Gjøre det slutt fordi jeg er forelsket i annen?

[Gjest ikke signatur]

Jeg er gift og forelsket i en annen som også er gift. Han er også glad i meg, men det kan ikke bli oss. Jeg har bedt om seperasjon fra mannen min, men jeg føler meg presset i et hjørne siden jeg ikke helt kan si hvorfor jeg ønsker seperasjon, annet enn at vi har lite sex og at vi gjør lite sammen ellers i hverdagen. Skal jeg leve i et ekteskap som gir meg lite og som er kjedelig fordi det er best for barn og mann, eller skal jeg tenke på hva som er best for meg? Jeg vil nå heller ikke bli værende alene resten av livet.

Jeg har det vondt og vanskelig nå.

[Lillemus]

Har du og mannen snakket skikkelig om ekteskapet deres? Har dere tatt dere tid og anledning til å være bare kjærester og ikke foreldre hele tiden? Satt bort ungene en natt eller helg og reist bort eller bare vært hjemme dere to?

Jeg synes det høres litt lettvindt ut å skille seg fordi du er litt forelsket i en annen. Nå skal jeg jo innrømme at vi skilte lag fordi eksen min hadde blitt glad i en annen også, men vårt ekteskap hadde da vært dødt lenge.

Hva med en runde eller to hos familierådgivning før dere gjør noe overilt?

[Gjest litt å gjøre]

Nå er du forelsket i en annen. Det første du må er å jobbe deg bort fra denne mannen. Innse at du ikke kan få til noe med han, han er gift! Få slukket følelsene. Deretter må du se på hvor du kan gjøre noe for å styrke ekteskapet ditt. Hvordan tok din mann imot nyheten om et mulig brudd da?

Familierådgiving kan være det rette, men du må gå inn for dette 100% og også be din mann om det samme. Tenk over hva annet enn sex det er du savner. Finn frem vennskapet, oppfyll hverandres ønsker noen dager så vil kanskje forelskelsen blusse opp igjen. Gjør familieting, del gleden over barnas gleder.

[Gjest ikke signatur]

Har du og mannen snakket skikkelig om ekteskapet deres? Har dere tatt dere tid og anledning til å være bare kjærester og ikke foreldre hele tiden? Satt bort ungene en natt eller helg og reist bort eller bare vært hjemme dere to?

Jeg synes det høres litt lettvindt ut å skille seg fordi du er litt forelsket i en annen. Nå skal jeg jo innrømme at vi skilte lag fordi eksen min hadde blitt glad i en annen også, men vårt ekteskap hadde da vært dødt lenge.

Hva med en runde eller to hos familierådgivning før dere gjør noe overilt?

Jeg har kjent den andre i nesten like mange år som mannen, og jeg har vært glad i ham og tiltrukket av ham siden dag en. Men siden han er gift har jeg prøvd å ikke tenke på det om du skjønner. De siste årene har følelsene for mannen min manglet "det rette", og sex gir meg lite.

Jeg prater med mannen min, men han ser ikke ut til å skjønne og jeg klarer ikke helt å få fram grunnene - og jeg kan heller ikke si at jeg er forelsket i en annen. Han ser ikke at han selv har feil i noe, mens jeg mener at han bidrar lite med diverse i hverdagen og også ikke viser meg så mye interesse.

Vi har faktisk hatt barnevakt hvor han har valgt å gjøre noe uten meg i steden for at vi har gjort noe sammen, men vi har også vært sammen med venner da. For min del føler jeg at vi er venner som bor sammen, og jeg har tenkt på dette lenge. Han har også vært klar over det selv om han føler det kom noe brått på.

[Gjest ikke signatur]

Nå er du forelsket i en annen. Det første du må er å jobbe deg bort fra denne mannen. Innse at du ikke kan få til noe med han, han er gift! Få slukket følelsene. Deretter må du se på hvor du kan gjøre noe for å styrke ekteskapet ditt. Hvordan tok din mann imot nyheten om et mulig brudd da?

Familierådgiving kan være det rette, men du må gå inn for dette 100% og også be din mann om det samme. Tenk over hva annet enn sex det er du savner. Finn frem vennskapet, oppfyll hverandres ønsker noen dager så vil kanskje forelskelsen blusse opp igjen. Gjør familieting, del gleden over barnas gleder.

Jeg føler vi bor sammen som venner, og det er noe av problemet. Den andre har jeg vært glad i lenge, og jeg har sterke følelser for ham. Det er ikke snakk om en rask forelskelse!

Det er klart mannen min ikke liker tanken på brudd, og jeg føler nå han prøver å presse meg mot et hjørne.

[Lillemus]

Jeg har kjent den andre i nesten like mange år som mannen, og jeg har vært glad i ham og tiltrukket av ham siden dag en. Men siden han er gift har jeg prøvd å ikke tenke på det om du skjønner. De siste årene har følelsene for mannen min manglet "det rette", og sex gir meg lite.

Jeg prater med mannen min, men han ser ikke ut til å skjønne og jeg klarer ikke helt å få fram grunnene - og jeg kan heller ikke si at jeg er forelsket i en annen. Han ser ikke at han selv har feil i noe, mens jeg mener at han bidrar lite med diverse i hverdagen og også ikke viser meg så mye interesse.

Vi har faktisk hatt barnevakt hvor han har valgt å gjøre noe uten meg i steden for at vi har gjort noe sammen, men vi har også vært sammen med venner da. For min del føler jeg at vi er venner som bor sammen, og jeg har tenkt på dette lenge. Han har også vært klar over det selv om han føler det kom noe brått på.

Ok, her kom du med litt mer bakgrunnsinfo som gjør at det er lettere å forstå at du tenker tanken på å bryte ut.

Det er nettopp dette separasjonstiden er til! Til å være fra hverandre en stund, kjenne etter om det er sånn man vil ha det, eller om man skal gi forholdet en sjanse til. Bruk tiden godt! Lykke til! *Klem*

[Gjest ikke signatur]

Ok, her kom du med litt mer bakgrunnsinfo som gjør at det er lettere å forstå at du tenker tanken på å bryte ut.

Det er nettopp dette separasjonstiden er til! Til å være fra hverandre en stund, kjenne etter om det er sånn man vil ha det, eller om man skal gi forholdet en sjanse til. Bruk tiden godt! Lykke til! *Klem*

Tusen takk for klem; det trenger jeg. :-)

Mannen min vil ikke ha en seperasjonstid, også fordi vi vil slite med det økonomisk.

Selv kjenner jeg at en pause er nødvendig for min egen del, men det er en veldig vanskelig situasjon vi er i nå. Jeg trenger tid alene NÅ, men jeg ser at det kan ta tid.

[Lillemus]

Tusen takk for klem; det trenger jeg. :-)

Mannen min vil ikke ha en seperasjonstid, også fordi vi vil slite med det økonomisk.

Selv kjenner jeg at en pause er nødvendig for min egen del, men det er en veldig vanskelig situasjon vi er i nå. Jeg trenger tid alene NÅ, men jeg ser at det kan ta tid.

Vel, ett års separasjon må dere ha før skilsmisse innvilges. Men så snart den ene parten melder adresseendring kan den som har barna/barnet søke om ekstra barnetrygd, stønad til barnetilsyn og evt. overgangsstønad.

[fuji1365380447]

Jeg kan forstå at du ikke ønsker å fortsette å være gift - men jeg syntes at du skylder mannen din å fortelle ham hva som er årsaken.

Du forteller ham at det er fordi spenningen er borte, og at dere ikke gjør nok sammen. Du kan ikke forstette å lyve og skjule at den egentlige grunnen er at du er forelsket i en annen.

[Gjest]

Leser deg slik at du er her for å få de svar som du egentlig har lyst til å få. Du kommer nok aldri til å bli lykkelig der du er, du må gjerne prøve familieterapi, men tror neppe det hjelper dere.

Bare du vet hvor følelsne ligger, er de slik som du beskriver så

gjør det slutt med din mann og kom deg videre. Ikke la KUN forelskelsen til en annen styre ditt valg.

[Gjest ikke signatur]

Jeg kan forstå at du ikke ønsker å fortsette å være gift - men jeg syntes at du skylder mannen din å fortelle ham hva som er årsaken.

Du forteller ham at det er fordi spenningen er borte, og at dere ikke gjør nok sammen. Du kan ikke forstette å lyve og skjule at den egentlige grunnen er at du er forelsket i en annen.

Jeg lyver vel ikke når jeg ikke sier alt? Jeg har sagt at noe mangler.

[Gjest ikke signatur]

Leser deg slik at du er her for å få de svar som du egentlig har lyst til å få. Du kommer nok aldri til å bli lykkelig der du er, du må gjerne prøve familieterapi, men tror neppe det hjelper dere.

Bare du vet hvor følelsne ligger, er de slik som du beskriver så

gjør det slutt med din mann og kom deg videre. Ikke la KUN forelskelsen til en annen styre ditt valg.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Pausen hadde nok kommet før eller siden uansett tror jeg. Men nå føler jeg meg altså litt "presset" til å ikke få noen pause.

[fuji1365380447]

Jeg lyver vel ikke når jeg ikke sier alt? Jeg har sagt at noe mangler.

Men det er jo ikke at "noe mangler" som er problemet. Dersom hans setter i gang alt mulig for å gjøre opp for "noe som mangler" - så gjør han det jo forgjeves.

Fordi du er forelsket i en annen.

Det er den egentlige grunnen, og det syntes jeg at han fortjener å få vite. Ellers så har han jo ikke noen anelse om hva som gjør at du ikke vil være gift med ham lenger.

[Babette]

Jeg tror ikke dette handler så mye om den nye forelskelsen. Ofte ser man riktignok at dette kan gi en det energipuffet en trenger for å bryte ut av et dårlig forhold, men dette trenger ikke å bety at det blir til noe med den nye. Samtidig er det veldig lett å bli forelsket i andre når forholdet skranter.

Det du sier om lite sex og at dere gjør lite sammen, tyder på at dere ikke har det bra sammen, sånn totalt sett. Og hvis dere ikke er innstilt på å gjøre noe med det, er det kanskje like greit å flytte fra hverandre. Separasjon er for mange det samme som endelig brudd, og for andre kan det være en tenkepause og begynnelsen til gjenforening.

Så du trenger jo ikke å ta den store avgjørelsen selv om dere nå velger å flytte fra hverandre.

[Rith]

Når man har barn syns jeg man plikter å gjøre alt man kan for å redde forholdet. Hvis grunnen kun er at spenningen er borte, kan jeg love deg at det blir den evt. i ditt/dine neste forhold også! Det er slik livet er, det går opp og ned, frem og tilbake.

Den forelskelsen går over, og hva skjer da? Gresset er ikke grønnere på andre siden.

Familierådgivning er også en ting man bør vurdere når foholdet skranter. Ønsker deg lykke til!

[PieLill]

Er du sikker på at det som føles best og enklest for deg på kort sikt, er det som er best for deg på lang sikt?

For øvrig skal man sluke svært mange kameler for sine barn.

mvh