jeg fikk snusen i at stemora skulle delta på noe som jeg visste pappan gjerne ville se på og selv hadde jeg ingen planer egentlig, men følte veldig behov for nettopp det du sier - å ha en frikveld for meg selv, ligge i badekaret, lese og slappe helt av og kunne sove lenge neste morgen. Så da han sendte meg en melding og lurte på om jeg hadde planer for kvelden så svarte jeg bare at det hadde jeg. ) At planen var å late meg hjemme visste jo ikke han noe om.

[bustebeisa]

''... men siden jeg ikke hadde planer og han skulle jobbe, så føltes det veldig egositisk å si nei til å ha dem...''

Ja, det skulle jeg mene,- du snakker om dine _egne_ barn her, dem som du bor sammen med? Og du synes trådstarter er egoistisk fordi hun ikke ønsker å være barnevakt for kjærestens unger..?

På en måte ja, så er det egoistisk i mine øyne. For barna er en del av ham... en del av pakka.

Men, om det hadde føltes ut som om det ble mye for meg, hadde jeg tatt det opp med den reisende faren, og ikke lagt skylda på mora.