Når er man sikker på at det er "rett"?

[Gjest snartsamboer?]

Har vært sammen med kjæresten min i snart to år og vi snakker nå om å flytte sammen. Vi er i begynnelsen av 30-årene.

Jeg vil jo veldig gjerne bo sammen med han, er sliten og lei av pendling hit og dit, aldri finne roen til noe som helst, vil ha famileliv og ro og kos... Problemet er bare en gnagende urofølelse i magen... Er dette det rette liksom...? Tvilen spiser meg opp innvendig... Elsker han jo, men vet amtidig ikke om det er det rette...

Når vet man at det er det rette? Hdde dere noen tvil når dere ble samboere med deres kjære?

[Gjest mandolina]

Er man i tvil er det ikke den rette.

Er det den rette er tvilen ikke tilstede.

Hilsen

[Gjest snartsamboer?]

Er man i tvil er det ikke den rette.

Er det den rette er tvilen ikke tilstede.

Hilsen

Er det så enkelt altså...?

Fryktet i grunnen for det...:/

Men hvis man så gjerne vil atd et skal være rett da?

[pekkaline]

Er enig med mandolina, men vil også spørre, hva har du å tape? Om ikke det går så finner dere ut det tidligere enn om dere fortsetter som nå.

[Gjest snartsamboer?]

Er enig med mandolina, men vil også spørre, hva har du å tape? Om ikke det går så finner dere ut det tidligere enn om dere fortsetter som nå.

Har jo ikke annet å tape enn at det er et barn med i bildet som jeg ikke vil utsette for unødvendige forandringer hvis jeg vet at det ikke kommer til å bli meget varig...

[pekkaline]

Har jo ikke annet å tape enn at det er et barn med i bildet som jeg ikke vil utsette for unødvendige forandringer hvis jeg vet at det ikke kommer til å bli meget varig...

Da blir det noe annet når du har barn ja. Følg magefølelsen du, den er sikrest.

[Gjest ikke i tvil]

Er det så enkelt altså...?

Fryktet i grunnen for det...:/

Men hvis man så gjerne vil atd et skal være rett da?

Hvis du så gjerne vil at det skal være det rette? Vel.. det er jo å tvile eller ikke tvile som er saken her. At du gjerne VIL betyr ikke at du ikke har tvil,- eller hur?

Jeg er litt enig med mandolina. Jeg var aldri i tvil om jeg ville flytte sammen med kjæresten min. Ikke ett sekund. Jeg har aldri tvilt ett sekund på at han er the one.

Da jeg skulle flytte sammen med faren til barnet mitt var jeg derimot i tvil, men jeg var allerede gravid og ville gjøre det rette. Det varte i ca to år og jeg visste hele tiden innerst inne at det ikke var riktig. Min nåværende hadde jeg som sagt ingen betenkeligheter å flytte sammen med:)

Lykke til,- ta deg god tid siden det er barn med i bildet.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg var usikker... Usikker på om det var rett... Om ikke en ny og "bedre" Prins dukket opp rundt neste sving.

Men jeg valgte forsøke. Og jeg har valgt rett. Etter som årene har gått er jeg mer og mer sikker på det..

[Gjest kjenner meg igjen..]

Jeg er slik som deg, tviler på om jeg skal ta steget å flytte ilag med kjæresten min.. Jeg spurte ei venninne av meg som har vært samboer i 6 år, hun syntes det var "skummelt" å flytte ilag, men hun gjorde det og det har gått bra. En annen venninne tenker ikke lenger enn til nesetippen, hun flyttet ilag med kjæresten sin bare etter noen måneder da drømmen hennes alltid har vært mann og barn.

Vi er forskjellige alle sammen. Noen er mer jordnære enn andre, noen kjøper seg ny flatskjerm uten å tenke seg om, mens andre bruker evigheter på å bestemme seg for å kjøpe flatskjerm eller ikke - veier for og i mot. Slik er det vel med forhold også. Noen bare hopper i det uten å tenke så mye, mens andre grubler mye.

men hvis du har en dårlig magefølelse så ville jeg jo ha lyttet litt til den da... Hva som gjør at du er i tvil??

[AneM1365380603]

Jeg var utrolig usikker veldig lenge. Kanskje i 2 år. Vi bodde ikke på samme sted, så jeg var så lei av pendlingen fram og tilbake.

En dag tenkte jeg at jeg elsker han, og etter det har jeg aldri tvilt Selv når jeg er irritert på han kan jeg tenke inni meg at jeg elsker han nå likevel

[Gjest Lykke til:)]

Da jeg fortalte min mor at jeg hadde forlovet meg spurte hun: Føler du at dette er det rette da? Da sa jeg at det vet man aldri, det føles veldig rett nå. Men kanskje ikke om 10 år.

Man kan ikke gå å hele tiden tenke at kanskje dette ikke er det rette. Følelser kan forandre seg som alt annet. Føles det rett der og da,så hopp i det )

[PieLill]

Du bestemmer deg for at han er "den rette". Og du gjør dette til det rette ved å jobbe steinhardt for å få det til og funke.

Dessuten aksepterer du at han ikke er den perfekte og at du tidvis vil se mer atraktive egenskaper hos andre. Du aksepterer også at nå er jakten slutt, og det er tid for å slå seg til ro.

Skal man få det godt med én mann, må man pent akseptere at man går glipp av _alle_andre_.

Dette blir så "rett" dere gjør det til.

mvh

[PieLill]

Er man i tvil er det ikke den rette.

Er det den rette er tvilen ikke tilstede.

Hilsen

Det er jeg ikke enig i.

Mangel på tvil, kan skyldes mangel på motforestillinger og realisme.

Tilstedeværelsen av tvil kan skyldes realisme i kombinasjon med ubesluttsomhet.

Jeg tror man har et langt bedre utgangspunkt for å få et forhold til å vare om man går inn i det med åpne øyne i forhold til at det vil komme tunge dager. De som selvsikkert svever inn i lykken og romansen med få tanker om tarvige tider, er gjerne de som pingler ut i første motbakke.

Jeg tror at å gjøre et bevisst valg i forhold til at man også velger seg vanskeligheter når man velger make, gir det beste utgangspunktet.

mvh

[Gjest mandolina]

Det er jeg ikke enig i.

Mangel på tvil, kan skyldes mangel på motforestillinger og realisme.

Tilstedeværelsen av tvil kan skyldes realisme i kombinasjon med ubesluttsomhet.

Jeg tror man har et langt bedre utgangspunkt for å få et forhold til å vare om man går inn i det med åpne øyne i forhold til at det vil komme tunge dager. De som selvsikkert svever inn i lykken og romansen med få tanker om tarvige tider, er gjerne de som pingler ut i første motbakke.

Jeg tror at å gjøre et bevisst valg i forhold til at man også velger seg vanskeligheter når man velger make, gir det beste utgangspunktet.

mvh

Det var ikke det spørsmålet gjalt, og altså heller ikke det jeg utalte meg om.

Men selvfølgelig har du rett.

Hilsen