I disse svigermor-tider... (langt)

[PieLill]

Og hva du enn gjør.

Sørg for at du aldri skylder denne damen så mye som en knappenål. Og slett ikke en halv times barnepass.

Match alle gaver. Takk nei til hjelp osv.

Tenk deg om du ikke gjør ting godt nok om du atpåtil "skylder" henne noe.

mvh

[PieLill]

det er vel nesten et spørsmål om " hvordan takle disse j#¤& englenderne? :-)

Med dine tette bånd til UK så har du vel til fulle opplevd kulturforskjellene? de er nok riktignok mindre synlige blandt unge, men din svigermor er ikke nødvendigvis passiv-agressiv, hun er bare engelsk.

jeg ser lengre nede at du tviler på om det nytter å " snakke ut". Nei, jeg tror ikke det - norske, med denne leie (!!) tendensen til alltid å snakke blir ansett for å være krenkende.

Vær "uhøflig" og "egoistisk"... etter norsk målestokk.

Dvs, i utgangspunktet er det du som setter rammene, det er overhodet ikke en selvfølge at den delen av familien som ikke har omsorg for barnet, får ha kontakt. Dessverre.

Finn ut hvaslags kontakt - og hvordan - du er villig til å gi og presenter den matter of fact.

Når hun overskrider dine grenser, "bjeff" tilbake.

Skal du få hennes respekt må du selv være aggressiv ( etter norsk målestokk)

Når du flytter hit...lytt til samtaler på buss,tog og på supermarkedet. Forholdet mellom venner og kjærester ligger milevis fra forholdet og interaksjonen mellom familiemedlemmer.

Men englenderne er da ikke så ille?!

Selv om en del av disse tingene kanskje skulle gli lettere inn i den engelske kulturen.

mvh

[Gjest Liza i London]

Men englenderne er da ikke så ille?!

Selv om en del av disse tingene kanskje skulle gli lettere inn i den engelske kulturen.

mvh

Jo, mange er det...og det "er ikke ille", det er normalt. Dessverre, etter mitt halvnorske syn.

Men, du må huske på at med de store klasseforskjellene er det på en måte tre forskjellige nasjonaliteter.

Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.

[Glimtipper]

''Jeg kan ikke velge bort bestemoren til barnet mitt fordi hun er passiv-agressiv.''

Det er jeg ikke enig med deg i. Du må beskytte ditt barn mot alt virrvarret som kan bli. Du vet ikke når gutten blir fanget i en eller annen av hennes intriger.

Jeg anbefaler begrenset kontakt i hyppighet og ikke minst varighet. Møtes gjerne på nøytralt sted, eg. park, kafe, lekeland.

Vær meget bestemt når du setter grenser i forhold til henne. Ikke diskuter, argumenter eller forsvar deg. Si bare meget bestemt og med den aller største selvfølgelighet at si eller så blir det. Forsøker hun å starte en krangel avbryter du ved å gjenta at slik blir det. Så bytter du raskt tema.

La aldri gutten være alene med henne. Særlig med tanke på når han blir større.

mvh

Hvorfor tenker du at den type oppførsel jeg beskrev kan være skadelig?

Jeg er veldig ukomfortabel med at hun er alene med sønnen min, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor og har vel egentlig kommet fram til at jeg rett og slett ikke liker henne.

[Glimtipper]

Jo, mange er det...og det "er ikke ille", det er normalt. Dessverre, etter mitt halvnorske syn.

Men, du må huske på at med de store klasseforskjellene er det på en måte tre forskjellige nasjonaliteter.

Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.

''Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.''

Jeg er helt enig med deg. Det var en av mine største bekymringer når vi tok avgjørelsen om å flytte. Squishy er en ganske sensitiv gutt.

Men det går nok heller bra. Han blir vel formet av skolegangen sin, tenker jeg.

[PieLill]

Hvorfor tenker du at den type oppførsel jeg beskrev kan være skadelig?

Jeg er veldig ukomfortabel med at hun er alene med sønnen min, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor og har vel egentlig kommet fram til at jeg rett og slett ikke liker henne.

Fordi den type adferd er vond nok for en voksen å takle. Før eller siden vil den slå ut mot din sønn og han vil stå ganske forsvarsløs.

Det andre er alle intrigene som kan skapes ut fra at hun får ham for seg selv. Og det er vel ikke helt utenkelig at hun setter ham opp mot deg.

Det tredje er at hun er en rollemodell jeg ikke ville latt mine barn eksponeres for mye for.

mvh

[Gjest Liza i London]

''Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.''

Jeg er helt enig med deg. Det var en av mine største bekymringer når vi tok avgjørelsen om å flytte. Squishy er en ganske sensitiv gutt.

Men det går nok heller bra. Han blir vel formet av skolegangen sin, tenker jeg.

Ja, men samtidig er skolen tøff - så ikke utsett det til da!

4-5 åringer som blir utvist fordi de ikke er rolige nok....

Kommer selvsagt an på hvilken skole dere velger

[PieLill]

Jo, mange er det...og det "er ikke ille", det er normalt. Dessverre, etter mitt halvnorske syn.

Men, du må huske på at med de store klasseforskjellene er det på en måte tre forskjellige nasjonaliteter.

Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.

Jeg har hatt en del engelske kollegaer så jeg kjenner til en viss grad til rasen. Håpet bare at de ikke var _så_ representative.

Men adferden da hun forsøkte å hjelpe sin ex.svigermor i en vanskelig situasjon, kan vel få noen stive engelske overlepper til å rynke seg litt?

Håper....

mvh

[PieLill]

''Jeg har faktisk tenkt en god del på dette innlegget, - agressjon (passiv eller aktiv) er et mye mer gjennomgående trekk her enn i Norge. Og til en viss grad må barna oppdraes til det, for hvis ikke vil de blir mer eller mindre knust i samfunnet.''

Jeg er helt enig med deg. Det var en av mine største bekymringer når vi tok avgjørelsen om å flytte. Squishy er en ganske sensitiv gutt.

Men det går nok heller bra. Han blir vel formet av skolegangen sin, tenker jeg.

Skal han gå på norsk eller engelsk skole?

mvh

[Glimtipper]

Ja, men samtidig er skolen tøff - så ikke utsett det til da!

4-5 åringer som blir utvist fordi de ikke er rolige nok....

Kommer selvsagt an på hvilken skole dere velger

Han skal gå på preschool, så mange timer vi har råd til.

Og jeg gruer meg enormt til han må begynne på skolen som fem-åring. Jeg håper virkelig han ender opp på en av de bedre.

[Glimtipper]

Skal han gå på norsk eller engelsk skole?

mvh

Engelsk. Norsk er ikke en mulighet, ettersom vi kommer til å bo et godt stykke utenfor London.

[Gjest Liza i London]

Jeg har hatt en del engelske kollegaer så jeg kjenner til en viss grad til rasen. Håpet bare at de ikke var _så_ representative.

Men adferden da hun forsøkte å hjelpe sin ex.svigermor i en vanskelig situasjon, kan vel få noen stive engelske overlepper til å rynke seg litt?

Håper....

mvh

Jaaa, sansynligvis for hun var jo uhøflig.

Nei, dessverre PieLill, jeg synes hun høres helt normal ut....og hun blir helt sikkert lettere å ha med å gjøre når Glimtipper setter seg i respekt og legger groundrules for alt som er hennes.

"den sterkestes rett" er en ryggmargsrefleks

[PieLill]

''Hun må jo også se at det ikke er din _plikt_ å opprettholde forholdet dem imellom - det er strengt tatt hennes sønns ansvar spør du meg. I hvertfall når forholdene er som dette (hvis ikke ville jeg tillagt deg litt ansvar ).''

Du har i grunnen rett i det, men du vet jo hvordan ståa er her i gården. Det spørs om det blir noe særlig kontakt da, spesielt siden han kommer til å bo i et annet land.

Men vil det være et så voldsomt tap om han ikke har så mye kontakt med henne.

Tenk på alle framtidige utskjellinger og intriger han vil gå glipp av.

mvh

[Gjest Liza i London]

Han skal gå på preschool, så mange timer vi har råd til.

Og jeg gruer meg enormt til han må begynne på skolen som fem-åring. Jeg håper virkelig han ender opp på en av de bedre.

Hvis dere har mulighet, så finn skole først, deretter bolig. Allerede nå

[PieLill]

Jaaa, sansynligvis for hun var jo uhøflig.

Nei, dessverre PieLill, jeg synes hun høres helt normal ut....og hun blir helt sikkert lettere å ha med å gjøre når Glimtipper setter seg i respekt og legger groundrules for alt som er hennes.

"den sterkestes rett" er en ryggmargsrefleks

Er det noe med klasse- og rangsamfunnet der man føler man har en gudegitt rett til å herse med alle man føler en står over? Til gjengjeld må man bukke og skrape for dem man er under?

Jeg begynner å huske hvorfor noen år med sterkt innslag av overklasse engelskmenn fikk meg til å slå fra meg en hver tanke om å flytte over vika....

mvh

[PieLill]

Hvis dere har mulighet, så finn skole først, deretter bolig. Allerede nå

Det bør man gjøre i Norge også i langt større grad.

mvh

[Glimtipper]

Hvis dere har mulighet, så finn skole først, deretter bolig. Allerede nå

Ok. Jeg skal sjekke ut skolene i området så snart vi kommer ned dit. Takk for tipset

[PieLill]

Ja, det høres svært fornuftig ut.

Nå skal de sies at deres familie aldri snakker om noe som helst, sønnen hennes har aldri hatt et åpent forhold til moren sin. Så jeg kommer uansett, ved å være direkte, tråkke over hennes grenser for åpenhet.

Jeg skal tenke over hva som er verdt å ta opp og ikke, og hvordan jeg kan gjøre det uten å bli for personlig.

Takker så mye for svar

Hva med å droppe all fortrolighet og heller kjøre en faktalinje?

Vi kan møtes i parken fra klokken fem til syv på tirsdag. Passer ikke det? Beklager. Det er det eneste tidspunktet som funker for oss. En annen gang kanskje...

Ikke sett deg i situasjoner der du på en eller annen måte ber om hennes aksept eller anerkjennelse. Dette er ikke et forsoningtsopplegg, men en maktkamp. Enten du liker det eller ikke.

Ikke be henne akseptere eller forstå din linje og dine valg. _Kjør_ din linje og dine valg helt uavhengig av henne og sørg for at hun ikke kan forkludre noe. Sannsynligvis vil du få et bedre forhold til henne på den måten.

Tren dine kynisme og arrogansemuskler!

mvh

[PieLill]

Det får han garantert. I hvertfall moren. Squishy har aldri manglet familiemedlemmer, det er nå helt sikkert

Men så er det den medfølelsen, da...

Gjør en nøktern og kjølig kost-nyttevurdering.

Hvor mye har de ulike tingene du har gjort for din exsvigermor kostet deg? Og hvor mye har det fått henne til å føle seg bedre? Hvor mye har hun verdsatt det? Hvor mye glede har hun hatt av det?

Koster det så forbasket mye mer enn det smaker og nytter; Dropp det.

mvh

[Gjest Liza i London]

Er det noe med klasse- og rangsamfunnet der man føler man har en gudegitt rett til å herse med alle man føler en står over? Til gjengjeld må man bukke og skrape for dem man er under?

Jeg begynner å huske hvorfor noen år med sterkt innslag av overklasse engelskmenn fikk meg til å slå fra meg en hver tanke om å flytte over vika....

mvh

Ikke bare dem man står over! :-)

hersingen går begge veier, tro du meg.

men det er normalt.....

Poenget er å kunne si med trygghet " I do as I see fit, thank you very much" ( det siste med et meeget spesielt tonefall)