Når barnet selv spør...

[Gjest På barnets lag]

Hei, jeg er stemor til en åtteåring som på forsiktig vis, men i økende grad nå spør (spesielt meg) hva som skjedde da mamma og pappa ble skilt. Jeg er en veldig åpen person, men da blir jeg (desverre) lukket og henviser til foreldrene. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Hun har fått en liten babybror hos mor, og får nå snart et søsken hos pappa. Hun er 60% hos oss, noe foreldrene ble enige om da mor fant en annen og flyttet ut. Når barnet selv nå begynner å spørre er vi i villrede om hvor mye vi skal fortelle. Det vil jo såre henne å høre den vonde historien, og foreldrene har naturlig nok også forskjellige versjoner av brudd og årsak. Sannsynligvis sier da også mor på barnets spørsmål at hun også vil barnet skal være like mye hos henne. Nå sier plutselig barnet selv til meg at hun "vil at ukene skal være like". Jeg har sagt hun må snakke med mor og far, og at det er det de voksne som bestemmer. MIn samboer gruer seg til samtalen fordi det ripper opp i et vondt brudd. Årsaken til at hun er mest hos ham sverter jo moren. Hva skal jeg råde samboeren min til?