Dette med å fortelle om andres utroskap

[morsan]

Hvis du får vite at en kollega av mannen din er utro - bør du da si det til denne kollegaens ektemann? Har denne ektemannen krav på å få vite hva kona hans holder på med, selv om det kommer fra en som han ikke kjenner og som er såpass utenforstående/perifer som deg?

- - -

Dette spørsmålet er inspirert av tråden lenger ned om den bedratte kona som vil fortelle om utroskapen, og hvor flere sier at hun burde si fra til vedkommende.

Men ville dere ha gitt det samme rådet dersom det ikke var hennes egen mann som hadde deltatt i denne utroskapshistorien? Hvis ikke, så er det jo tydelig at det bare er hevntanken som gjelder, og ikke hensynet til den bedratte ektemannen.

[Gjest mora2]

Var det gode venner av meg, ville jeg sagt fra.

Men jeg ville gitt den utro mulighet til å si det selv.

Andre hadde jeg ikke brydd meg om.Vet om flere som er utro,

men ikke min sak.

[Gjest Valnøtt]

Nei, det ville jeg nok ikke sagt. Jeg blander meg helst ikke opp i livet til kollegaene mine engang...

Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på.

Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.

[Gjest Elextra]

Nei, det ville jeg nok ikke sagt. Jeg blander meg helst ikke opp i livet til kollegaene mine engang...

Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på.

Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.

''Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.''

Hehe, tror ikke du er alene om dét.

[Gjest ViViola]

Utroskap er en forferdelig greie, jeg er _ikke_ fan av denslags. Samtidig har jeg etter hvert fått såvidt mye erfaring at jeg nå vet at det er mange grunner til at slikt kan skje...

Å si fra til en bedratt ektemann kan være direkte katastrofalt, og siden jeg _vet_ at det er en realitet, ville jeg aldri, aldri turt å sladre. Man vet sjelden hvordan familielivet er når dører er låst og gardinene er trukket for, så man skal være utrolig sikker på at den utro kona vil overleve at hennes bedratte ektemann får greie på noe slik.

Ikke alle ekteskap kan man gå ut av, og for noen kan det å ha en affære være en ren overlevelsestaktikk - selv om det kan få fatale følger.

Personlig ville jeg gjerne vite om min mann var utro, men jeg lever heller ikke i et voldshelvete - så det ville ikke hatt noen fysiske konsekvenser om jeg fikk vite det.

[Gjest Elextra]

''Hvis du får vite at en kollega av mannen din er utro - bør du da si det til denne kollegaens ektemann? ''

Nei, kunne ikke falle meg inn. Antakelig hadde jeg ikke sagt noe som helst, men om jeg hadde sagt noe var de hva jeg syntes til kollegaen.

''Har denne ektemannen krav på å få vite hva kona hans holder på med, selv om det kommer fra en som han ikke kjenner og som er såpass utenforstående/perifer som deg?''

Forstår ikke helt denne "krav"-tankegangen, mener du man har et kollektivt ansvar for å informere de forsmådde i utroskapssaker?

[Gjest Valnøtt]

''Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.''

Hehe, tror ikke du er alene om dét.

Jepp :-) Men jeg tror man blir strengere med åra. Når man vet at man klarer seg utmerket på egne ben så er terskelen for hva man gidder å bedrive av gjetervirksomhet betydelig lavere.

Meeeen - jeg skal villig innrømme at jeg har såpass temperament at hadde det vært meg som sto der med en gjøk etter seminar som stadig måtte bortpå den samme sekretærdamen, så hadde det nok blitt månelyst hjemme hos dem også - ikke bare hos meg.... Så får man kalle det hevn eller hva man vil. En gang iblant blir man såpass såret at det faktisk kan unnskyldes å ta igjen bare for å ta igjen.

[morsan]

''Hvis du får vite at en kollega av mannen din er utro - bør du da si det til denne kollegaens ektemann? ''

Nei, kunne ikke falle meg inn. Antakelig hadde jeg ikke sagt noe som helst, men om jeg hadde sagt noe var de hva jeg syntes til kollegaen.

''Har denne ektemannen krav på å få vite hva kona hans holder på med, selv om det kommer fra en som han ikke kjenner og som er såpass utenforstående/perifer som deg?''

Forstår ikke helt denne "krav"-tankegangen, mener du man har et kollektivt ansvar for å informere de forsmådde i utroskapssaker?

''Forstår ikke helt denne "krav"-tankegangen, mener du man har et kollektivt ansvar for å informere de forsmådde i utroskapssaker?''

Jeg mener ikke det, men jeg lurer på om enkelte som svarte i den andre tråden kanskje gjør det?

Jeg skjønner den forsmådde part veldig godt, og at man kan bli fylt av hevntanker som ikke nødvendigvis er rasjonelle.

Men de av oss som i ro og mak sitter og svarer på dette uten å være personlig involvert - hvorfor mener _de_ at det er helt berettiget å si det til elkserinnens mann?

[morsan]

Utroskap er en forferdelig greie, jeg er _ikke_ fan av denslags. Samtidig har jeg etter hvert fått såvidt mye erfaring at jeg nå vet at det er mange grunner til at slikt kan skje...

Å si fra til en bedratt ektemann kan være direkte katastrofalt, og siden jeg _vet_ at det er en realitet, ville jeg aldri, aldri turt å sladre. Man vet sjelden hvordan familielivet er når dører er låst og gardinene er trukket for, så man skal være utrolig sikker på at den utro kona vil overleve at hennes bedratte ektemann får greie på noe slik.

Ikke alle ekteskap kan man gå ut av, og for noen kan det å ha en affære være en ren overlevelsestaktikk - selv om det kan få fatale følger.

Personlig ville jeg gjerne vite om min mann var utro, men jeg lever heller ikke i et voldshelvete - så det ville ikke hatt noen fysiske konsekvenser om jeg fikk vite det.

''Personlig ville jeg gjerne vite om min mann var utro''

Ja, men ville du helst at han fortalte det til deg selv, i enerom, eller at du fikk vite det av mannen til en kollega av mannen din?

[Gjest Elextra]

''Forstår ikke helt denne "krav"-tankegangen, mener du man har et kollektivt ansvar for å informere de forsmådde i utroskapssaker?''

Jeg mener ikke det, men jeg lurer på om enkelte som svarte i den andre tråden kanskje gjør det?

Jeg skjønner den forsmådde part veldig godt, og at man kan bli fylt av hevntanker som ikke nødvendigvis er rasjonelle.

Men de av oss som i ro og mak sitter og svarer på dette uten å være personlig involvert - hvorfor mener _de_ at det er helt berettiget å si det til elkserinnens mann?

Vet ikke - ut fra en "kunne vært meg"-tankegang, kanskje?

[morsan]

Nei, det ville jeg nok ikke sagt. Jeg blander meg helst ikke opp i livet til kollegaene mine engang...

Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på.

Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.

''Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.''

Ja ikke sant? Litt ille da, om man må skremme andre kvinner bort fra han for å unngå at han faller for fristelsen.

[Gjest ViViola]

''Personlig ville jeg gjerne vite om min mann var utro''

Ja, men ville du helst at han fortalte det til deg selv, i enerom, eller at du fikk vite det av mannen til en kollega av mannen din?

Selvsagt ville jeg foretrukket at han sa det selv. Men hva jeg ville gjort med informasjonen - det vet jeg ikke lenger. For bare få år tilbake ville jeg bedt han pakke og stikke, men det er ikke lenger såååå enkelt.

Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. Fordi han ikke vil forlate meg allikevel, sier han. Foreløpig er han trygg, det kommer ingen betroelser av det slaget fra min side.

[morsan]

Selvsagt ville jeg foretrukket at han sa det selv. Men hva jeg ville gjort med informasjonen - det vet jeg ikke lenger. For bare få år tilbake ville jeg bedt han pakke og stikke, men det er ikke lenger såååå enkelt.

Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. Fordi han ikke vil forlate meg allikevel, sier han. Foreløpig er han trygg, det kommer ingen betroelser av det slaget fra min side.

''Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. ''

Og slik kan det jo hende at den forsmådde ektemannen føler også. Og for alt vi vet kan det hende at han VET at hun er utro, men at han prøver å leve med vissheten.

Jeg ville syntes at det var mer enn ille nok å ha en utro ektefelle, om man ikke attpåtil skal få slengt det i fleisen av noen jeg ikke kjenner.

[Gjest Valnøtt]

''Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.''

Ja ikke sant? Litt ille da, om man må skremme andre kvinner bort fra han for å unngå at han faller for fristelsen.

Jeg foretrekker at de sikler misunnelige uten at han verdiger dem en liten flørt jeg ;-)

[Bookworm]

Jeg er så delt på dette synet her - hvis jeg oppdager noen som er utro (bekjente, ikke nære venner), så lar jeg være å blande meg inn i det og lar de involverte parter styre dette selv.

På den annen side: Hvis min mann var utro mot meg, så ville jeg vite det, uavhengig av hvem som fortalte meg det...

[Gjest kommer an på]

Hva kollegaer holder på med det gir jeg blaffen i.

Har ei venninne, mannen var utro, jeg gikk ikke til venninna mi, men direkte til han og sa at hører jeg det der en gang til, DA sier jeg ifra til kona di. Jeg var ordentlig sint !! da jeg sa det til han, han nikket og nikket og nikket da jeg messet for han, det skulle ikke gjenta seg ..... vi bor på et lite sted, så ryktene går fort, og så langt jeg vet har han holdt seg på matta

[Gjest Elextra]

Selvsagt ville jeg foretrukket at han sa det selv. Men hva jeg ville gjort med informasjonen - det vet jeg ikke lenger. For bare få år tilbake ville jeg bedt han pakke og stikke, men det er ikke lenger såååå enkelt.

Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. Fordi han ikke vil forlate meg allikevel, sier han. Foreløpig er han trygg, det kommer ingen betroelser av det slaget fra min side.

''Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. Fordi han ikke vil forlate meg allikevel, sier han. ''

Sånn tenker jeg også, og min mann tenker kanskje likedan, men jeg vet ikke om jeg ville like at han SA det (vi kvinner er kompliserte).

[Gjest ViViola]

''Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. ''

Og slik kan det jo hende at den forsmådde ektemannen føler også. Og for alt vi vet kan det hende at han VET at hun er utro, men at han prøver å leve med vissheten.

Jeg ville syntes at det var mer enn ille nok å ha en utro ektefelle, om man ikke attpåtil skal få slengt det i fleisen av noen jeg ikke kjenner.

Ikke sant?!

Folk skal være jævla forsiktig med hva de gjør i hevnens navn.

[Mary Poppins]

Nei, det ville jeg nok ikke sagt. Jeg blander meg helst ikke opp i livet til kollegaene mine engang...

Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på.

Men... egentlig vil jeg nok ikke ha noen mann jeg må markere revir på da... Foretrekker en som er hos meg fordi han kun vil ha meg jeg.

"Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på."

Ville du virkelig det? Er det fordi du ville vært redd for at mannen din ikke klarte å beherske seg? Jeg ser liksom ingen annen grunn...

[Gjest Elextra]

Jeg foretrekker at de sikler misunnelige uten at han verdiger dem en liten flørt jeg ;-)

Hehe, flosklene strømmer i dag, ser jeg