Han gjør meg så usikker

[barbera]

Min kjæreste og jeg har vært sammen i et års tid. Vi har det fint sammen og er veldig glade i hverdandre. Jeg har imidlertid et "problem" og det er at han gjør meg så usikker. Han er veldig opptatt av å ikke bli satt, en tøffel osv, og han er livredd for å bli samboer. Jeg er det lengste forholdet han har hatt, og han er 30 år gammel. Han kommer med jevne mellomrom med utsagn som at han ikke tror han kan klare å bo sammen med noen, for han er så avhengig av å ha alenetid. Videre at det er godt at vi bor på hver vår kant av byen, ellers så ville vi blitt lei av hverandre. Dette sårer meg og gir meg inntrykk av at han ikke ser for seg oss om to år, f.eks. Han er opptatt av å leve i nuet og ikke av planlegging, og sier at han er mer usikker på seg selv enn på meg. Uff, når jeg skriver dette her skjønner jeg jo at det ser veldig dårlig ut, men det mest negative er kanskje det at han gjør meg usikker. Han er veldig frittalende og er langt mindre følsom enn meg. I det siste har jeg tenkt mer og mer på hvorvidt dette er et forhold jeg ønsker å bli i, jeg er i slutten av 20-åra og ønsker ikke å kaste bort tiden heller. Dette er ikke et argument jeg kommer med til ham, da han vet at jeg ikke er spesielt barnekjær, f.eks. Jeg går ofte rundt og føler meg litt ulykkelig, da jeg ofte tenker på at han er usikker på meg. Jeg er jo som alle andre redd for å bli såret. Han har t.o.m sagt at han vurderer å kjøpe en leilighet sammen med en kamerat. Seriøst, gjør han det dumper jeg ham på flekken. Jeg tok det opp med ham den gangen han sa det, det er tre måneder siden, og da ble han veldig overrasket og sa at det selvsagt ikke ville ekskludert meg som hans kjæreste. Han ville selvsagt vært sammen med meg fordet. Jeg er ikke den som trekker vårt forhold fremover, det er det han som gjør. Det er han som har lekt med tanken på å bo sammen. Så hva tror du? Ser dette skikkelig dårlig ut? Selv om han virkelig er glad i meg og jeg i ham? Jeg har vært samboer og sammen med en person i tre år, men alt dette er nytt for ham.

[Flaxseed]

Jeg forstår veldig godt din usikkerhet. For å spare deg for flere bekymringer vil jeg råde deg til å kutte han ut. Han er for feig til å innrømme at han ikke elser deg mer. Det er sårende å vite. Gå videre med livet ditt. Det er ikke alle som fortjener din kjærlighet!

[Lillemus]

Hvis man er 30 år og har en kjæreste man har vært sammen med en stund så går man da ikke hen og kjøper leilighet sammen med en kompis!?!

At mange menn er livredde for store forandringer (bli samboer, få barn osv) er velkjent blant kvinner og mange holder igjen kraftig av den grunn. Men hadde han kjøpt leilighet med en kompis og ikke med meg (om han var min kjæreste) så hadde det nok blitt kroken på døra ja.

[PieLill]

Jeg får inntrykk av at du er tilbakeholden med å uttrykke hva som er dine ønsker og mål for dette forholdet fordi du er redd for at han skal avvise deg, det skal ende forholdet?

Hva med å begynne med å være ærlig og tydelig på dette. Fortell ham at du ønsker og forventer forpliktelse, felles bosted, varighet og barn.

Skremmer det ham vekk, blir det helt sikkert vondt. Men ikke noen i nærheten av så vondt som om du kaver vekk 5-6 år på ham før du gir opp.

Bestemmer han seg for å slutte å leve som fjortis og bli voksen, har du vunnet ham. Men ikke brygg på en gryende skuffelse og forbitrelse.

Om han ønsker en mindlertidig romase og du ønsker et samliv, trekker dere i helt forskjellige retninger. Mer tid vil i så fall bare gjøre bruddet som må komme vondere.

mvh

[Gjest Hilsen en "jente" på 43]

Synest at du skal gi han litt tid jeg. Noen har virkelig et behov for mye alenetid. Men vi kan da være vanvittig glad i kjæresten uten og bo sammen:). Tror det er sunt og gå og lengte litt, glede seg til neste treff og den spente kriblinga. Kan fort bli en vane ellers. Men ingen er vi like. Lykke til:)

[Gjest ikke kast bort tiden mer på useriøsitet]

Når han vurderer for fremtiden å bo sammen en kamerat fremfor deg, kommer du til å bruke dine beste år på å vente på mirakler. Jeg synes du kaster bort tiden din på en gutt som heller vil leve "ungkarslivet" fremfor å satse på fremtiden med deg.

[Gjest Elextra]

Jeg er ikke enig med de andre at dette nødvendigvis trenger å være så galt. Han er antakelig både usikker og har et stort frihetsbehov, men det betyr ikke dermed at han ikke ser for seg en fremtid med deg. Spørsmålet er om det innebærer å flytte sammen og evt. barn om ett eller om ti år, om i det hele tatt.

Vet han hva du vil, da? Antakelig bør dere ha en alvorlig prat.