Dette med å fortelle om andres utroskap

[mrxx]

Skjønner deg godt. Jeg vil også vite.

Oppdaget for halvannet år siden at min samboer hadde et forhold til en bekjent (felles venner). Vi har fortsatt forholdet, noe er nok ødelagt for alltid. Men jeg vil ikke si at jeg ikke hadde villet vite det.

Syntes det verste var at flere av våre felles omgangsvenner (hyttenaboer), og en del av familien til min samboer viste hva som skjedde, men ingen sa noe til meg, men gjorde som ingenting når jeg var med han.. Mens han benyttet anledningen til å date/ ha seg med ho andre de helgene jeg ikke kunne være med på hytta, pga jobb, o.l.

Føler at forholdet til alle hyttenaboene også har fått en alvorlig knekk. Vil nok ikke komme like close innpå dem som tidligere. Selv om jeg vet at de var i en vanskelig situasjon, og sikkert ikke ville blande seg.

Resultatet av det hele er at jeg nok aldri vil kunne stole helt på ham igjen. Men jeg står fortsatt for at jeg vil vite hvem jeg bor sammen med og omgåes, heller det enn at alle andre vet og gir hverandre blikk og smil som jeg ikke skjønner en dritt av, før nå i etterkant.. Ekkelt, men skjer det igjen vil jeg vite det..

Jeg har ikke noe problemer med å skjønne dine følelser rundt dette, men jeg synes at det er feil å bedreide dine omgivelser for det din samboer gjorde.

At du kan gjøre det i affekt med det samme og en god stund etter på skjønner jeg også, men ikke når du klarer å tenke klart igjen.

Det er en jævlig situasjon for dine omgivelser og det er veldig viktig å være veldig klar over det. De har ingen anelse om hvilken avtaler du og din samboer har, de vet ikke om du helst ikke vil vite, med andre ord de vet overhode ikke hvordan de skal behandle en slik sak. For alt de vet så kan både din og hans familie vende seg mot dem fordi de blandet seg inn. Det kan være mange utfall i en slik sak.

Som jeg har sagt mange ganger i denne tråden. Jeg hadde overhode ikke godtatt at noen ble sint eller sur på meg i en slik sak. De hadde gått ganske raskt på hode ut av døra mi.

Litt avhengig av sak og hvis jeg hadde blandet meg inn så hadde jeg kontaktet den som var utro og bedt h*n rydde opp.

[mrxx]

Du kan ikke noe for at du ser noen bli kjørt ned.

Men du er fullt ansvarlig for å ikke gidde å hjelpe.

mvh

Nå får du ikke dra dette lenger enn nødvendig da.

[Icora Panter]

I dette eksemplet var det ikke en som kjente deg.

Er det ikke da bedre at den personen heller hadde kontaktet mannen din og fått han til å innrømme det overfor deg?

Jeg synes ihvertfall tanken om å få en skadefro, hevngjerrig kjerring på døra virker helt grusom, en klar _tilleggsbelastning_ til utroskapen.

Som jeg skrev.. Uansett hvem som viste. Ikke om de kjente meg eller ikke..

Men er helt enig med deg at det beste hadde selvfølgelig vært om noen sa det til mannen min og ba han fortelle meg det.

Jeg tenker heller på at noen vet at han bedrar meg og vet at han kommer til å fortsette helt til jeg evt får vite. Da hadde jeg håpet at de som viste sa noe istedet for over tid å vite at jeg blir lurt og kommer til å bli det frem til noen sier det til meg..

Og hadde også håpet at det ikke var "elsker`n" men en annen som sa noe. Men elsker`n bedre enn å gå uviten