Samboerens barn - motsatt tilfelle

[morsan]

Inspirert av tråden nedenfor, men om det helt motsatte tilfellet, nemlig der moren ikke vil at stemoren skal passe barn, kun samværsfaren:

En tidligere kollega var samboer med en mann som hadde samværsrett med et særkullsbarn. De hadde også et felles, yngre barn. Min kollega dro tidlig fra jobb for å hente sitt barn i barnehagen, og av praktiske hensyn hentet hun da også mannens særkullsbarn i en annen barnehage, dro hjem og satte igang med middagen, og så kom samboeren hjem kort tid deretter.

Dette ble problematisk for særkullsbarnets mor, som mente at faren selv burde hente barnet i bhg de dagene han hadde samvær, og ikke overlate dette til stemoren.

Synspunkter?

[mariaflyfly]

Den mora har lite å være opptatt av...

Selvfølgelig såfremt faren er tilstedeværende resten av kvelden, og ikke drar tilbake på jobb eller sitter foran pc'n hele kvelden.

[morsan]

Den mora har lite å være opptatt av...

Selvfølgelig såfremt faren er tilstedeværende resten av kvelden, og ikke drar tilbake på jobb eller sitter foran pc'n hele kvelden.

Ja, det vet jeg fint lite om hva han gjorde eller ikke gjorde, men jeg er helt enig i prinsippene:-)

[AneM1365380603]

Jeg synes det er opp til far hvordan han løser slike praktiske saker. Da går jeg ut fra at han selv regelmessig har hatt kontakt med de voksne i bhg for å få nødvendig info.

[Gjest Elextra]

Kan skjønne moren reagerer om det bare er den nye kjæresten som henter i barnehagen og kanskje er sammen med barna alene det meste av kvelden. Hun ønsker jo at barnet skal ha mest mulig kontakt med faren og at faren i størst mulig grad tar del i barnets liv, herunder livet i barnehagen.

Men finnes ikke noe fasitsvar her, er det mye mer praktisk at kjæresten henter, og far er med under middag og resten av kvelden, bør det kunne gå med en slik ordning. Likeså om kjæresten stiller opp alene i unntakstilfeller, her gjelder jo samværet også den nye søsteren eller broren, ikke bare faren.

[Lillemus]

Her bør mor komme opp med en jævlig god grunn for at hun ikke vil at stemor skal hente ungen. Har mor her problemer med at barnet kan knytte seg til stemor og bli glad i henne? Tror mor at barnet vil bli mindre glad i mor av den grunn? Skjerpings mor! Ærlig talt. Hun skal prise seg lykkelig over å at barnet har en slik stemor!

[Gjest Wita]

Det er mye rart man kan lage problemer ut av, var min første tanke.

Etter å ha tenkt litt mer på det, synes jeg det kommer litt an på hvor mye tid faren ellers bruker på barnet.

[Atene]

Enig med de andre, det bør ikke være noen stor sak. Forutsatt selvsagt som de andre også sier, at faren bruker tid på barnet når han kommer hjem, og ikke jobber ut over kvelden og lar stemoren ta alt ansvaret.

Og så synes jeg han bør stikke innom barnehagen selv i ny og ne også - det må da være interessant å ha kontakt med stedet barnet hans tilbringer så mye tid?

[Persille1365381127]

Jeg synes far også skal hente i barnehagen, for å ha den nødvendige kontakten med barnehagen.

Samtidig er det ofte ting barna vil vise frem osv, og det vil barnet sikkert innimellom vise til far - og ikke "bare" stemor.

Når det er sagt; jeg synes det hadde vært helt fantastisk om de kunne byttet på litt, lettere for alle

[fyrlykt]

Dette er en praktisk sak som far og stemor må få lov til å ordne slik de mener er best. Jeg er likevel imot at stemor overtar alle omsorgsoppgaver i forhold til hans barn og han bare er en passiv tilskuer. For barnets skyld bør far være hovedomsorgspersonen når det er samværshelger. Og han bør benytte anledningen til å ha kontakt med barnehage og skole.

[Gjest jeg kan forstå det, jeg]

Jeg synes det er viktig at faren også har kontakt med barnehagen, får rapporter hvordan barnet har det, spiser, leker osv og at det ikke bare er mor som får disse opplysningene.

Hvis stemoren henter de fleste gangene baret er hos far, så er det i hvertfall viktig at alle tre/fire (ste)foreldrene kan snakke ordentlig sammen, og at alle tre er med til foreldresamtaler i barnehagen osv. Kommentarer fra personalet for hvordan ting går i løpet av barnehagen (nå leker hun mye bedre med de andre jentene, nå tør hun å bæsje på do, i dag var hun ikke så redd for de store guttene, han klager fortsatt over magevondt etter hun har spist grøt) er jo ofte en kort kommentar som oppfølging på det som er diskutert og snakket mye om på foreldresamtalene.

[morsan]

Enig med de andre, det bør ikke være noen stor sak. Forutsatt selvsagt som de andre også sier, at faren bruker tid på barnet når han kommer hjem, og ikke jobber ut over kvelden og lar stemoren ta alt ansvaret.

Og så synes jeg han bør stikke innom barnehagen selv i ny og ne også - det må da være interessant å ha kontakt med stedet barnet hans tilbringer så mye tid?

Jeg er helt enig med deg!

Jeg fikk dette servert fra stemoren, som syntes moren laget stpr ståhei for ingenting, men jeg vet absolutt ikke hele sannheten, og hva faren gjør forøvrig er absolutt av avgjørende betydning.

Jeg er også enig i at også far bør stikke innom bhg i ny og ne.

Men selv om jeg ikke vet hvordan tingene fungerte på hjemmebane for denne familien, husker jeg at min kollega (stemoren) kommenterte at hun syntes det var naturlig at hun tok en omsorgsrolle også for stebarnet, f eks ved å ta med skittent tøy hjem fra bhg, passe på å returnere det vasket neste dag osv. Hun sa at hun observerte flere andre stemødre som ikke gjorde slikt, visstnok fordi alt ved særkullsbarnet skulle være mannens ansvar.

[Lillemus]

Dette er en praktisk sak som far og stemor må få lov til å ordne slik de mener er best. Jeg er likevel imot at stemor overtar alle omsorgsoppgaver i forhold til hans barn og han bare er en passiv tilskuer. For barnets skyld bør far være hovedomsorgspersonen når det er samværshelger. Og han bør benytte anledningen til å ha kontakt med barnehage og skole.

Jeg vet at stemora ofte henter Snuppa mens pappan henter Poden (både da de gikk i bhg og skole og nå når begge er i skolen) og har da ingen verdens ting imot det. Kan ikke skjønne hva som er galt med det? Men så vet jeg da også at pappan til mine er en fantastisk far. )

[Lillemus]

Jeg synes det er viktig at faren også har kontakt med barnehagen, får rapporter hvordan barnet har det, spiser, leker osv og at det ikke bare er mor som får disse opplysningene.

Hvis stemoren henter de fleste gangene baret er hos far, så er det i hvertfall viktig at alle tre/fire (ste)foreldrene kan snakke ordentlig sammen, og at alle tre er med til foreldresamtaler i barnehagen osv. Kommentarer fra personalet for hvordan ting går i løpet av barnehagen (nå leker hun mye bedre med de andre jentene, nå tør hun å bæsje på do, i dag var hun ikke så redd for de store guttene, han klager fortsatt over magevondt etter hun har spist grøt) er jo ofte en kort kommentar som oppfølging på det som er diskutert og snakket mye om på foreldresamtalene.

Kanskje det er pappan som leverer ungen om morran og dermed har masse oversikt?

[fyrlykt]

Jeg vet at stemora ofte henter Snuppa mens pappan henter Poden (både da de gikk i bhg og skole og nå når begge er i skolen) og har da ingen verdens ting imot det. Kan ikke skjønne hva som er galt med det? Men så vet jeg da også at pappan til mine er en fantastisk far. )

Jeg ville heller ikke reagert på at stemor hentet barna, men vi vet jo ikke hvorfor mor reagerer her. Det kan være at far mens han bodde sammen med mor ikke var noen omsorgsperson da heller...

[Gjest Valnøtt]

Sjalusi er ikke så enkelt :-)

Min eks hadde også store vansker da jeg fikk meg ny kjæreste - ville ha inn i samværsavtalen at ny-kjæresten aldri skulle være alene med barna osv osv.

Når en bio-forelder har fått en ny partner på så fast basis at man bor sammen, er det naturlig at denne tar del i barnets liv. Min mening er at det ikke er skadelig for barn å ha mange som er glade i seg og som gjerne vil ta vare på seg.

Jeg synes dermed denne mammaen bør få bekreftet at det ikke er noen som vil ta hennes plass i barnas liv, stemor er stemor, men at stemor også er en ressursperson og med på å sørge for at barnet har det fint hos far.

Og dessuten at det strengt tatt ikke er mor sin business hvordan far velger å løse sine praktiske kabaler. (Vel og merke så lenge det ikke går ut over barnet på skadelig måte da).