Samboerens barn

[bustebeisa]

''For det var veldig vanskelig for meg å si nei til å bytte helg, når han først hadde spurt om jeg hadde planer for den aktuelle helga. Kanskje jeg nettopp så frem til det å ligge på sofaen og ikke gjøre noe... ''

Det var en gang jeg fikk snusen i at stemora skulle delta på noe som jeg visste pappan gjerne ville se på og selv hadde jeg ingen planer egentlig, men følte veldig behov for nettopp det du sier - å ha en frikveld for meg selv, ligge i badekaret, lese og slappe helt av og kunne sove lenge neste morgen. Så da han sendte meg en melding og lurte på om jeg hadde planer for kvelden så svarte jeg bare at det hadde jeg. ) At planen var å late meg hjemme visste jo ikke han noe om.

Et av våre problemer, har vært at han gjerne har spurt ungene om jeg har planer. Og så har de spurt meg om det er greit at de bare blir hjemme... Har tatt dette opp med ham, men noen som aldri lærer....

Men har nok gitt utrykk for at jeg egentlig har planer jeg og, av og til. :-)

[Gjest stemora]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har selv en stesønn, og har hatt det i godt over 10 år nå. I starten tok jeg på meg for mye ansvar, og det var dumt. (Det kjentes som en veldig belastning etter en tid. Og da hadde jo dette blitt en selvfølge....)

Så dersom sambon skal reise bort en helg, så må han sørge for at noen tar hånd om barna hans. Om det er snakk om "småtjenester" som å se etter barna noen timer eller kjøre/hente så synes jeg det er greiere. Men også i slike tilfeller er det farens ansvar, og han må spørre om du kan ordne dette.

Det var igrunnen min tanke også – å sette ned foten fra dag 1. Ellers er jeg redd det blir en selvfølge at jeg er fast barnevakt. Jeg ønsker ikke å være en lettvint løsning fordi vi er kjærester. Jeg på min side har en avtale med pappaen til min sønn om at hvis den ene må et eller annet (jobb eller andre ting) så tar den andre over. Det er ikke noe problem. Det er vårt barn og vårt ansvar. Jeg mener at min samboer og hans ekskone må finne løsninger for seg og sine barn.

[Gjest Elextra]

Helt enig i det, men går jeg inn i et forhold hvor det er barn til stede, er det faktisk en tin gjeg vil ta hensyn til. Og ble det for mye, så ville jeg henvendt meg til faren og bedt han om å holde seg mer hjemme...

Ja, det blir jo en naturlig konsekvens av at det ikke kan forventes at hun stiller som barnevakt.

[Gjest stemora]

Poenget er vel at han skal ha samvær med ungene. Men du mener altså at han skal kunne komme og gå som han vil og passe dem når det passer ham?

Du aner ikke hvor egoistisk jeg følte meg når jeg hadde sure tanker når min eksmann ikke kunne ha dem, etter planene vi hadde satt opp. For jeg ble personlig såret av og til. Ble lei meg på ungenes vegne, men på mine vegner også.

Og når en oppsatt plan blir snudd på og forastet gang på gang, blir man faktisk lei.

En periode hadde han ei veldig flott dame boende hos seg. Hun tilbød seg å ha ungene når han var borte. Som den personene jeg er, som stadig får dårlig samvittighet, fikk jeg det av og til når hun hadde dem, men samtidig koste barna våre seg hos henne og hun koste seg med dem.

Hadde mannen jeg er sammen med nå hatt unger, hadde jeg ikke gjort noe av å ha dem, selv om han skulle finne på å reise på et treff, eller måtte jobbe ei helg. Ungene er en del av ham. Og for alles del er det best at alle er fornøyd. Mor til ungene også.

Etter som jeg forstår har du en eks som ikke har overholdt samværet? Mener du da at en ny kjæreste skal ta over dette ansvaret for at du skal få din frihelg. Hva om denne nye kjæresten har barn selv og sårt trenger en frihelg?

Jeg har aldri veltet ansvaret for barnet mitt på andre enn meg selv og barnefaren, og det synes jeg er det riktige.

[Katt-ja]

På en måte ja, så er det egoistisk i mine øyne. For barna er en del av ham... en del av pakka.

Men, om det hadde føltes ut som om det ble mye for meg, hadde jeg tatt det opp med den reisende faren, og ikke lagt skylda på mora.

''På en måte ja, så er det egoistisk i mine øyne. For barna er en del av ham... en del av pakka.''

Det må da være opp til faren og den nye kjæresten hva slags avtaler og "pakker" de har. Man kan forvente at en "stemor" behandler ungene godt,- men ikke at hun skal passe dem når faren ikke kan.

Faren må selvsagt selv sørge for - i god tid - å avtale avvik fra fast helge-ordning. Ved tilfeller hvor hverken mor eller far kan ha ungene, får man jo gjøre som andre foreldre (ikke-skilte) og få fatt i barnevakt. Men det blir noe sært om faren skal skaffe barnevakt hvis moren egentlig ikke har noen planer. Hvis jeg var moren i dette tilfellet ville jeg i alle fall heller ha ungene selv enn at de skulle passes av en tredjepart...

[Gjest Wita]

''På en måte ja, så er det egoistisk i mine øyne. For barna er en del av ham... en del av pakka.''

Det må da være opp til faren og den nye kjæresten hva slags avtaler og "pakker" de har. Man kan forvente at en "stemor" behandler ungene godt,- men ikke at hun skal passe dem når faren ikke kan.

Faren må selvsagt selv sørge for - i god tid - å avtale avvik fra fast helge-ordning. Ved tilfeller hvor hverken mor eller far kan ha ungene, får man jo gjøre som andre foreldre (ikke-skilte) og få fatt i barnevakt. Men det blir noe sært om faren skal skaffe barnevakt hvis moren egentlig ikke har noen planer. Hvis jeg var moren i dette tilfellet ville jeg i alle fall heller ha ungene selv enn at de skulle passes av en tredjepart...

Enig!

[Gjest Fra den andre siden..]

Jeg er "alenemor" med samboer... Jeg pleier ikke å prkakke sønnen min på den nye samboern, men han har passet han par ganger og hentet i barnehagen for meg hvis jeg må på møter ol. med jobben. Men synes ikke det er en selvfølge at han skal gjøre dette hele tiden, eller ofte. Men jeg mener også at han bør kunne stille opp litt av og til når vi bor sammen. Men ikke sånn som du beskriver, det blir jo helt feil. kun for at moren skal få fri det. men noen kvelder/helger bør det vel gå an..

[Gjest stemora]

Jeg er "alenemor" med samboer... Jeg pleier ikke å prkakke sønnen min på den nye samboern, men han har passet han par ganger og hentet i barnehagen for meg hvis jeg må på møter ol. med jobben. Men synes ikke det er en selvfølge at han skal gjøre dette hele tiden, eller ofte. Men jeg mener også at han bør kunne stille opp litt av og til når vi bor sammen. Men ikke sånn som du beskriver, det blir jo helt feil. kun for at moren skal få fri det. men noen kvelder/helger bør det vel gå an..

Syns du virkelig det er min oppgave å sørge for at eksen til min kjære får barnefri??

[Speak]

Det var igrunnen min tanke også – å sette ned foten fra dag 1. Ellers er jeg redd det blir en selvfølge at jeg er fast barnevakt. Jeg ønsker ikke å være en lettvint løsning fordi vi er kjærester. Jeg på min side har en avtale med pappaen til min sønn om at hvis den ene må et eller annet (jobb eller andre ting) så tar den andre over. Det er ikke noe problem. Det er vårt barn og vårt ansvar. Jeg mener at min samboer og hans ekskone må finne løsninger for seg og sine barn.

Så lenge dette føles riktig for deg, så skal du gjøre det slik:-)

[Gjest barna bør få føle seg inkluderenede ....]

* Går ut ifra at dere har barna samme helg, slik at dere har annenhver helg sammen bare dere to ?

* Er det ofte han er ute å reiser de helgene han skal ha barna sine ?

* Hvem hjalp han da du ikke var inni bildet da ?

Hvis dette skjer en gang i blandt, ja da syns jeg du er egoistisk. Tanken min er at jeg hadde vel prøvd å få til en god familiesituasjon, istedenfor å irritere meg over om jeg måtte passe hans barn en helg innimellom.

Du har fått deg en samboer inkl. hans barn (som var der før du kom inn i bildet), ikke bare en samboer.

[bustebeisa]

Etter som jeg forstår har du en eks som ikke har overholdt samværet? Mener du da at en ny kjæreste skal ta over dette ansvaret for at du skal få din frihelg. Hva om denne nye kjæresten har barn selv og sårt trenger en frihelg?

Jeg har aldri veltet ansvaret for barnet mitt på andre enn meg selv og barnefaren, og det synes jeg er det riktige.

Ja, jeg snakker ut fra egen erfaring. Og jeg ser at man kan lese innlegget ditt på to måter.

Men, for meg ville en varselklokke ringt om jeg innvolverte meg med en mann som jobber mye overtid og dermed ikke kan ha ungene sine som planlagt.

Og er det bare ei gang i blant, ja så ville jeg gjerne trådd til for å hjelpe. Viss jeg var i din rolle altså.

[Gjest stemora]

* Går ut ifra at dere har barna samme helg, slik at dere har annenhver helg sammen bare dere to ?

* Er det ofte han er ute å reiser de helgene han skal ha barna sine ?

* Hvem hjalp han da du ikke var inni bildet da ?

Hvis dette skjer en gang i blandt, ja da syns jeg du er egoistisk. Tanken min er at jeg hadde vel prøvd å få til en god familiesituasjon, istedenfor å irritere meg over om jeg måtte passe hans barn en helg innimellom.

Du har fått deg en samboer inkl. hans barn (som var der før du kom inn i bildet), ikke bare en samboer.

Det er ganske ofte ja. Og det er ikke meg barna skal ha samvær med, men min samboer. Er ikke han hjemme syns jeg likegodt barna hans kan være hos sin mor. Og det synes hun også.

[bustebeisa]

''På en måte ja, så er det egoistisk i mine øyne. For barna er en del av ham... en del av pakka.''

Det må da være opp til faren og den nye kjæresten hva slags avtaler og "pakker" de har. Man kan forvente at en "stemor" behandler ungene godt,- men ikke at hun skal passe dem når faren ikke kan.

Faren må selvsagt selv sørge for - i god tid - å avtale avvik fra fast helge-ordning. Ved tilfeller hvor hverken mor eller far kan ha ungene, får man jo gjøre som andre foreldre (ikke-skilte) og få fatt i barnevakt. Men det blir noe sært om faren skal skaffe barnevakt hvis moren egentlig ikke har noen planer. Hvis jeg var moren i dette tilfellet ville jeg i alle fall heller ha ungene selv enn at de skulle passes av en tredjepart...

Igjen er jeg enig i mye av det du skriver, men jeg har opplevd det på e helt annen måte.

Faren har her gjerne ringt og spurt ungene om jeg har planer, for han kan ikke hente dem før på lørdagen, i stedet for fredagen. Eller kommet ei uke før og sagt at nå blir han borte ei uke, så han kan ikke ha dem den kommende helga.

Den ene perioden hvor han hadde samboer, trådde hun gjerne til. Om det var det som ødela for dem, eller andre ting, vites ikke, men jeg krevde aldri at hun skulle ha dem, men du verden hvor mye bedre ting var i den perioden.

Og hvorfor i huleste heiteste tror du jeg faktisk gidder svare på dette her. Nettopp fordi jeg forstår mora, i og med at jeg faktisk har kastet mange planer i vasken, fordi faren har hatt viktigere grunner til å ikke ha dem.

[bustebeisa]

Enig!

Ble ikke forundret over at du er enig. Men likevel bør jeg ikke ta med meg ungene og flytte til et sted hvor jeg har et nettverk rundt meg. For da hindrer jeg faren i å se ungene når han skal...

Igjen satt på spissen, men mener du veldig ofte sitter på en veldig høy hest og titter ned på alle andre....

[Gjest barna bør få føle seg inkluderende ....]

Det er ganske ofte ja. Og det er ikke meg barna skal ha samvær med, men min samboer. Er ikke han hjemme syns jeg likegodt barna hans kan være hos sin mor. Og det synes hun også.

Stakkars den moren som må forholde seg til en slik mann som stadig bryter samværsretten, og ikke minst stakkars BARN.

Han får heller ha barna de helgene han ER hjemme da, og ikke ha noen fast ordning som han stadig må bryte.

...... forøvrig er jeg enig med en tidligere uttalelse i en annen tråd her, hadde jeg vært forelderen med ny samboer, hvor samboeren ikke var intr. i å passe mine barn, så hadde jeg vurdert hele forholdet.

[tzatziki1365380058]

Dersom jeg hadde vært deg, hadde jeg nok hatt barnet hos meg de helgene samboer ikke var hjemme, også. Ikke av hensyn til moren til barna, men av hensyn til barnet og mannen min. Jeg ville tenkt at det var best for alle å opprettholde samværsordningen slik den var planlagt, og at der var best for oss å håndtere saken som familie, selv om det ikke var mitt biologiske barn. Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon der vi som par ikke skulle ha felles ansvar for barna våre, selv om det dreier seg om særkullsbarn. Det ville jeg opplevd som viktig i forhold til det å klare å etablere en felles plattform for familien.

Men du skylder ikke barnas mor noe. Din samboer må avklare samværsordning med henne, også må du og han bli enige om hvordan dere vil "oppfylle" ordningen, og om du skal ha noe med den å gjøre i det hele tatt.

[bustebeisa]

Stakkars den moren som må forholde seg til en slik mann som stadig bryter samværsretten, og ikke minst stakkars BARN.

Han får heller ha barna de helgene han ER hjemme da, og ikke ha noen fast ordning som han stadig må bryte.

...... forøvrig er jeg enig med en tidligere uttalelse i en annen tråd her, hadde jeg vært forelderen med ny samboer, hvor samboeren ikke var intr. i å passe mine barn, så hadde jeg vurdert hele forholdet.

Der kan jeg si meg helt enig. :-)

[Gjest Wita]

Ble ikke forundret over at du er enig. Men likevel bør jeg ikke ta med meg ungene og flytte til et sted hvor jeg har et nettverk rundt meg. For da hindrer jeg faren i å se ungene når han skal...

Igjen satt på spissen, men mener du veldig ofte sitter på en veldig høy hest og titter ned på alle andre....

Det jeg var enig i var denne setningen:

"Hvis jeg var moren i dette tilfellet ville jeg i alle fall heller ha ungene selv enn at de skulle passes av en tredjepart."

Hva har det med å sette seg på sin høye hest å gjøre? Skjønte ikke den jeg.

Om jeg hadde blitt skilt, ville min tid med barna mine blitt sterkt redusert og jeg hadde vært glad for å få lov til å ha dem, så lenge jeg ikke skulle noe spesielt.

Vi er forskjellig skrudd sammen.

Har du noen problemer med det? Skjønner fremdeles ikke hva dette har med å sette seg på sin høye hest å gjøre.

[Gjest Valnøtt]

Stakkars den moren som må forholde seg til en slik mann som stadig bryter samværsretten, og ikke minst stakkars BARN.

Han får heller ha barna de helgene han ER hjemme da, og ikke ha noen fast ordning som han stadig må bryte.

...... forøvrig er jeg enig med en tidligere uttalelse i en annen tråd her, hadde jeg vært forelderen med ny samboer, hvor samboeren ikke var intr. i å passe mine barn, så hadde jeg vurdert hele forholdet.

Jepp - var oppe som tema da jeg og sambo begynte å snakke om at vi ville bo sammen - hvordan vil barna trives med en slik løsning?

Løste seg da eldstemann i huset foreslo på egen hånd - uten at han visste at vi hadde snakket om det en stund, at han ville ha sambo under samme tak, og ringte og ba han komme.

[bustebeisa]

Det jeg var enig i var denne setningen:

"Hvis jeg var moren i dette tilfellet ville jeg i alle fall heller ha ungene selv enn at de skulle passes av en tredjepart."

Hva har det med å sette seg på sin høye hest å gjøre? Skjønte ikke den jeg.

Om jeg hadde blitt skilt, ville min tid med barna mine blitt sterkt redusert og jeg hadde vært glad for å få lov til å ha dem, så lenge jeg ikke skulle noe spesielt.

Vi er forskjellig skrudd sammen.

Har du noen problemer med det? Skjønner fremdeles ikke hva dette har med å sette seg på sin høye hest å gjøre.

Det handler om mange andre svar du har hatt i andre tråder.

Og det er en grunn til at jeg har tatt hånd om ungene mine og kanskje lagt egne planer på is.

Selv slet jeg med dårlig samvittighet fordi jeg følte meg irritert fordi faren ikke kunne ha dem, siden han faktisk så dem mye mer etter at vi gikk fra hverandre, enn da vi bodde sammen.

Men om han bare har samvær annen hver helg, så synes jeg at han burde stille opp da, eller samboeren, noe jeg ville gjort i en slik situasjon. Og jeg forstår om mora blir lei av at han stadig er borte.