Dette med å fortelle om andres utroskap

[Gjest ViViola]

''Vi har snakket om dette, og min mann vil _ikke_ vite det om jeg skulle være utro. Fordi han ikke vil forlate meg allikevel, sier han. ''

Sånn tenker jeg også, og min mann tenker kanskje likedan, men jeg vet ikke om jeg ville like at han SA det (vi kvinner er kompliserte).

Det kom fram under en eller annen samtale om et vennepar, der han var utro og hun fikk vite om det. Jeg synes forsåvidt det var greit, men det har kanskje noe med at jeg ikke har vært utro og heller ikke har noen planer om å være det.

:-)

[Gjest mora2]

Jeg foretrekker at de sikler misunnelige uten at han verdiger dem en liten flørt jeg ;-)

Samme her :0)

[Gjest Elextra]

Det kom fram under en eller annen samtale om et vennepar, der han var utro og hun fikk vite om det. Jeg synes forsåvidt det var greit, men det har kanskje noe med at jeg ikke har vært utro og heller ikke har noen planer om å være det.

:-)

Samme her.

Som nevnt tror jeg at jeg ville reagere likedan, men det er umulig å forutsi og vil også henge sammen med hvordan utroskapen skjedde og graden av svik.

[morsan]

Jeg foretrekker at de sikler misunnelige uten at han verdiger dem en liten flørt jeg ;-)

Nah, han ville bare blitt innbilsk av det;-)

[Gjest ViViola]

Samme her.

Som nevnt tror jeg at jeg ville reagere likedan, men det er umulig å forutsi og vil også henge sammen med hvordan utroskapen skjedde og graden av svik.

''og vil også henge sammen med hvordan utroskapen skjedde og graden av svik.''

Nemlig. I yngre år var jeg skråsikker på at utroskap forekom dersom et forhold ikke var bra, men etter å ha levd noen år har jeg skjønt at det er mange grunner til at ting skjer. Uten at det på noen måte forherliger eller glorifiserer utroskap, det er aldri noen fin handling. Men jeg tror det kan skje alle, om omstendighetene er "riktige".

Og da er jeg ikke lenger så sikker på hva som skulle skje etterpå.

[Gjest Elextra]

Jeg foretrekker at de sikler misunnelige uten at han verdiger dem en liten flørt jeg ;-)

Vedr. min kommentar nedenfor - "misforstå meg rett", bruken av ordet floskel ble litt feil, jeg mente vel egentlig bare å påpeke at du igjen uttrykte et ønske vi alle har *S*.

[gullfisk]

Nei, jeg mener man ikke bør si det, og man har definitivt ingen "rett" til å få vite slikt fra kollegaer eller andre. Jeg vil i hvert fall fraskrive meg den retten. Det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av, og det kan da ikke min manns kollegaer vite at er mitt syn på saken, så de bør ligge unna slik innblanding og "hjelp".

[Gjest Valnøtt]

"Men hadde det vært meg som hadde hatt en mann med en kollega som gjerne jaktet på mannen min ville jeg vurdert å sladre til mannen hennes som en grei måte å få henne til å legge inn årene på."

Ville du virkelig det? Er det fordi du ville vært redd for at mannen din ikke klarte å beherske seg? Jeg ser liksom ingen annen grunn...

Som jeg også ga uttrykk for så ser jeg meg ikke helt i situasjonen - jeg er ikke interessert i å være i et forhold til en mann som har lyst på andre kvinner i tilstrekkelig grad til å ta det forbi et evt fantasistadium.

Og nei - jeg er ikke det minste usikker på kjæresten min. Eller meg selv :-)

[Gjest Valnøtt]

Hehe, flosklene strømmer i dag, ser jeg

Jepp ))))

Jeg lever litt i lykkeland for tiden, så jeg koster på meg litt floskler jeg :-)))

[Gjest Elextra]

Jepp ))))

Jeg lever litt i lykkeland for tiden, så jeg koster på meg litt floskler jeg :-)))

Det er deg vel unt

[nhda]

Det er få personer jeg forakter mer enn disse moralens voktere.

[Persille1365381127]

''Forstår ikke helt denne "krav"-tankegangen, mener du man har et kollektivt ansvar for å informere de forsmådde i utroskapssaker?''

Jeg mener ikke det, men jeg lurer på om enkelte som svarte i den andre tråden kanskje gjør det?

Jeg skjønner den forsmådde part veldig godt, og at man kan bli fylt av hevntanker som ikke nødvendigvis er rasjonelle.

Men de av oss som i ro og mak sitter og svarer på dette uten å være personlig involvert - hvorfor mener _de_ at det er helt berettiget å si det til elkserinnens mann?

Antagelig fordi de deler vedkommendes hevntanker, og fordi man tror man ville vite om det gjaldt en selv.

Imidlertid er det jo sånn at det man ikke vet har man ikke vondt av, og den angrende synder får gjerne pines ihjel.

Jeg tror det er så mange aspekter i mange av disse sakene, og det er umulig å vite hva som er rett - så såfremt det ikke var mannen til en av mine venninder, så ville jeg ikke sagt noe.

Når det kommer til venninder handler det om at jeg ikke vil være med på hans løgn, og føler jeg skylder dem ærligheten på godt og vondt.

[Persille1365381127]

Jepp :-) Men jeg tror man blir strengere med åra. Når man vet at man klarer seg utmerket på egne ben så er terskelen for hva man gidder å bedrive av gjetervirksomhet betydelig lavere.

Meeeen - jeg skal villig innrømme at jeg har såpass temperament at hadde det vært meg som sto der med en gjøk etter seminar som stadig måtte bortpå den samme sekretærdamen, så hadde det nok blitt månelyst hjemme hos dem også - ikke bare hos meg.... Så får man kalle det hevn eller hva man vil. En gang iblant blir man såpass såret at det faktisk kan unnskyldes å ta igjen bare for å ta igjen.

''En gang iblant blir man såpass såret at det faktisk kan unnskyldes å ta igjen bare for å ta igjen.''

Problemet er jo at det rammer den uskyldige parten hardest - og ikke den skyldige.

Ja, hun får kjeft og helvete - men det er han som sitter ødelagt igjen. Og det er det jeg mener man ikke uten videre skal forårsake...

[morsan]

Antagelig fordi de deler vedkommendes hevntanker, og fordi man tror man ville vite om det gjaldt en selv.

Imidlertid er det jo sånn at det man ikke vet har man ikke vondt av, og den angrende synder får gjerne pines ihjel.

Jeg tror det er så mange aspekter i mange av disse sakene, og det er umulig å vite hva som er rett - så såfremt det ikke var mannen til en av mine venninder, så ville jeg ikke sagt noe.

Når det kommer til venninder handler det om at jeg ikke vil være med på hans løgn, og føler jeg skylder dem ærligheten på godt og vondt.

Ja, jeg er enig i at det er noe helt annet med venninner eller andre nærstående.

[morsan]

''En gang iblant blir man såpass såret at det faktisk kan unnskyldes å ta igjen bare for å ta igjen.''

Problemet er jo at det rammer den uskyldige parten hardest - og ikke den skyldige.

Ja, hun får kjeft og helvete - men det er han som sitter ødelagt igjen. Og det er det jeg mener man ikke uten videre skal forårsake...

''men det er han som sitter ødelagt igjen.''

Ja! Det er mitt poeng også! Det er tross alt en uskyldig part til inne i bildet.

[Persille1365381127]

Jeg er så delt på dette synet her - hvis jeg oppdager noen som er utro (bekjente, ikke nære venner), så lar jeg være å blande meg inn i det og lar de involverte parter styre dette selv.

På den annen side: Hvis min mann var utro mot meg, så ville jeg vite det, uavhengig av hvem som fortalte meg det...

''På den annen side: Hvis min mann var utro mot meg, så ville jeg vite det, uavhengig av hvem som fortalte meg det...''

Ville du egentlig det?

Om du føler at dere har det perfekte ekteskap, elsker ham overalt på jord - og alt er rosa og fint; og så kommer en vilt fremmed mann og forteller at din mann har hatt et forhold til hans kone.

Det ødelegger _hele_ livet ditt - alle illlusjoner er brast.

Det andre alternativet er at du ikke får vite noe, men han må leve med sine synder resten av livet. Han fortsetter å tilfredsstille dine ønsker til det gode liv - og alt fortsetter som før.

Man sier man vil vite - men man vil ikke _egentlig_ det tror jeg.

[gullfisk]

Jeg er så delt på dette synet her - hvis jeg oppdager noen som er utro (bekjente, ikke nære venner), så lar jeg være å blande meg inn i det og lar de involverte parter styre dette selv.

På den annen side: Hvis min mann var utro mot meg, så ville jeg vite det, uavhengig av hvem som fortalte meg det...

Men jeg ville ikke like å vite, så hvordan skal en utenforstående vite at DU er en person som vil være takknemlig for å få vite det, mens en annen ville hate budbringeren like mye (mer?) enn "den skyldige? Hvem kan velge noe slikt for en annen? heklt nære venner og familie blir kanskje noe annet.

[Bookworm]

''På den annen side: Hvis min mann var utro mot meg, så ville jeg vite det, uavhengig av hvem som fortalte meg det...''

Ville du egentlig det?

Om du føler at dere har det perfekte ekteskap, elsker ham overalt på jord - og alt er rosa og fint; og så kommer en vilt fremmed mann og forteller at din mann har hatt et forhold til hans kone.

Det ødelegger _hele_ livet ditt - alle illlusjoner er brast.

Det andre alternativet er at du ikke får vite noe, men han må leve med sine synder resten av livet. Han fortsetter å tilfredsstille dine ønsker til det gode liv - og alt fortsetter som før.

Man sier man vil vite - men man vil ikke _egentlig_ det tror jeg.

Ja, jeg (er ganske) sikker på at jeg ville det. Legger riktignok til dette forbeholdet siden jeg ikke har vært i denne situasjonen... eller for å følge din tankerekke - jeg tror ikke at jeg har vært i den situasjonen:-)

Jeg vil ikke leve i en _illusjon_ om at alt er perfekt, jeg vil ikke at min mann skal ha et forhold til noen bak min rygg og føler at det å ikke få vite er er like stort svik som utroskapen i seg selv. Om ting synes perfekt, men likevel ikke skulle være det så er det jo ikke perfekt og jeg vil heller face situasjonen enn å bli bedratt uten at jeg vet om det.

[Bookworm]

Men jeg ville ikke like å vite, så hvordan skal en utenforstående vite at DU er en person som vil være takknemlig for å få vite det, mens en annen ville hate budbringeren like mye (mer?) enn "den skyldige? Hvem kan velge noe slikt for en annen? heklt nære venner og familie blir kanskje noe annet.

Men jeg sier jo heller ikke at jeg "krever" at noen forteller meg dette. Jeg bare synes spørsmålet er vanskelig å svare på, da jeg ville gjort én ting hvis det gjaldt noen andre, men noe annet hvis det gjaldt meg selv.

[AneM1365380603]

Jeg vil så langt det lar seg gjøre holde meg langt unna andres utroskap. Hvis det gjaldt en nær venninne eller søsken ville jeg fått problemer. Sånn i teorien synes jeg da det ville vært greit å informere den utro at jeg vet, og at h*n bør fortelle det før jeg gjør det