Vil han noen gang klare å gå?

[Gjest utensvar]

Jeg er nylig separert og har to barn. Jeg har omsider klart å komme meg ut av et ekteskap hvor jeg ikke klarte å være meg selv. Prosessen har vært vanskelig men situasjonen for oss alle er nå bra. For fem år siden, mens jeg ennå var gift, innledet jeg et forhold til en mann som bor langt unna som jeg traff gjennom jobben. Han var også gift og hadde barn. Forholdet begynte forsiktig og har etter hvert utviklet seg til et veldig nært og spesielt forhold. Selv om jeg hadde dette utenomekteskapelige forholdet, vet jeg at det ikke var det som fikk meg ut av ekteskapet. Årsaken til seperasjonen lå i det livet jeg levde med min ex. mann. Mannen jeg har et forhold til har hele tiden sagt at det ikke er noen kjærlighet igjen mellom han og kona. Det vi føler for hverandre er kjærlighet, sier han, det er sånn det skal føles. Vi "møtes" på alle plan og har de siste fem årene kommet veldig nær hverandre både fysisk og psykisk. Vi er helt åpne mot hverandre og nyter hvert øyeblikk vi har kontakt. Han har gått i familierådgivning med sin kone for å prøve å få henne til å forstå at det ikke er følelser mellom dem lenger. For 1 måned siden sa han til henne at han ikke orket mer og ville separeres. Hun reagerte med et voldsomt tungsinn og sa at hun visste ikke hvordan hun skulle klare livet uten han. Konflikten mellom dem ble også tydelig for barna, hvilket medførte at de ble involvert på et mye tidligere tidspunkt enn han hadde ønsket seg. Han ville de skulle komme frem til en løsning som de sammen skulle presentere for barna. Sånn gikk det ikke og resultatet ble at barna også reagerte voldsomt (tenåringer) og brøt helt sammen i følge han. Resultatet ble at han sa til dem at de fikk prøve igjen. Alt dette fortalte han meg, han kunne ikke gjøre dette mot barna - ikke nå. Men han sier han elsker meg så høyt at det er meg han vil ha - han måtte bare ta noen steg tilbake. Her står jeg.. Egentlig lykkelig i min nye verden og glad for at jeg er fri. Men jeg har en vanvittig uro i meg for om mannen jeg er blitt så uendelig glad i noen gang vil klare å gå. Jeg er usikker på hva jeg skal si, hvor mye jeg skal utfordre han på hva han ser for seg. Når har han tenkt å gå.. etc. Hvor lenge skal jeg vente, hvor tålmodig og forståelsesfull skal jeg være? Mitt ønske er jo at han skal få til en god prosess, slik at alle forhold blir lagt best mulig til rette for alle oss som er involverte. Jeg lurer på om du med din erfaring kan gi meg noen innspill, råd og tanker rundt hva du mener?

[Gjest sun123]

Kjære deg,

Når jeg leste ditt innlegg var det som å lese min egen historie. Det er umulig for noen andre å spå om han noensinne vil klare å gå eller ikke. Men som sagt ligner din historie på min, og min endte ikke bra. Du har "ventet" i fem år, jeg ventet i ni.

Det er lang tid og mange bortkastede år. Men det er veldig vanskelig, det vet jeg. Mitt råd til deg er å stille krav til han og forsøke å stå fast ved dem. Det er sånn som jeg ser nå i ettertid. Men da jeg var inne i det så følte jeg, som du, at ting måtte gå riktig for seg. Jeg var den forståelsesfulle som ventet.

Og jo, han flyttet til slutt, kjøpte hus og alt så lovende ut. Og jeg tror fortsatt at han virkelig elsket meg. Men det gikk ikke. Han tok aldri ut skilsmisse og skyldfølelsen ble for stor. Det skjedde ting mellom oss som jeg aldri aldri hadde kunnet forestille meg.

Finn ut av hva han vil, og ikke ødelegg år på denne mannen. Ønsker han et liv sammen med deg så kommer han nå.

Lykke til.

[nocin]

Nå skal jeg fortelle deg litt om hvordan det er å være kona i en sånn situasjon og hvordan en mann kan oppføre seg.

For et par år siden kom min mann hjem og fortalte at han var ferdig med meg, hadde funnet en annen og ville flytte. Jeg reagerte ikke som ventet, jeg elsker ham og gikk rett i kjelleren og måtte ha hjelp i lange tider. Ungene ble knust og livet vårt gikk fullstendig i oppløsning.

Dette vekket mannen min iallefall og det å gå ble ikke helt den enkle greia han hadde tenkt seg heller. Det viste seg at han fortsatt elsket meg også og syns konsekvensene av et brudd var mer forlokkende før han sa det høyt...

Men han vinglet i månedsvis, når han var hos meg savnet han henne og når han var hos henne savnet han meg. Meldinger og telefonsamtaler om hvor mye han elsket oss, gikk begge veier alt etter som med hvem han var hos.

Om han har gått fra meg? Nei han har ikke det. Kommer han til å gjøre det? Tror ikke det nei. Fordi å starte et nytt forhold basert på "forbudt kjærlighet" skjelden tåler dagens lys. Da er den gamle trygge familien det beste å være i.

Det nye forholdet vil bli en vane, for hverdagen kommer alltid. Og kanskje man vil begynne å lure på om man blir ført av lyset av "mannen/kvinnen" i sitt liv. Ikke så rart, siden det var slik forholdet startet.

Når kvinner forlater en mann er det skjelden pga en annen mann, og en kvinne kommer skjelden tilbake.

Mens menn som regel forlater kona for en annen kvinne og vil som regel tilbake til ekteskapet igjen etter en stund. Dette er det faktisk masse materiale om. Tro meg - i mine svarteste stunder leste jeg det jeg kunne komme over for å finne halmstrå om at mannen min ville bli hos meg og familien sin.

Det du er med på, å være den andre kvinnen, er noe av det mest grusomme man kan gjøre mot en medsøster. Det kan jeg si med en viss innlevelse fordi "katastrofen" sitter i hjertet mitt ennå. Følelsen av å bli bedratt, lurt, holdt for narr og knust er så overveldende at å beskrive det er umulig.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte ut denne mannen. Finne deg en som er fri og ikke har en annen kvinne i hodet når han er sammen med deg. Du gjør både deg selv og en medsøster en stor tjeneste.

Lykke til.

[Lillemus]

Jeg har vært i et ekteskap der mannen kom hjem og ville skilles. For meg var det totalt utenkelig å være i et forhold der den ene parten ikke ville mer så jeg grein i to dager, brettet opp ermene og tok fatt på mitt nye liv.

Jeg tror han gjør både kone og barn en bjørnetjeneste ved å bli hos dem av medlidenhet, men det er nå min oppfatning.

[mrxx]

Dette hadde jeg ikke giddet å vente på i det hele tatt. Hvor lenge skal du vente? ett år?..to?...ti??

Nei, kom deg videre i livet og ikke kast bort livet ditt på slikt tull.

[Gjest Valnøtt]

Om han vil klare å gå en én ting. Men vil du egentlig ha en mann som er i stand til å ha noen på si i hemmelighet for kona si i år etter år...? Neste gang er det du som sitter hjemme og bryter sammen når han har vært ute på vift og forelsket seg.

Og det vil skje - man vil som regel oppleve en forelskelse iblant.

Når det skjer vil jeg foretrekke å ha en mann som jeg kan stole på at blir hos meg eller rydder opp og går - ikke en som vingler og bedrar hele bunten.

Nå er du ledig på markedet vettu - da er det sikkert mange menn der ute som vil ha deg, og som vil ha kun deg :-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes det er skikkelig usselt å gå i familierådgivning med kona samtidig som han har et forhold til deg. Det viser jo at han hverken vil satse på den ene eller den andre.

Ønsker du virkelig å vente på en slik mann?

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Du er nylig separert med 2 barn, han fortalte sin kone for 1 måned siden at han ikke har følelser for henne lenger, det er kort tid siden dere gjorde endringer i samlivene deres.

Du har kanskje hørt om menn som sier at de snart skal forlate sin kone, men aldri gjør det? Det høres ut som det er altfor tidlig å komme med en slik bekymring, han har akkurat begynt å snakke om det, bli tydeligere overfor sin kone. Klart uheldig at barna er blitt involvert før de var klar for å presantere bruddet samlet. Vanskelig da å vite hva som er best å si og gjøre, så lett å ta litt ugjennomtenkte avgjørelser.

Dere har lenge levd i to parallelle liv som ikke har vært synkronisert. Et følelsesmessig sterkt og hemmelig forhold til hverandre og et i hvert deres ekteskap. Det er veldig vanskelig å time brudd i hvert sitt forhold til å skje samtidig og det er viktig å ha respekt for at disse prosessene kan bli svært forskjellig.

Høres veldig klokt ut som du tenker, han må gjøre ting i sitt tempo og på sin måte ut fra hensyn til alt som skjer i hans familie. Tror ikke du skal presse på hvis han ikke ber deg om råd. Han trenger å bruke tid på bruddet og det regnes som sundt å gjøre brudd med barn til en prosess mer enn en hendelse som bare effektueres. Alle må fordøye hva som holder på å skje.

Så kan det være at noen ikke får til å forlate sin familie eller løse den opp, av mange ulike grunner. Selvsagt skal du være på vakt overfor dette, men det han er inne i nå kan fort ta et år.

Det tar tid for dine barn å vende seg til bruddet og sitt nye liv med foreldrene hver for seg. Du skal være glad for at dere får tid nå til å etablere en trygg ramme uten noen ny kjæreste.

Alt til sin tid-

[mercylove]

Nå skal jeg fortelle deg litt om hvordan det er å være kona i en sånn situasjon og hvordan en mann kan oppføre seg.

For et par år siden kom min mann hjem og fortalte at han var ferdig med meg, hadde funnet en annen og ville flytte. Jeg reagerte ikke som ventet, jeg elsker ham og gikk rett i kjelleren og måtte ha hjelp i lange tider. Ungene ble knust og livet vårt gikk fullstendig i oppløsning.

Dette vekket mannen min iallefall og det å gå ble ikke helt den enkle greia han hadde tenkt seg heller. Det viste seg at han fortsatt elsket meg også og syns konsekvensene av et brudd var mer forlokkende før han sa det høyt...

Men han vinglet i månedsvis, når han var hos meg savnet han henne og når han var hos henne savnet han meg. Meldinger og telefonsamtaler om hvor mye han elsket oss, gikk begge veier alt etter som med hvem han var hos.

Om han har gått fra meg? Nei han har ikke det. Kommer han til å gjøre det? Tror ikke det nei. Fordi å starte et nytt forhold basert på "forbudt kjærlighet" skjelden tåler dagens lys. Da er den gamle trygge familien det beste å være i.

Det nye forholdet vil bli en vane, for hverdagen kommer alltid. Og kanskje man vil begynne å lure på om man blir ført av lyset av "mannen/kvinnen" i sitt liv. Ikke så rart, siden det var slik forholdet startet.

Når kvinner forlater en mann er det skjelden pga en annen mann, og en kvinne kommer skjelden tilbake.

Mens menn som regel forlater kona for en annen kvinne og vil som regel tilbake til ekteskapet igjen etter en stund. Dette er det faktisk masse materiale om. Tro meg - i mine svarteste stunder leste jeg det jeg kunne komme over for å finne halmstrå om at mannen min ville bli hos meg og familien sin.

Det du er med på, å være den andre kvinnen, er noe av det mest grusomme man kan gjøre mot en medsøster. Det kan jeg si med en viss innlevelse fordi "katastrofen" sitter i hjertet mitt ennå. Følelsen av å bli bedratt, lurt, holdt for narr og knust er så overveldende at å beskrive det er umulig.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte ut denne mannen. Finne deg en som er fri og ikke har en annen kvinne i hodet når han er sammen med deg. Du gjør både deg selv og en medsøster en stor tjeneste.

Lykke til.

MEGET FORNUFTIG!!!

[Gjest Blir helt matt]

Nå skal jeg fortelle deg litt om hvordan det er å være kona i en sånn situasjon og hvordan en mann kan oppføre seg.

For et par år siden kom min mann hjem og fortalte at han var ferdig med meg, hadde funnet en annen og ville flytte. Jeg reagerte ikke som ventet, jeg elsker ham og gikk rett i kjelleren og måtte ha hjelp i lange tider. Ungene ble knust og livet vårt gikk fullstendig i oppløsning.

Dette vekket mannen min iallefall og det å gå ble ikke helt den enkle greia han hadde tenkt seg heller. Det viste seg at han fortsatt elsket meg også og syns konsekvensene av et brudd var mer forlokkende før han sa det høyt...

Men han vinglet i månedsvis, når han var hos meg savnet han henne og når han var hos henne savnet han meg. Meldinger og telefonsamtaler om hvor mye han elsket oss, gikk begge veier alt etter som med hvem han var hos.

Om han har gått fra meg? Nei han har ikke det. Kommer han til å gjøre det? Tror ikke det nei. Fordi å starte et nytt forhold basert på "forbudt kjærlighet" skjelden tåler dagens lys. Da er den gamle trygge familien det beste å være i.

Det nye forholdet vil bli en vane, for hverdagen kommer alltid. Og kanskje man vil begynne å lure på om man blir ført av lyset av "mannen/kvinnen" i sitt liv. Ikke så rart, siden det var slik forholdet startet.

Når kvinner forlater en mann er det skjelden pga en annen mann, og en kvinne kommer skjelden tilbake.

Mens menn som regel forlater kona for en annen kvinne og vil som regel tilbake til ekteskapet igjen etter en stund. Dette er det faktisk masse materiale om. Tro meg - i mine svarteste stunder leste jeg det jeg kunne komme over for å finne halmstrå om at mannen min ville bli hos meg og familien sin.

Det du er med på, å være den andre kvinnen, er noe av det mest grusomme man kan gjøre mot en medsøster. Det kan jeg si med en viss innlevelse fordi "katastrofen" sitter i hjertet mitt ennå. Følelsen av å bli bedratt, lurt, holdt for narr og knust er så overveldende at å beskrive det er umulig.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte ut denne mannen. Finne deg en som er fri og ikke har en annen kvinne i hodet når han er sammen med deg. Du gjør både deg selv og en medsøster en stor tjeneste.

Lykke til.

Og du vil fremdeles ha ham? Herregud, enkelte kjerringer eier null ryggrad.