Dette med å fortelle om andres utroskap

[Gjest Aimabel]

Nei, jeg ville ikke sagt noe, men jeg hadde hatt problemer om jeg skulle omgåes det paret hvis jeg visste at han hadde bedratt henne.

[Persille1365381127]

Ja, jeg (er ganske) sikker på at jeg ville det. Legger riktignok til dette forbeholdet siden jeg ikke har vært i denne situasjonen... eller for å følge din tankerekke - jeg tror ikke at jeg har vært i den situasjonen:-)

Jeg vil ikke leve i en _illusjon_ om at alt er perfekt, jeg vil ikke at min mann skal ha et forhold til noen bak min rygg og føler at det å ikke få vite er er like stort svik som utroskapen i seg selv. Om ting synes perfekt, men likevel ikke skulle være det så er det jo ikke perfekt og jeg vil heller face situasjonen enn å bli bedratt uten at jeg vet om det.

Ja, men nettopp fordi du ikke vet hvordan det er - så er det vanskelig å si at du vil det.

Og om du vil beholde forholdet til mannen din, så vil slik informasjon knekke det kraftig - og da er jo spørsmålet hvor hensiktsmessig det er, så lenge han velger å ikke si det selv.

[Bookworm]

Ja, men nettopp fordi du ikke vet hvordan det er - så er det vanskelig å si at du vil det.

Og om du vil beholde forholdet til mannen din, så vil slik informasjon knekke det kraftig - og da er jo spørsmålet hvor hensiktsmessig det er, så lenge han velger å ikke si det selv.

Men poenget er at jeg ikke nødvendigvis vil ha et forhold til mannen min, hvis han ikke er trofast mot meg og har seg med andre kvinner.

For å fortsette å følge tankegangen din, så kan han jo strengt tatt ha et forhold i denne stund, og da vil jeg vite det! Jeg vil ikke leve et liksomliv med en mann som er i stand til å gjøre dette mot meg og selv tro at alt er perfekt.

At andre kan ha andre syn på dette er helt ok for meg, men jeg har dette synet og det står jeg for! JEG VIL VITE!

[morsan]

Jeg vil så langt det lar seg gjøre holde meg langt unna andres utroskap. Hvis det gjaldt en nær venninne eller søsken ville jeg fått problemer. Sånn i teorien synes jeg da det ville vært greit å informere den utro at jeg vet, og at h*n bør fortelle det før jeg gjør det

''Sånn i teorien synes jeg da det ville vært greit å informere den utro at jeg vet, og at h*n bør fortelle det før jeg gjør det ;)''

Ja, slik tenker jeg også.

Men som deg vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort i praksis. I det hele tatt synes jeg det er ubehagelig å vite om andres utroskap. Jeg har fått vite det ad omveier i noen tilfeller der også den bedratte vet om det, og parene har valgt å fortsette samlivet. Jeg skulle da ønske at jeg ikke visste noe som helst om dette.

[mrxx]

I dette tilfelle hadde jeg i alle fall ikke sagt noe, det er altfor perifer. Det skal mye til for at jeg hadde lagt meg oppe i noe sånt nesten uansett hvem det gjaldt. Det er rett og slett noe jeg ikke har noe med.

Ikke hadde jeg godtatt at noen ble sint på meg fordi jeg ikke har sagt noe heller, da hadde jeg blitt lyn forbannet, fordi jeg har ikke bedt om å bli blandet opp i noe sånt.

[Gjest Näckrosa]

Hva kollegaer holder på med det gir jeg blaffen i.

Har ei venninne, mannen var utro, jeg gikk ikke til venninna mi, men direkte til han og sa at hører jeg det der en gang til, DA sier jeg ifra til kona di. Jeg var ordentlig sint !! da jeg sa det til han, han nikket og nikket og nikket da jeg messet for han, det skulle ikke gjenta seg ..... vi bor på et lite sted, så ryktene går fort, og så langt jeg vet har han holdt seg på matta

Hva andre bedriver har da vi på sidelinjen ingen ting med! Hva godt skulle det føre med seg da??

Nei, man lar andres ekteskap, forhold, utroskap, osv være i fred!

Er litt enig i et annet svar vedr. "moralens voktere". Hver og en får feie for egen dør, tenker jeg!

[Gjest Tatjana]

''En gang iblant blir man såpass såret at det faktisk kan unnskyldes å ta igjen bare for å ta igjen.''

Problemet er jo at det rammer den uskyldige parten hardest - og ikke den skyldige.

Ja, hun får kjeft og helvete - men det er han som sitter ødelagt igjen. Og det er det jeg mener man ikke uten videre skal forårsake...

''Ja, hun får kjeft og helvete - men det er han som sitter ødelagt igjen. Og det er det jeg mener man ikke uten videre skal forårsake...''

Veldig enig!

[mandarin1365380635]

Men poenget er at jeg ikke nødvendigvis vil ha et forhold til mannen min, hvis han ikke er trofast mot meg og har seg med andre kvinner.

For å fortsette å følge tankegangen din, så kan han jo strengt tatt ha et forhold i denne stund, og da vil jeg vite det! Jeg vil ikke leve et liksomliv med en mann som er i stand til å gjøre dette mot meg og selv tro at alt er perfekt.

At andre kan ha andre syn på dette er helt ok for meg, men jeg har dette synet og det står jeg for! JEG VIL VITE!

Skjønner deg godt. Jeg vil også vite.

Oppdaget for halvannet år siden at min samboer hadde et forhold til en bekjent (felles venner). Vi har fortsatt forholdet, noe er nok ødelagt for alltid. Men jeg vil ikke si at jeg ikke hadde villet vite det.

Syntes det verste var at flere av våre felles omgangsvenner (hyttenaboer), og en del av familien til min samboer viste hva som skjedde, men ingen sa noe til meg, men gjorde som ingenting når jeg var med han.. Mens han benyttet anledningen til å date/ ha seg med ho andre de helgene jeg ikke kunne være med på hytta, pga jobb, o.l.

Føler at forholdet til alle hyttenaboene også har fått en alvorlig knekk. Vil nok ikke komme like close innpå dem som tidligere. Selv om jeg vet at de var i en vanskelig situasjon, og sikkert ikke ville blande seg.

Resultatet av det hele er at jeg nok aldri vil kunne stole helt på ham igjen. Men jeg står fortsatt for at jeg vil vite hvem jeg bor sammen med og omgåes, heller det enn at alle andre vet og gir hverandre blikk og smil som jeg ikke skjønner en dritt av, før nå i etterkant.. Ekkelt, men skjer det igjen vil jeg vite det..

[Gjest jamvold]

Vi må bli flinkere å fortelle den berørte part om utroskap. Tenk å måtte leve i et parforhold i flere år og tilslutt få vite og SÅ vite at mange rundt meg hadde visst det!

Det hadde vært grusomt og nedvergende for den bedratte.

[pekkaline]

''Hvis du får vite at en kollega av mannen din er utro - bør du da si det til denne kollegaens ektemann? Har denne ektemannen krav på å få vite hva kona hans holder på med, selv om det kommer fra en som han ikke kjenner og som er såpass utenforstående/perifer som deg?'' Nei det har jeg da ingenting med. Hører stadig at det er mye utroskap på arbeidsplassen hos min mann dessverre, men hvorfor skulle jeg orke/gidde å blande meg inn i det?

''Men ville dere ha gitt det samme rådet dersom det ikke var hennes egen mann som hadde deltatt i denne utroskapshistorien? Hvis ikke, så er det jo tydelig at det bare er hevntanken som gjelder, og ikke hensynet til den bedratte ektemannen. '' Jeg rådet henne ikke til å si det, bare om det var til hjelp for henne og hennes forhold. Noe jeg ikke kan se at det er....

[Icora Panter]

jeg hadde inderlig håpet at uansett hvem som vet hadde fortalt med at min partner bedro meg.. Å bli lurt, når jeg i tillegg er så imot utroskap, hadde vært helt forferdelig. Og hadde jeg vist at noen som kjente meg e.l. hadde vist og ikke fortalt, så hadde jeg mistet totalt respekten for det menneske..

[PieLill]

Det blir hjerterått når hele bygda vet om uttroskapen bortsett fra den som blir bedratt. Vi har vel alle møtt fortvilte mennesker som lurer på hvorfor ingen sa noe selv om alle visste. Slikt blir en dobbel ydmykelse

Jeg synes at den som blir bedratt fortjener å få vite sannheten. Men jeg tror ikke en som ganske nylig har oppdaget at h*n også er bedratt er den rette til å overbringe budskapet. Heller ikke en person som av andre grunner er oppbrakt og full av "straffetanker".

Den beste til å overbringe et slikt vanskelig budskap er en som kjenner vedkommende godt, har rikelig med vett i topplokket og som oppriktig ønsker det beste for den som blir bedratt.

Det vil være situasjoner hvor det mest hensynsfulle blir å tie for en stund eller for alltid.

mvh

[PieLill]

I dette tilfelle hadde jeg i alle fall ikke sagt noe, det er altfor perifer. Det skal mye til for at jeg hadde lagt meg oppe i noe sånt nesten uansett hvem det gjaldt. Det er rett og slett noe jeg ikke har noe med.

Ikke hadde jeg godtatt at noen ble sint på meg fordi jeg ikke har sagt noe heller, da hadde jeg blitt lyn forbannet, fordi jeg har ikke bedt om å bli blandet opp i noe sånt.

Om din egen søster, bror, mor, far eller alle sammen visste at du ble bedratt over tid og ikke sa noe; Ville du syntes at det var greit?

mvh

[PieLill]

Ja, men nettopp fordi du ikke vet hvordan det er - så er det vanskelig å si at du vil det.

Og om du vil beholde forholdet til mannen din, så vil slik informasjon knekke det kraftig - og da er jo spørsmålet hvor hensiktsmessig det er, så lenge han velger å ikke si det selv.

Om det var noe som 'alle' andre visste, da ville jeg også vite det. Samme hvor mange illusjonerer og rosa skyer som knuses.

Om det skjedde på en måte som ingen andre enn de to uttro fikk vite det, er jeg sannelig ikke sikker. Kanskje jeg ville fortrukket at han ordnet opp i sin skyld og smerte uten min hjelp. Litt som jeg ikke ville ønsket å høre "Tilgi meg at jeg tenker så foraktlige tanker om deg..."

Det er stor forskjell på én engangsglipp og på utroskap over tid.

Men for meg er dette heldigvis bare teori. Jeg satser på at jeg aldri behøver å finne ut hva jeg egentlig mener.

mvh

[sant å si]

Om det var noe som 'alle' andre visste, da ville jeg også vite det. Samme hvor mange illusjonerer og rosa skyer som knuses.

Om det skjedde på en måte som ingen andre enn de to uttro fikk vite det, er jeg sannelig ikke sikker. Kanskje jeg ville fortrukket at han ordnet opp i sin skyld og smerte uten min hjelp. Litt som jeg ikke ville ønsket å høre "Tilgi meg at jeg tenker så foraktlige tanker om deg..."

Det er stor forskjell på én engangsglipp og på utroskap over tid.

Men for meg er dette heldigvis bare teori. Jeg satser på at jeg aldri behøver å finne ut hva jeg egentlig mener.

mvh

For meg var det ikke teori. Da jeg endelig fant ut at jeg ble bedratt, visste "halve byen" det allerede. Eks'en hadde blitt observert både her og der med sin nye kjæreste, mens jeg satt hjemme med ungene og trodde han var på jobb, kurs osv.

Det tok lang tid før jeg klarte å kvitte meg med følelsen av å være det dumme neket som satt hjemme og ante fred og ingen fare, og lang tid før det sluttet å gjøre vondt å tenke på at ingen hadde barmhjertighet nok til å la meg få vite hva som foregikk.

[PieLill]

Det er få personer jeg forakter mer enn disse moralens voktere.

Om de føk rundt og slarvet bare for å straffe den de syntes var umoralsk, er det jo ikke en adferd å ha respekt for.

Men jeg har heller ikke så mye til overs for å være så selvtilfreds at man aldri griper inn samme hvilket svik og hvilken urett et annet menneske utsettes for.

mvh

[PieLill]

For meg var det ikke teori. Da jeg endelig fant ut at jeg ble bedratt, visste "halve byen" det allerede. Eks'en hadde blitt observert både her og der med sin nye kjæreste, mens jeg satt hjemme med ungene og trodde han var på jobb, kurs osv.

Det tok lang tid før jeg klarte å kvitte meg med følelsen av å være det dumme neket som satt hjemme og ante fred og ingen fare, og lang tid før det sluttet å gjøre vondt å tenke på at ingen hadde barmhjertighet nok til å la meg få vite hva som foregikk.

Det er trist at du måtte oppleve noe slikt.

Det har vel å gjøre med en kollektiv feighet og likegyldighet som pakkes inn i glanset ikke-blande-seg-papir.

mvh

[mrxx]

Om din egen søster, bror, mor, far eller alle sammen visste at du ble bedratt over tid og ikke sa noe; Ville du syntes at det var greit?

mvh

Jeg hadde ikke sagt noe på at de ikke sa noe. Jeg hadde nok ikke likt at de blandet seg inn i det heller. Dette hadde vært en sak mellom meg og min partner.

[PieLill]

Jeg hadde ikke sagt noe på at de ikke sa noe. Jeg hadde nok ikke likt at de blandet seg inn i det heller. Dette hadde vært en sak mellom meg og min partner.

Generelt forsøker jeg å forholde meg til kollegaer på en måte som gir meg minst mulig innsikt i deres sexliv og eventuelle hit-og-dit-sprang.

Om jeg følte at noen våket på mannen min for å sladre på ham, ville jeg nok ikke likt det. Kom det noen skadefro og hevngjerrig, som tydlig var mer opptatt av hans illebefinende enn mitt velvære, hadde jeg syntes det var råttent.

Men for meg er det vanskelig å anse noen som nøytrale i forhold til uttroskap all den tid de vet om det og har et minstemål av kontakt med både bedrageren og den bedratte. Jeg vil ha vanskelig for å forholde meg til noen som har sett meg i øynene mange ganger, vel vitende om min manns eskapader, og ikke sagt noe. For meg ville de blitt en del av bedraget.

Om min mann var notorisk uttro ville jeg nok ønsket å vite det samme hvor det kom fra.

Men for meg er dette veldig teoretisk. Jeg klarer ikke helt å se oss som par i en slik situasjon.

mvh

[sant å si]

Det er trist at du måtte oppleve noe slikt.

Det har vel å gjøre med en kollektiv feighet og likegyldighet som pakkes inn i glanset ikke-blande-seg-papir.

mvh

Enig der. Såvidt jeg vet, var det ingen av de nærmeste vennene mine som visste noe (de virket ihvertfall like "sjokka" som jeg).

Men en del av de som i ettertid kunne fortelle meg hvor lenge det nye forholdet hadde surret og gått, var såpass nære at jeg slett ikke er så sikker på om jeg ville holdt kjeft dersom jeg hadde fått vite at en jeg kjente, ble bedratt.

Jeg tror jeg ville foretrukket at venninna mi ble sur fordi jeg blandet meg oppi ting jeg ikke hadde noe med, framfor at hun skulle gå og føle seg som en verdiløs dustemikkel. Men hvis jeg hadde valgt å si noe, hadde jeg nok konfrontert den utro parten først.