Savner så veldig at noen er glad i meg

[Gjest anonym kvinne i øyeblikket]

Jeg er en kvinne i nokså bra alder.. i et ekteskap som snart er over.

Jeg har barn som jeg elsker over alt annet på denne jord, og jeg er egentlig ei glad-jente..

I 13 år har jeg levd uten kjærlighet og respekt.

I 13 år har jeg gått og trodd at "slik skal det jo være, og slik er det for alle". Nei, det er ikke sånn det skal være.. og det er ikke sånn for alle.

I så mange år har jeg lurt meg selv. Latt andre lure meg..

Jeg lurer på... Vil Kjærligheten noen gang komme til meg? Vil jeg noen gang kunne kjøpe et hus sammen med en som elsker meg og som jeg elsker..

Vil vi kunne opparbeide hagen sammen. Få til en en lun og god uteplass, med blomster i alle slags farger rundt.

-Be inn til fest med felles venner..

Sette oss i sofaen eller rundt bordet en kveld. Diskutere dagen vår. Reflektere..

-Få lov til å ligge på armen om kvelden, uten å bli beksyldt for å ville ha sex..

Vil jeg noen gang få det jeg roper etter? Det jeg savner så inderlig inderlig .... Kjærligheten.. hvor er den????!!

[Gjest togli]

Du er jo allerede på vei til å finne ekte kjærlighet

Første skritt er tatt. Du er på vei ut av ekteskapet ditt! Nå går du en spennende tid i møte

Ønsker deg masse lykke til:))

[Gjest anonym kvinne i øyeblikket]

Du er jo allerede på vei til å finne ekte kjærlighet

Første skritt er tatt. Du er på vei ut av ekteskapet ditt! Nå går du en spennende tid i møte

Ønsker deg masse lykke til:))

Takk.. bare jeg kommer meg ut så..... er livredd for å miste tilslaget på en leilighet jeg har "fått".. Er livredd for at jeg blir "tvunget" til å måtte bli her hos mannen som bare gjør meg vondt. Kjenner desperasjonen over å ikke få en konkret dato for flytting gjør meg sprø.. Huseier drøyer med alt.. skulle skrevet kontrakt sist uke, men da var det forandringer som måtte gjøres først. Nå har jeg ikke hørt mer.. -Og mannen min gjør meg syk

[Gjest mora2]

Takk.. bare jeg kommer meg ut så..... er livredd for å miste tilslaget på en leilighet jeg har "fått".. Er livredd for at jeg blir "tvunget" til å måtte bli her hos mannen som bare gjør meg vondt. Kjenner desperasjonen over å ikke få en konkret dato for flytting gjør meg sprø.. Huseier drøyer med alt.. skulle skrevet kontrakt sist uke, men da var det forandringer som måtte gjøres først. Nå har jeg ikke hørt mer.. -Og mannen min gjør meg syk

Har du ingen venner du kan bo hos i mens?

Jeg ville bodd i en pappkasse i stedet for hos en mann som gjorde meg syk...

*klem*

[Gjest anonym kvinne i øyeblikket]

Har du ingen venner du kan bo hos i mens?

Jeg ville bodd i en pappkasse i stedet for hos en mann som gjorde meg syk...

*klem*

Takk for klemmen..

Jeg har ingen venner jeg kan bo hos pr. dato pga plassmangel. Jeg må jo ha med meg ungene også.

Det er ille å gå og gråte hele tiden. Kjenne desperasjonen etter frihet og det å få slappe av bare blir større og større, samtidig som frustrasjonen av å stå på stedet hvil i usikkerhet blir tilsvarende stort.

Foreldre og familie vet at jeg er på vei ut. Disse har ennå ikke ringt og spurt meg hvordan det går. Ikke sendt meg mld. og spurt.. Ingen ting.

Jeg føler meg rett og slett tilovers.. -Hvor hører jeg til da? Ingen steder..

Æsj. I dag er visst alt bare pyton og vondt. Gråter hele tiden og klarer ikke se lyst på noe. Tror jeg er i ferd med å bli deprimert også, og bare gi opp..

Skulle ønske noen kunne riste ham så han forsto at han må skjerpe seg.

[Gjest mora2]

Takk for klemmen..

Jeg har ingen venner jeg kan bo hos pr. dato pga plassmangel. Jeg må jo ha med meg ungene også.

Det er ille å gå og gråte hele tiden. Kjenne desperasjonen etter frihet og det å få slappe av bare blir større og større, samtidig som frustrasjonen av å stå på stedet hvil i usikkerhet blir tilsvarende stort.

Foreldre og familie vet at jeg er på vei ut. Disse har ennå ikke ringt og spurt meg hvordan det går. Ikke sendt meg mld. og spurt.. Ingen ting.

Jeg føler meg rett og slett tilovers.. -Hvor hører jeg til da? Ingen steder..

Æsj. I dag er visst alt bare pyton og vondt. Gråter hele tiden og klarer ikke se lyst på noe. Tror jeg er i ferd med å bli deprimert også, og bare gi opp..

Skulle ønske noen kunne riste ham så han forsto at han må skjerpe seg.

Dette hørtes ikke lett ut...

Men jeg er sikker på at du har folk som er glad i deg!

Kanskje de er redd for å blande seg inn?

De ser at du har det vondt, men tør ikke spør?

Føles sikkert ekkelt, men spør selv om de har et rom.

Gjør det for din og ungenes sin skyld!

Du burde ta kontakt med legen din, det finnes sikkert krisesenter el du kan være på imens.

Purr på huseieren, det er lov å "mase" i slike situasjoner.

Ønsker deg alt godt! Alt ordner seg :0)

[Gjest anonym kvinne i øyeblikket]

Dette hørtes ikke lett ut...

Men jeg er sikker på at du har folk som er glad i deg!

Kanskje de er redd for å blande seg inn?

De ser at du har det vondt, men tør ikke spør?

Føles sikkert ekkelt, men spør selv om de har et rom.

Gjør det for din og ungenes sin skyld!

Du burde ta kontakt med legen din, det finnes sikkert krisesenter el du kan være på imens.

Purr på huseieren, det er lov å "mase" i slike situasjoner.

Ønsker deg alt godt! Alt ordner seg :0)

ja, jeg håper det ordner seg. Vet at det yngste barnet dems har flyttet hjem nå og skal bo her et års tid og trenger leil. Er livredd for at de sier hun skal bo i "min" leil. istedenfor meg...

[Gjest togli]

Takk.. bare jeg kommer meg ut så..... er livredd for å miste tilslaget på en leilighet jeg har "fått".. Er livredd for at jeg blir "tvunget" til å måtte bli her hos mannen som bare gjør meg vondt. Kjenner desperasjonen over å ikke få en konkret dato for flytting gjør meg sprø.. Huseier drøyer med alt.. skulle skrevet kontrakt sist uke, men da var det forandringer som måtte gjøres først. Nå har jeg ikke hørt mer.. -Og mannen min gjør meg syk

Har du ikke en venninne eller et familiemedlem du kan bo hos før du har fått leilighet?

Håper det ordner seg for deg!!

[mrxx]

Selvsagt er alt dette mulig. Det er jo mange som tross alt har det slik. Men det er viktig at du finner den rette partneren. Det er jo en fare for at du velger omtrent slik du gjorde med mannen din og da er du like langt.

Jeg skjønner ikke at du har holdt ut 13 år på denne måten.

Lykke til, det er gode muligheter for at det ordner seg:-)

[Gjest Wita]

ja, jeg håper det ordner seg. Vet at det yngste barnet dems har flyttet hjem nå og skal bo her et års tid og trenger leil. Er livredd for at de sier hun skal bo i "min" leil. istedenfor meg...

Da ringer du dem og spør om alt er ok og når du kan flytte inn. Du forteller dem hvordan situasjonen er og at det haster litt.

Hvis det ikke er ok, starter du jakten på ny leilighet med det samme.

[Gjest Valnøtt]

Jeg gikk ut av et forferdelig ekteskap for noen få år siden. Med bunnskrapet selvtillit og bøyd nakke.

I dag har jeg en kjæreste som elsker hele meg akkurat slik jeg er, og som elsker å ligge tett inntil meg og kose med meg - så ja - det finnes flere sjanser der ute :-)

Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

ja, jeg håper det ordner seg. Vet at det yngste barnet dems har flyttet hjem nå og skal bo her et års tid og trenger leil. Er livredd for at de sier hun skal bo i "min" leil. istedenfor meg...

Da tar du kontakt og er ærlig med at du er litt bekymret siden det trekker ut og din tid renner ut. Og er de ikke på plass snart da så finner du en annen leilighet. Kanskje kan du feks få hjelp på kommunen?

[muskath]

Først må du lære at du fortjener respekt og kjærlighet.

Så må du lære å være glad i deg selv.

Veldig ofte er det slik at vi får det som vi tror vi fortjener.