Gruer meg til å reise på ferie

[Gjest mallet]

Tror det er vanskelig for et lite barn å forstå .....

Selv ganske små barn forstår ofte mer enn man tror, så lenge man forklarer med enkle ord.

[PieLill]

Selv ganske små barn forstår ofte mer enn man tror, så lenge man forklarer med enkle ord.

En ting er å forstå. En annen ting er å føle seg komfortabel med en slik situasjon for et lite barn...

mvh

[Gjest mandolina]

Lag en avtale med barna dine om dette på forhånd. Evt. gi dem lommepenger, hvis de har forstått verdien av penger.

Vedr. is før maten, er det enkelt å si at vi spiser mat først og is etterpå, likesom hjemme mat først og dessert etterpå.

Hilsen

[ruskesnusk]

En ting er å forstå. En annen ting er å føle seg komfortabel med en slik situasjon for et lite barn...

mvh

Jeg vet ikke helt. Er det barnets evne til å forstå det skorter på, eller er det vår dårlige samvittighet som tar overhånd. Vi vil jo så gjerne at barna skal ha det greit, like greit som "de andre".

Vi holder også igjen når det gjelder sjopping, enten det er ferie eller hverdag. Barnas egne penger(bursdagsgaver f.eks) får de disponere som de vil, men utover det er vi restriktive. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi ikke ønsker å fylle huset med allverdens ting og tang og fordi vi ser at ønsket om å få/kjøpe en ting fullstendig overstyrer behovet. Når de har fått tingen, er det greit, da får den ikke noe mer oppmerksomhet, men vi ønsker oss en ny ting i stedet.

Vi ønsker å ruste dem til voksenlivet. Til den dagen de må styre sin økonomi og har andre ting å bruke penger på enn morsomme dingser.

Det kan være vanskelig å si nei, men vi ser jo at ungene aksepterer det. Og setter mer pris på de gangene vi sier ja

[Gjest Wita]

Jeg synes du skal lage en avtale med søsteren din og komme frem til felles kjøreregler for denne turen.

[kvitre]

Tror det er vanskelig for et lite barn å forstå .....

De må jo lære en eller annen gang at alle er ikke like.

Dette er for meg det samme som at det kan være andre regler borte og hjemme. Selv om de har lov til å gjøre noe hjemme, betyr ikke det at de har lov til å gjøre det på besøk hos andre.

[PieLill]

Jeg vet ikke helt. Er det barnets evne til å forstå det skorter på, eller er det vår dårlige samvittighet som tar overhånd. Vi vil jo så gjerne at barna skal ha det greit, like greit som "de andre".

Vi holder også igjen når det gjelder sjopping, enten det er ferie eller hverdag. Barnas egne penger(bursdagsgaver f.eks) får de disponere som de vil, men utover det er vi restriktive. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi ikke ønsker å fylle huset med allverdens ting og tang og fordi vi ser at ønsket om å få/kjøpe en ting fullstendig overstyrer behovet. Når de har fått tingen, er det greit, da får den ikke noe mer oppmerksomhet, men vi ønsker oss en ny ting i stedet.

Vi ønsker å ruste dem til voksenlivet. Til den dagen de må styre sin økonomi og har andre ting å bruke penger på enn morsomme dingser.

Det kan være vanskelig å si nei, men vi ser jo at ungene aksepterer det. Og setter mer pris på de gangene vi sier ja

For å skissere to ytterligheter.

Å si nei kan gi barna ryggrad og selvstendighet til ikke å la seg overvelde av kjøpepress og hva andre har.

På den andre siden kan en for streng holdning i forhold til andre fylle barnet med komplekser og lengsler som gjør dem til de verste sløsekjøperne så snart de får styre selv.

Det handler både om balansen i det man gjør og hvordan det gjøres. Vici skisserer en situasjon der balansen blir hårfin og vanskelig. For det blir jo ikke mye til ferie om barna sitter igjen med en snurt følelse av at de får bare nei, nei der andre får ja, ja.

Å forstå og mer eller mindre akseptere at slik er ting, er korttidseffekten. Langtidseffekten, som er den viktigste, krever langt mer for å gi det ønskede resultatet. Det kan også innebære at man må være litt mindre strikt i en periode enn man ville valgt om man bodde på en øde øy.

mvh

[ruskesnusk]

For å skissere to ytterligheter.

Å si nei kan gi barna ryggrad og selvstendighet til ikke å la seg overvelde av kjøpepress og hva andre har.

På den andre siden kan en for streng holdning i forhold til andre fylle barnet med komplekser og lengsler som gjør dem til de verste sløsekjøperne så snart de får styre selv.

Det handler både om balansen i det man gjør og hvordan det gjøres. Vici skisserer en situasjon der balansen blir hårfin og vanskelig. For det blir jo ikke mye til ferie om barna sitter igjen med en snurt følelse av at de får bare nei, nei der andre får ja, ja.

Å forstå og mer eller mindre akseptere at slik er ting, er korttidseffekten. Langtidseffekten, som er den viktigste, krever langt mer for å gi det ønskede resultatet. Det kan også innebære at man må være litt mindre strikt i en periode enn man ville valgt om man bodde på en øde øy.

mvh

Nå var det jo ikke snakk om noen sjoppingavholdenhet da, men å kunne si nei, selv om andre sjopper og sjopper. Det betyr ikke at vi sier nei hele ferien, men vi følger de reglene vi har. Mat før godteri, selv om vi ser en fin ting, trenger vi ikke å kjøpe den... Det dreier seg om å styre impulskjøpene, få dem til å være bevisst hva de bruker pengene på.

Tror vi klarer oss ganske bra, for storebror har nå iallfall ikke noe problem med å beholde pengene på konto selv om han disponerer over sitt eget visakort ;-)

[PieLill]

Nå var det jo ikke snakk om noen sjoppingavholdenhet da, men å kunne si nei, selv om andre sjopper og sjopper. Det betyr ikke at vi sier nei hele ferien, men vi følger de reglene vi har. Mat før godteri, selv om vi ser en fin ting, trenger vi ikke å kjøpe den... Det dreier seg om å styre impulskjøpene, få dem til å være bevisst hva de bruker pengene på.

Tror vi klarer oss ganske bra, for storebror har nå iallfall ikke noe problem med å beholde pengene på konto selv om han disponerer over sitt eget visakort ;-)

Det eneste jeg forsøkte å se er at dette handler om litt mer enn å bare forklare ungene at slik er ting og det må de akseptere.

Her blir det temmelig nært og påtrengende kjøpepress. Det krever en hel del mer ettertanke og strategi for å skape en god følelse i forhold til at man ikke får en brøkdel av hva andre kan meske seg med.

Jeg tror det er både mulig og ønskelig å holde sånn noen lunde på sine egne verdier og grenser i en slik situasjon. Men det krever mye visdom og kløkt for å gjøre det på en langsiktig god måte. Langt mer enn enn å bare forklare for barna at man ikke alltid får det samme som andre. Kontrasten i dette tilfellet blir enorm.

Dine barn skal vel ikke med på denne ferien. Så de har vel ikke noe med saken å gjøre.

;-)

mvh

[ruskesnusk]

Det eneste jeg forsøkte å se er at dette handler om litt mer enn å bare forklare ungene at slik er ting og det må de akseptere.

Her blir det temmelig nært og påtrengende kjøpepress. Det krever en hel del mer ettertanke og strategi for å skape en god følelse i forhold til at man ikke får en brøkdel av hva andre kan meske seg med.

Jeg tror det er både mulig og ønskelig å holde sånn noen lunde på sine egne verdier og grenser i en slik situasjon. Men det krever mye visdom og kløkt for å gjøre det på en langsiktig god måte. Langt mer enn enn å bare forklare for barna at man ikke alltid får det samme som andre. Kontrasten i dette tilfellet blir enorm.

Dine barn skal vel ikke med på denne ferien. Så de har vel ikke noe med saken å gjøre.

;-)

mvh

Sant nok,

men mine barn har også andre i sin krets som ser ut til å få i bøtter og spann og har "alt".

Jeg ser for meg en "gylden middelvei" i et slikt tilfelle som trådstarter beskriver. Holde på gode spisevaner selv om det er ferie(men gjerne både en og to is _etter_ maten) fordi jeg slett ikke vil ha sure og grinete "sukkerunger" og mer sjopping enn normalt uten å gjøre noe forsøk på å matche reisefellene.

Dyreparkens fritidsdel har en del sjoppingmuligheter, kjuttavika og Kaptein sabeltann, men i dyredelen er det mindre. Rett nok må man gjennom en kiosk som selger myke dyr og annet for å komme inn til "pippi-apene", men ellers kan jeg ikke huske at det er så mye. Hva med å legge vekt på den delen av parken og bruke minst mulig tid i den andre?

[PieLill]

Sant nok,

men mine barn har også andre i sin krets som ser ut til å få i bøtter og spann og har "alt".

Jeg ser for meg en "gylden middelvei" i et slikt tilfelle som trådstarter beskriver. Holde på gode spisevaner selv om det er ferie(men gjerne både en og to is _etter_ maten) fordi jeg slett ikke vil ha sure og grinete "sukkerunger" og mer sjopping enn normalt uten å gjøre noe forsøk på å matche reisefellene.

Dyreparkens fritidsdel har en del sjoppingmuligheter, kjuttavika og Kaptein sabeltann, men i dyredelen er det mindre. Rett nok må man gjennom en kiosk som selger myke dyr og annet for å komme inn til "pippi-apene", men ellers kan jeg ikke huske at det er så mye. Hva med å legge vekt på den delen av parken og bruke minst mulig tid i den andre?

De aller fleste barn har venner som på et eller flere områder får mer enn dem.

Kjøpepresset blir imidlertid langt sterkere på ferie besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som får i hytt og gevær.

Akkurat i dette sidesporet av tråden ønsket jeg bare som en respons på Mallets innlegg påpeke at det er en situasjon som sannsynligvis vil kreve _langt_ mer enn god forklaring.

Både nærheten til og styrken av kjøpepresset tilsier det. Og at man faktisk drar på ferie for å ha det hyggelig. Ikke for å kjempe med nebb og klør for å motstå et ganske intenst kjøpepress med stadige skuffelser for egne barn som resultat.

Jeg sier ikke at man skal gi etter. Bare at å gi ungene en forklaring på forhånd sannsynligvis blir alt for tynt.

mvh

[black wealch]

Sant nok,

men mine barn har også andre i sin krets som ser ut til å få i bøtter og spann og har "alt".

Jeg ser for meg en "gylden middelvei" i et slikt tilfelle som trådstarter beskriver. Holde på gode spisevaner selv om det er ferie(men gjerne både en og to is _etter_ maten) fordi jeg slett ikke vil ha sure og grinete "sukkerunger" og mer sjopping enn normalt uten å gjøre noe forsøk på å matche reisefellene.

Dyreparkens fritidsdel har en del sjoppingmuligheter, kjuttavika og Kaptein sabeltann, men i dyredelen er det mindre. Rett nok må man gjennom en kiosk som selger myke dyr og annet for å komme inn til "pippi-apene", men ellers kan jeg ikke huske at det er så mye. Hva med å legge vekt på den delen av parken og bruke minst mulig tid i den andre?

Synes du svarer meget fornuftig i denne tråden. Er sikker på at barna dine får igjen for dette.

Vi holder oss også på en middelvei, men har bl.a. en nabo som flommer over av siste nytt i leker (og godis!), og nå etterhvert også på tekno fronten. Vi er kjipe i forhold til dette, men det blir akseptert, og jeg er overbevist om at gleden over å få ting er større hos mine barn enn hos nabo'n (og deres like).

[Snikkersen]

Vel, de andre har vel svart deg her bra. Og jeg har ikke lest de andre innleggene (enda). Men jeg vil tro at det mest fornuftige er å snakke med dine egne barn om dette før dere reiser, sånn at de er forberedt på problemet. Fortell at de er sånn at familier er foskkjellige, og barn er forskjellige, og at foreldre er det. Si at du vil at denne ferien skal bli helt super for alle. Lov barna at de kan velge seg noe i parken. Kanskje er det lurt å avtale pris også, evnt å gi dem penger de kan bruke selv (men de er kanskje litt små til det). Mye i dyreparken er veldig dyrt!!! Vi var der i fjor, og vi kjøpte alt for mye, dessverre.

Dersom du og søsteren din har et godt forhold, kan dere avtale der imellom hva barna skal få. Men dersom dere har et mer avstandsforhold, og dette ikke passer på en måte (som jeg forstår godt i så fall), kan du bare ta ansvar for deg selv og dine barn. Da er god kommunikasjon med barna, og forberedelse, nøkkelen til suksess! Lykke til!

[Gjest "kjip" men kjærlig mor]

Hva med å ta en prat med søsteren din om dette?

Jeg har ingen søster - desverre!