Surrogatmødre

[Gjest Valnøtt]

Hva med de som benytter seg av kunstig inseminasjon? Blir barnet varig skadet av at faren ronket til seg noen tusenlapper? Eller spiller det kanskje ikke så stor rolle når det er sperm som kjøpes? Er adopsjon galt, det koster jo penger det også? Det å få barn i hele tatt, også for et vanlig par koster penger, alt koster penger. Du kan ikke uten videre si noe er galt fordi det koster penger.

Et menneskeliv skal ikke kjøpes for penger. Et menneskeliv skal skapes. Det er en vesentlig forskjell her. Jeg ville i så fall betalt for å få skapt et liv.

Såvidt jeg vet betales ikke sæddonasjoner med tusenlapper heller :-)

[Gjest mora2]

Neida, at den spesifikke kvinnen gjør det for penger, er det ikke mulig å bortforklare på noe vis - men ønsket om barnet kom i utgangspunktet fordi noen andre mennesker ønsket seg barn. Du ser forskjellen i det jeg mener, ikke sant?

Ser hva du mener :0)

[Gjest mora2]

Jeg har egentlig ikke lyst til å argumentere mot dette, fordi jeg synes adopsjon en en flott handling (både av de som adopterer bort og de som adopterer barna til seg) - men det du skriver henger liksom ikke helt på greip når det stilles opp mot hverandre.

Ved en adopsjon gjennomgås det er tidkrevende prosess, som gjør at barnet kan ha blitt ganske stort innen det kommer til sine adoptivforeldre. Når det er snakk om surrogatfødte barn, så blir disse tatt over av de foreldrene som skal ha barnet umiddelbart. Forskjellen mener jeg er at barn født på surrogatvis er ønsker fra det øyeblikket de blir unnfanget, men adoptivbarn kanskje har en litt mer usikker framtid (selv om jeg selvfølelig ser at de også er ønsket av mange, men ikke nødvendigvis av konkrete personer)..

Jeg er klar over at det tar lang tid ved adopsjon.

Heldigvis i mange tilfeller, så barna kommer til gode hjem :0)

[PieLill]

Du har all verden rett til å hevde at dette blir galt, helt klart. Alle har rett til sin mening, men det handler om hvilke ord man velger å bruke, ”grov utnyttelse” blir helt feil ord. Alle har rett til sin mening om minoriteter i samfunnet, skulle det gjelde homoer, innvandrere, funksjonshemmede osv. Alle har rett til sin mening om de, men vil du unngå å bli kalt fordomsfull, så handler det om å velge riktige ord.

Du ser viktigere ting i verden enn min reproduksjon. Tviler jeg ikke på, men hva så? Jeg ser viktigere ting i verden enn deg og dine, det handler selvfølgelig om hvilket perspektiv man har på saken. Jeg tviler ikke på at din reproduksjon, og din familie er kjempeviktig for deg, akkurat som at min fremtid er viktig for meg. Dette blir nesten banale greier, men du formulerer deg så firkantet, at jeg må få fram dette poenget: Mitt liv og mine mål betyr noe for meg. Det er hva dette handler om, ikke om du ser noe mening i at jeg reproduserer meg.

Det er to steder jeg vet at man kan gjøre dette, nemlig i USA og Russland. Det kan sikkert gjøres andre steder billigere. Det å utnytte fattige kvinner blir derfor et definisjonsspørsmål. Nå er ikke disse amerikanske kvinnene så fattige akkurat, flere av av de lever absolutt opp til norsk standard, og de russiske kvinnene er heller ikke lutfattige. La oss ikke overdramatisere her, samt ikke glemme at Norge er et usannsynelig rikt land pga oljen, og ikke alle som ikke er like rike som en gjennomsnittlig norsk person kan kalles fattig. Utnytting er det heller ikke, og grov utnyttelse?! Du har virkelig ikke satt deg inn i saken. Du klager over at det er lett å kalle sin meningsmotstander fordomsfull; ok, det er ikke greit å hoppe til konklusjoner så fort, men din ordbruk ”grov utnyttelse” er ikke mindre dramatisk, og jeg forholder meg til ordene du velger å bruke.

”Men det rettferdiggjør ikke på noen måte å utnytte andre eller å _velge_ ta fra et barn muligheten til å finne ut av sin biologiske arv”.

Dette er en ganse sprø påstand. For det første ville jeg være faren, og moren ville blitt noe hva en sæddonor er i forhold til mødre som bruker kunstig inseminasjon. Det ville ikke være så vanvittig kaotisk som du påstår, så det argumentet holder ikke.

Og igjen så utnytter jeg ingen. Du får det nesten til å høres ut som voldtekt, eller kidnapping og stjeling. Du prøver å fremstille meg som verre enn jeg egentlig er, uten å ha reelle objektive argumenter, og det er hva fordomsfulle mennesker gjør hele tiden mot ting de ikke liker, fordi det er fremmed eller hva det nå skulle være. Dette er en måte å skape en familie på ved moderne teknikk. Dette er 2008, og vi er alle opplyste mennesker, og jeg betaler i dette tilfelle en oppegående kvinne for å bære fram et barn. Moderne teknikk og kontrakt mellom to uavhengige parter. Et lite romantisk utgangspunkt for familiestiftelse, men jeg syns kke dette er verre en kunstig inseminasjon.

Jeg synes det er grov utnytting å leie en livmor. Jeg synes det er uetisk og umoralsk. Det er ingen ting med mitt syn på "minoriteter" å gjøre. Det er akkurat like ille om et par gjør det som at en singel gjør det. Ja, det er også hetrofile par som forsøker å få barn på denne måten.

I Norge får ikke sæddonorer være annonyme. Det gjør at mange reiser til utlandet der de har et regelverk som i mindre grad ivaretar barnet som blir til. F.eks. USA, Russland eller India. Gjelder det kun sæddonasjon trenger man ikke dra lengre enn til Danmark. Mange begir seg også inn i illegale markeder.

Du må tåle å høre at noen synes det du gjør blir egoistisk og riv raple galt uten å hyle om fordommer. Jeg grøsser på ryggen når folk begynne å snakke om rettigheter i forhold til det å skaffe seg barn. Å regne seg som minoritet gir ingen rett til å være ego.

Jeg lurer også på om du har tenkt gjennom hva du vil gjøre om innehaveren av den livmoren du vil leie får livslange helseskader om følge av svangerskapet. Vil du sørge for at hun ikke blir lutfattig resten av livet? Om hun dør, vil du forsørge eventuelle barn hun har fra før til de er voksne? Om barnet hun bærer dør under svangerskapet eller før du får omsorgen, vil du likevel betale for deg?

mvh

[PieLill]

Jeg synes greia med å være surrogatmor er litt rar, skjønner ikke helt at noen kan klare akkurat det der.

Men i prinsippet synes jeg det er helt ok at en mann som virkelig ønsker seg et barn får et barn. Eller en kvinne, eller et par av den ene eller den andre varianten og sammensetningen.

Jeg synes at enslige menn også bør få vurderes som adoptivforeldre - om de ikke allerede kan det?

Enslige menn kan vurderes som adoptanter på lik linje med enslige kvinner. Men i mange av adopsjonslandene Norge samarbeider med, har de nok ingen sterk sak.

Et tankekors at om bare en liten prosentandel av de som valgte abort i Norge i stedet bar fram barnet til adopsjon, ville alle godkjente adoptivsøkere fått barnet de ønsket seg.

mvh

[PieLill]

Det er ikke et godt poeng. Fattige mennesker, hva er det? En vanlig kvinne i USA er ikke fattig. Disse kvinnene er ikke hjemløse vrak som desperat tyr til dette som site mulighet for å overleve.

Dere tyr lett til overgeneraliseringer uten å ha så mange relle argumenter.

Kjenner du noen rike som føder barn for fattige eller personer med en stram økonomi?

mvh

[løvinne71]

Tja...

Jeg er enig med deg i den biten at i PRINSIPPET burde en enslig mann ha de samme RETTIGHETENE som en enslig kvinne når det gjelder å skaffe seg barn.

Men siden naturen er innrettet slik den er, at kvinnen føder barn, så vil det i PRAKSIS bli to helt forskjellige ting som ikke kan likestilles.

Innsatsen en kvinne må gjøre for å bære frem et barn for en mann, er av en helt annen karakter enn hva en mann må gjøre for å donere sæd til en kvinne.!

Av den grunn kan man heller ikke sammenligne eller likestille dette. Og det sier seg selv at det ligger helt andre moralske vurderinger bak det å være / bruke surrogatmor kontra å være / bruke sæd-donor.

Jeg skjønner at du er ute etter synspunkter på det å bruke muligheten - som tross alt finnes.

Så etter min mening, kan man egentlig ikke argumentere med hvordan dette fungerer for kvinner, eller sammenligne med deres rettigheter i samme situasjon.

Det må heller sees som et moralsk spørsmål på linje med f.eks. abort, prostitusjon eller dyreforsøk, og her vil det naturlig nok være mange meninger og argumenter om hva som er moralsk rett eller galt.

[Gjest egil81]

Jeg synes det er grov utnytting å leie en livmor. Jeg synes det er uetisk og umoralsk. Det er ingen ting med mitt syn på "minoriteter" å gjøre. Det er akkurat like ille om et par gjør det som at en singel gjør det. Ja, det er også hetrofile par som forsøker å få barn på denne måten.

I Norge får ikke sæddonorer være annonyme. Det gjør at mange reiser til utlandet der de har et regelverk som i mindre grad ivaretar barnet som blir til. F.eks. USA, Russland eller India. Gjelder det kun sæddonasjon trenger man ikke dra lengre enn til Danmark. Mange begir seg også inn i illegale markeder.

Du må tåle å høre at noen synes det du gjør blir egoistisk og riv raple galt uten å hyle om fordommer. Jeg grøsser på ryggen når folk begynne å snakke om rettigheter i forhold til det å skaffe seg barn. Å regne seg som minoritet gir ingen rett til å være ego.

Jeg lurer også på om du har tenkt gjennom hva du vil gjøre om innehaveren av den livmoren du vil leie får livslange helseskader om følge av svangerskapet. Vil du sørge for at hun ikke blir lutfattig resten av livet? Om hun dør, vil du forsørge eventuelle barn hun har fra før til de er voksne? Om barnet hun bærer dør under svangerskapet eller før du får omsorgen, vil du likevel betale for deg?

mvh

Det med minoriteter trekker jeg inn fordi det er et vidt begrep. Funksjonshemmede regner seg som en minoritet, enslige mødre er en minoritetsgruppe, homofile er det, i den forstand at de som en gruppe må kjempe for sine rettigheter i et samfunn hvor de ikke er en majoritet. Det vil egentlig bli det samme for enslige menn som får barn via surrogatmødre. Vi utgjør en ”annerledes” gruppe enn majoriteten, og våre syn på ting og tang stemmer ikke helt overens med hva andre syns er behagelig å tenke på.

Og jeg er klar over at heterofile par gjør dette, det er de som utgjør den største gruppen som får barn på denne måten.

Jeg tåler fint at andre er uenige med meg, men hvorfor grøsser du når man snakker om rettigheter? Hvorfor kaller du meg ego? Det er greit å være uenig, men hold kritikken saklig. Jeg er en vanlig bra fyr, som vil betale noen får å bære fram et barn. Muligheten er der, men lovverket og offentlighetens holdninger hemmer meg og andre i lik situasjon. Da er det helt greit å snakke om rettigheter og fordommer.

I en surrogatsituasjon, så har man et avgrenset forhold til den kvinnen. Jeg skylder henne ikke livsvarig troskap pga avtalen vår. Eventuelle skader hun pådrar seg må hun få dekket av selskapet hun gjør dette igjennom, og de fleste kvinner som gjøre dette er friske kvinner, som har født før. Jeg har heller ingen plikt til å sørge for at hun ikke er lutfattig resten av livet. Dette forholdet er avgrenset som nevnt, hun har sitt liv, og jeg mitt, og vi møtes for et helt konkret formål. Vi er ikke bundet til hverandre i ettertid.

[tzatziki1365380058]

Du må i alle fall spa opp masse penger dersom du skal bruke amerikans surrogatmor.

Jeg synes ikke det er en menneskerett å ha barn, verken for heterofile eller homofile, menn, kvinner, par, enslige, og er av den oppfatning at mulighet for fosterdiagnostikk og assistert befruktning har gått for langt som det har.

Bortsett fra det, er det ikke verre om en mann bruker surrogatmor i forhold til kvinner som kjøper sæd.

[tzatziki1365380058]

Er det mindre genetisk kaotisk å adoptere? Er det mer oversiktlig liksom?

Samt er det ikke egoistisk å få eget barn. Ingen kan nekte noen å gjøre hva man kan for å få eget barn. Ville du kalt en kvinne i et u-land ego for å føde et barn inn i fattigdom? Eller for å gi det opp for adopsjob? Skjønner ikke hele dette ego-argumentet her.

Du kan jo ikke sammenlikne. De barna som blir adoptert bort ER jo der! Man lager ikke en genetisk problematisk problemstilling fordi man har et egoistisk ønske om barn.

Man tar til seg barn som finnes allerede. Mener du at de barna ikke skulle få nye familier, fordi det blir "genetisk kaos"? Dessuten blir det jo ikke det - nei, mange barn har ikke mulighet til å finne ut av genetisk opphav, men de har RETT til det. Forutsatt at det er mulig.

Situasjonen med kjønnscelle-donasjon er motsatt. Barna har ikke rett til å få vite om opphavet sitt, TIL TROSS FOR at det faktisk er mulig. Det synes jeg er himla egoistisk! Jeg skjønner at det er problematisk for sædgivere i Norge at de ikke får være anonyme, men det er jammen godt at barna blir tatt hensyn til fremfor de voksne i lovgivningen.

[løvinne71]

Du må i alle fall spa opp masse penger dersom du skal bruke amerikans surrogatmor.

Jeg synes ikke det er en menneskerett å ha barn, verken for heterofile eller homofile, menn, kvinner, par, enslige, og er av den oppfatning at mulighet for fosterdiagnostikk og assistert befruktning har gått for langt som det har.

Bortsett fra det, er det ikke verre om en mann bruker surrogatmor i forhold til kvinner som kjøper sæd.

Det er temmelig stor forskjell på å være surrogatmor, og det å donere sæd.

Skal man evt sammenligne med en sæd donor, må det være å donere egg, - ikke være surrogatmor.

[PieLill]

Uenig der. Poenget er jo at alle skal få lov til å leve sitt liv slik de selv vil. Homofile skal få lov til å leve livet helt normalt: Gifte seg, få barn, leve et normalt familieliv osv. Enslige burde også få benytte seg av den muligheten til å leve et normalt liv. Det er sikkert en god del homofile enslige, heterofile par som ønsker å benytte seg av dette også. Jeg ser på dette som et ledd av den pågående debatten. Lesbiske kan nå benytte seg av kunstig inseminasjon, og enslige kvinner likeså, som i prinsippet er det samme som om menn skulle bruke surrogatmødre.

Om man lot naturen råde ville ikke kvinner som ikke har sex med menn bli gravide. Og menn som ikke har sex med kvinner ble heller ikke fedre. Både menn og kvinner som var mer eller mindre sterile ville ikke fått barn.

Så hva dette enn handler om er det ikke hva som er "naturlig".

En enslig og/eller elsbisk kvinne kan bære fram sitt eget barn uten at det går sterkt på bekostning av et annet menneske. Det eneste en mann må avstå fra er noen sædceller. Det er medisinsk helt ukomplisert. Følelsessmessig varierende grad av komplisert.

Du krever rett til å kjøpe en kvinnes kropp i 9 mndr med eventuelle fatale helsemessige og følelsessmessige konsekvenser. Du har ingen rett til å bli foreldre på andres beskostning, selv om du betaler godt for deg.

Men om du nå mener at dette er så greit går jeg ut fra at du er sæddonor. Forventer du at noen skal avstå både eggcelle og livmor til deg, er det det minste du bør yte for dine prinsipper og rettigheter.

mvh

[tzatziki1365380058]

Det er temmelig stor forskjell på å være surrogatmor, og det å donere sæd.

Skal man evt sammenligne med en sæd donor, må det være å donere egg, - ikke være surrogatmor.

Jeg er enig i det. Og jeg synes det er helt sprøtt at eggdonasjon ikke er tillatt i Norge, mens sæddonasjon er det. Jeg skjønner at det følelsesmessig kan by på noen utfordringer, men prinsippielt er det helt likt. Og personlig er jeg altså mot begge deler.

Men likevel synes jeg faktisk at det er biologisk opphav som er den viktige problemstillingen her. Det er barna som vokser opp, uten at de får anledning til å få vite om biologisk opphav, og det synes jeg er egoistisk og unødvendig. Og det er barna som havner i dette uten å overhodet ha hatt mulighet til å påvirke beslutningen, eller det livet det fører til for dem.

Når det gjelder surrogatmoren, så ser jeg naturligvis uttallige muligheter for at fattige kvinner kan utnyttes. Men det er likevel voksne mennesker som tar beslutnigner, og jeg kjenner til surrogatmødre som slett ikke ser på det som utnytting, men som en "gave" og dessuten en godt betalt jobb. I USA koster en surrogatmor rundt 500tusen, så det er ikke akkurat dårlig betalt. Og det er ikke bare fattige kvinner som gjør det, heller. Og uansett er det voksne mennesker som inngir seg på noe, i stor grad frivillig. Det gjelder i alle fall i USA.

Jeg kjenner faktisk to stk . som har blitt pappaer i utlandet på den måten, og de kjenner flere igjen, så helt uvanlig er det heller ikke.

[PieLill]

Det er mange barn som har blitt adskilt fra sin mor, f.eks ved adopsjon. De har ikke tatt skade av det. Det blir en følelsesmessig argumentasjon det her, fokledd i naturloven "barn MÅ være med sin biologiske mor". Dette er 2008. Kvinner og menn ikke er to forskjellige arter, og kvinner har ikke en slags mytologisk kraft til å ta vare på barn som ikke menn har. Kvinner kan gjøre tradisjonelle mannsyrker like bra, og vice versa for menn. En mann kan være en like bra forsørger og forelder som en kvinne. Menn og kvinner er ulike, men ikke så ulike.

Jeg tror ingen velstående personer vil være surrogatmødre. Du ser f.eks at jo mer velstående kvinner er, jo mindre barn føder de i hele tatt. Det handler om prioriteringer. Ideologiske motiver, og penger er begge motiver for de som gjør dette vil jeg tro, men det gjør det ikke automatisk uedelt. Det at man ikke finner meget velstående kvinner som stiller opp, er ikke et bevis på at dette er utnytting av fattige.

Dere griper etter halmstrå her. Er dette virkelig så ille en ide? Inntil dere ser bevis på at dette faktisk er skadelig for barnet, burde dere ikke forhåndsdømme. Du virker skeptisk bare fordi du mener en mor er det beste for barnet uansett, noe som ikke nødvendigvis stemmer. De tradisjonelle rollene og tankene rundt familie, samfunnet generelt sett forandrer seg, og i min mening til de bedre.

Grunnen til at barn blir adoptert bort er at foreldrene mangler evne, vilje eller mulighet til å ta vare på barnet. Adopsjon velges som en løsning når det totalt sett for barnet er bedre å bli adoptert bort. Men det velges ikke fordi det er ukomplisert eller helt uten negative bivirkninger for barnet.

Noen adopterte barn vokser opp uten større problemer som resultat av at det var nødvendig å adoptere dem bort. Andre kan slite mer i forhold til dette.

Å med viten og vilje skape en adopsjonssituasjon ved å leie en livmor, blir for meg moralsk forkastelig. Både for den fattige/lite velstående kvinne som må selge kroppen til dette og overfor barnet som blir til på den måten.

mvh

[Gjest bikku]

Det blir et definisjonsspørsmål: Hadde du ikke betalt for prosessen, så hadde du ikke fått barna. Du måtte betale penger for å få barna.

De som benytter seg av surrogatmødre tar heller ikke og kjøper barn, de betaler for prosessen.

Det er egentlig ikke noe definisjonsspørsmål, med mindre jeg har misforstått surrogatprosessen. Ved en adopsjon dekkes reelle kostander for formaliteter med mer. Barnet som sådan medfører ingen inntjening til noen part, men utgiftene dekkes. Ved surrogatbarn får vel som regel surrogatmoren en aldri så liten inntjening i tillegg til at hennes utgifter under svangerskapet blir dekket?

For meg bærer surrogatsystemet et visst preg av inntjening, og dermed kjøp og salg. Det inntrykket har jeg ikke av adopsjon, selv om det, som Lillemus skriver, også er en svært kostbar sak.

Når det er sagt, så ser jeg problemstillingen med å være singel mann med barneønske. Det er få utveier nå, når det er så vanskelig for enslige å få adoptere.

[Glimtipper]

"Does surrogate mothers get paid?" Fra Yahoo! answers.

http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20070602200325AAWWcfu&show=7

[PieLill]

Jeg er enig i det. Og jeg synes det er helt sprøtt at eggdonasjon ikke er tillatt i Norge, mens sæddonasjon er det. Jeg skjønner at det følelsesmessig kan by på noen utfordringer, men prinsippielt er det helt likt. Og personlig er jeg altså mot begge deler.

Men likevel synes jeg faktisk at det er biologisk opphav som er den viktige problemstillingen her. Det er barna som vokser opp, uten at de får anledning til å få vite om biologisk opphav, og det synes jeg er egoistisk og unødvendig. Og det er barna som havner i dette uten å overhodet ha hatt mulighet til å påvirke beslutningen, eller det livet det fører til for dem.

Når det gjelder surrogatmoren, så ser jeg naturligvis uttallige muligheter for at fattige kvinner kan utnyttes. Men det er likevel voksne mennesker som tar beslutnigner, og jeg kjenner til surrogatmødre som slett ikke ser på det som utnytting, men som en "gave" og dessuten en godt betalt jobb. I USA koster en surrogatmor rundt 500tusen, så det er ikke akkurat dårlig betalt. Og det er ikke bare fattige kvinner som gjør det, heller. Og uansett er det voksne mennesker som inngir seg på noe, i stor grad frivillig. Det gjelder i alle fall i USA.

Jeg kjenner faktisk to stk . som har blitt pappaer i utlandet på den måten, og de kjenner flere igjen, så helt uvanlig er det heller ikke.

Medisinsk er det stor forskjell på eggdonasjon og sæddonasjon.

En man kan nokså enkelt levere sin sæd.

En kvinne må i forkant proppe i seg masse hormoner som slett ikke er så bra for hverken kropp eller psyke. Deretter må hun gjennom en smertefull og ikke helt risikofri egguttaking.

Så hvordan man enn snur og vender på det må en kvinne betale en adskillig høyere pris for å hjelpe noen til å bli foreldre enn en mann må.

Jeg synes ikke det så imponerede å høre en mann hevde sin rett til å kjøpe seg dette fra en kvinne.

mvh

[PieLill]

Du kan jo ikke sammenlikne. De barna som blir adoptert bort ER jo der! Man lager ikke en genetisk problematisk problemstilling fordi man har et egoistisk ønske om barn.

Man tar til seg barn som finnes allerede. Mener du at de barna ikke skulle få nye familier, fordi det blir "genetisk kaos"? Dessuten blir det jo ikke det - nei, mange barn har ikke mulighet til å finne ut av genetisk opphav, men de har RETT til det. Forutsatt at det er mulig.

Situasjonen med kjønnscelle-donasjon er motsatt. Barna har ikke rett til å få vite om opphavet sitt, TIL TROSS FOR at det faktisk er mulig. Det synes jeg er himla egoistisk! Jeg skjønner at det er problematisk for sædgivere i Norge at de ikke får være anonyme, men det er jammen godt at barna blir tatt hensyn til fremfor de voksne i lovgivningen.

Enig.

mvh

[Elis31]

Fornuftige tanker du kommer med. Synd at det er forbudt i dette landet. Det å betale noen for å føde barnet sitt altså.

Men kanskje du kunne finne deg en likesinnet av motsatt kjønn i Norge, så får dere barn sammen. Dersom begge ønsker seg barn, får barnet både far og mor her. Jeg er sikker på at det skulle være mulig å bli enig om hvordan man skal stille opp for barnet i sammen. Men man måtte jo selvfølgelig bruke tid på å finne rette personen, og bli godt kjent med hverandre. Kanskje også gå til rådgivning i lag om hvordan man skal gjøre det.

[Gjest Aimabel]

Men kanskje du kunne finne deg en likesinnet av motsatt kjønn i Norge, så får dere barn sammen. Dersom begge ønsker seg barn, får barnet både far og mor her. Jeg er sikker på at det skulle være mulig å bli enig om hvordan man skal stille opp for barnet i sammen. Men man måtte jo selvfølgelig bruke tid på å finne rette personen, og bli godt kjent med hverandre. Kanskje også gå til rådgivning i lag om hvordan man skal gjøre det.

Ser for meg at det vil være en god idè. Det er sikkert lettere for de to som ikke har vært tidligere par, å samarbeide om barnet. og så får jo barnet en mor og en far.