Han slo opp via MAIL!!!!!

[Lx1]

Jeg sitter med en mail her fra min kjære....

Saken er:

Jeg har vært sammen med en nå i 1 1/2 år, og jeg har vel igrunnen lenge FØLT at jeg kanskje har tatt dette forholdet mer seriøst enn han..men har likevel vært på knea forelsket.

Ferien nærmer seg, og vi bor et stykke unna hverandre, så nå forrige torsdag skulle vi avklare hva vi skulle gjøre i ferien, fordi det var først da vi begge visste NÅR vi kunne TA ferie.. Vi har en stund snakket om å reise på øyhopping i Hellas, men ikke fått ut fingeren til å bestillt billetter og hotell og sånn, så vi ble enige om hva og hvor vi skulle bo når osv... Han skulle reise på en forretningsreise til Skottland på fredag, med fly fra Malmø, så avtalen var at jeg skulle sende han en mail om denne turen altså liste over hva jeg skulle booke.

Jeg sendte han en sms på fredagskvelden for å ønske han god tur, og fikk ikke noe svar..noe han alltid pleier å gjøre.

Lørdag sendte jeg også en sms og spurte om alt var ok..da fikk jeg svar tilbake om at alt var ok, men at han hadde mye å gjøre..og avsluttet meldingen med "klem"..noe han aldri pleier å gjøre. Han avslutter ALLTID meldinger med "kyss"

Vel vel..dette er kanskje en småting, men likevel.

Så til saken..sendte over denne mailen med reiseoversikten på tirsdag, for han hadde sagt i fra om at onsdag var han på et hotel med internett-tilknytning.

Onsdag kveld fikk jeg svar på mailen (jeg har utelatt navnene)::

--------------------------------------

Hej L....!

Tack foer ditt mail. Jag har haft tunga dagar, dels jobbmaessigt, men framfoer allt mentalt. Jag har ett tungt brev att skriva, och antagligen ett aennu tyngre brev foer dig att laesa.

Paa min vaeg med taaget ner till Malmoe i fredags traeffade jag paa ett gammalt ex till mig. Vi var tillsammans foer fyra aar sedan och har knappt setts sedan dess. Jag kaende hur det kom kaenslor tillbaka fraan min sida naer jag traeffade honom igen. Det har faatt mig att taenka ordentligt kring dig och mig. Jag inser att mina kaenslor foer dig inte aer vad de borde vara foer att ha ett foerhaallande. Jag uppskattar dig enormt mycket och ser fram emot varje tillfaelle naer vi hoers och de gaanger vi har setts. Daermot inser jag att det mer och mer boerjat bli kaenslor foer en naera vaen och inte foor en att aelska saasom jag hoppats under det senaste aaret.

Det senaste aaret har du betytt oerhoert mycket foer mig och jag kommer alltid att baera med mig det genom livet, men jag aer raedd foer att det just nu finns en skillnad i hur vi upplever vaar relation. Jag oenskar jag kunde aelska dig som jag villm goera eftersom du aer den finaste, omtaenksamma och mest trofasta maenniska jag naagonsin traffeta.

Jag har funderat mycket de senaste dagarna ocksaa paa hur jag ska beraatta detta foer dig. Helst skulle jag vilja saetta mig pa ett plan till Oslo och prata med dig ansikte mot ansikte, men med tanke paa semesterresan som vi boerjat planera tillsammans kaenns det inte raett att vaenta med att beraetta. Jag vaagar inte heller ringa eftersom jag aer raedd foor att grata saa mycket att jag inte faar fram vad jag behoever saaga. Darfor har jag valt detta fega alternativ att skriva ett mail till dig.

Jag aer hemskt ledsen oever det ont jag vet att detta brev goer foer dig och jag vet ocksaa att jag inte kan goera det jag skulle vilja allra mest, att trosta dig i denna stund. Du har paa ett fantastiskt saett visat dina kaenslor foor mig under hela vaar tid tillsammans och jag har uppskattat det enormt mycket, liksom alla vaara stunder ihop.

L...., min vaen, jag aelskar dig verkligen. Men jag aelskar dig som en vaen och jag aer raedd foer att det kommer att vara saa.

Jag aer daerfoer ocksaa raedd foor att vi maste laegga vaara planer paa gemensam resa paa hyllan eftersom jag tror det skulle bli foer svaart foer oss baada att resa tillsammans under dessa foerhaallanden just nu.

Merd tungt hjaerta,

N....

Din vaen foer evigt.

------------------

Jeg ble helt MATT når jeg fikk denne mailen

En ting er at man gjør det slutt, men å gjøre det via MAIL..????på et tidspunkt man ellers er helt utilgjengelig både å treffes og vanskelig å nås på telefonen er vel kanskje det som sårer meg mest, at man blir vist sååå lite respekt ved at dette ikke tas opp når vi er ansikt til ansikt...så dette virker neste planlagt fra hans side, føler ikke at hans forklaring temmer heller..virker alt for beleilig...jeg føler meg litt lurt..

EGENTLIG har jeg bare lyst til å svare, drit å dra til helvete...men det gagner ingen ting.

Jeg har ikke svart NOE tilbake enda..

Vet ikke HVA jeg skal svare eller om jeg i det heletatt SKAL svare.

Spørsmålet er: HVA VILLE DU GJORT OG EVT. SVART?

[Gjest Pepperti]

Hmmm, lurer på en ting: Er du en mann?

[Lx1]

Hmmm, lurer på en ting: Er du en mann?

ja:-)

[Gjest Pepperti]

ja:-)

Okei, trodde kanskje han serverte deg nyheten om at han er homofil samtidig. ;-)

[guttas]

Hmmm, lurer på en ting: Er du en mann?

Jeg ser han svarer ja på spørsmålet ditt. Men, nå ble jeg nysgjerrig. Hva fikk deg til å spørre om det?

[Bookworm]

Vanskelig situasjon. Jeg mener selvfølelig at voksne mennesker som har vært sammen såpass lenge som dere har vært, burde slå opp ansikt til ansikt.

Men likevel har han skrevet et flott brev da (misforstå meg rett) - kjære, jeg fikk da tårer i øyekroken da jeg leste det jeg også. Det var godt gjennomtenkt og han har forklart deg hvordan han føler det. Det synes som om dette er veldig vanskelig for han også, og kanskje eneste måten for ham for å få fram hva han egentlig mener, var å skrive det til deg...

Men jeg skjønner at du er skuffet, mail er ikke den beste måten å bli dumpet på, men dette var ikke det verste eksempelet jeg har sett.

[Gjest Pepperti]

Jeg ser han svarer ja på spørsmålet ditt. Men, nå ble jeg nysgjerrig. Hva fikk deg til å spørre om det?

Jeg trodde trådstarter var jente, men da eksen skrev ''jag kaende hur det kom kaenslor tillbaka fraan min sida naer jag traeffade honom igen.'', tenkte jeg at enten var trådstarter gutt, eller så hadde eksen byttet fil.

[Gjest Pepperti]

Vanskelig situasjon. Jeg mener selvfølelig at voksne mennesker som har vært sammen såpass lenge som dere har vært, burde slå opp ansikt til ansikt.

Men likevel har han skrevet et flott brev da (misforstå meg rett) - kjære, jeg fikk da tårer i øyekroken da jeg leste det jeg også. Det var godt gjennomtenkt og han har forklart deg hvordan han føler det. Det synes som om dette er veldig vanskelig for han også, og kanskje eneste måten for ham for å få fram hva han egentlig mener, var å skrive det til deg...

Men jeg skjønner at du er skuffet, mail er ikke den beste måten å bli dumpet på, men dette var ikke det verste eksempelet jeg har sett.

Enig!

[Bookworm]

Jeg ser han svarer ja på spørsmålet ditt. Men, nå ble jeg nysgjerrig. Hva fikk deg til å spørre om det?

Sikkert fordi han i brevet hadde møtt eksen som ble omtalt som "honom" - kanskje litt mer ille hvis trådstarter var en dame og samtidig fikk beskjed om at kjæresten var homo...

[Gjest Lasse1]

Okei, trodde kanskje han serverte deg nyheten om at han er homofil samtidig. ;-)

Vi er begge menn, 40 og 41 år.

[guttas]

Jeg trodde trådstarter var jente, men da eksen skrev ''jag kaende hur det kom kaenslor tillbaka fraan min sida naer jag traeffade honom igen.'', tenkte jeg at enten var trådstarter gutt, eller så hadde eksen byttet fil.

Ja, nå ser jeg det. Godt at ikke det også kom som er overraskelse for trådstarteren..

[Lx1]

Vanskelig situasjon. Jeg mener selvfølelig at voksne mennesker som har vært sammen såpass lenge som dere har vært, burde slå opp ansikt til ansikt.

Men likevel har han skrevet et flott brev da (misforstå meg rett) - kjære, jeg fikk da tårer i øyekroken da jeg leste det jeg også. Det var godt gjennomtenkt og han har forklart deg hvordan han føler det. Det synes som om dette er veldig vanskelig for han også, og kanskje eneste måten for ham for å få fram hva han egentlig mener, var å skrive det til deg...

Men jeg skjønner at du er skuffet, mail er ikke den beste måten å bli dumpet på, men dette var ikke det verste eksempelet jeg har sett.

Takk for det.

Ja..jeg skjønner jo det er vanskelig for han å si det også såklart.

Jeg må jo si jeg er ganske rådvill...for det kom liksom riktig så brått på. Han sa at han gledet seg så veeeeldig ferien vi skulle på, og derfor virket det liksom så rart..men men..

Jeg vet ikke helt hva jeg vil..

Han betyr myyye for meg, og hjertet mitt sier at jeg ikke vil miste han hverken som kjæreste eller venn..og håpet om å være kjærester er kanskje ute..men jeg vet ikke OM man det er mylig å finne sammen igjen på en eller annen måte...kan jo ikke tvinge han til å elske meg som en kjæreste heller.

Jeg er hverken en "bridezilla" eller dramaqueen, men et følelsesmenneske er jeg.

Det er jo litt derfor jeg spør dere, fordi..om man blir hoppende forbanna så er det helt klart at man aldri finner tilbake til det man hadde felles hvertfall.

Leste et sted at ved et brudd er det OFTE best å akseptere bruddet på en litt mer avslappet måte (altså helt motsatt av det man kanskje egentlig VILLE ha gjort) fordi..for det første..s kan dette gjerne føre til at den som slo opp ikke fikk noen makt..altså at man ble likestillet..og heller ikke skremmer den andre HELT bort..for hvorfor ingen vil vel gå tilbake til noen som gir uttrykk for an han hater deg,..JEG ville IKKE gjort det hvertfall..

Uff..ting er ikke lett.

...åsså sitter jeg her å griner omtrent som en tenåring så jeg nesten ikke greier å skrive...snufs..

[Gjest easy]

jeeezz, slapp av. Det fins flere homser.

[Bookworm]

Takk for det.

Ja..jeg skjønner jo det er vanskelig for han å si det også såklart.

Jeg må jo si jeg er ganske rådvill...for det kom liksom riktig så brått på. Han sa at han gledet seg så veeeeldig ferien vi skulle på, og derfor virket det liksom så rart..men men..

Jeg vet ikke helt hva jeg vil..

Han betyr myyye for meg, og hjertet mitt sier at jeg ikke vil miste han hverken som kjæreste eller venn..og håpet om å være kjærester er kanskje ute..men jeg vet ikke OM man det er mylig å finne sammen igjen på en eller annen måte...kan jo ikke tvinge han til å elske meg som en kjæreste heller.

Jeg er hverken en "bridezilla" eller dramaqueen, men et følelsesmenneske er jeg.

Det er jo litt derfor jeg spør dere, fordi..om man blir hoppende forbanna så er det helt klart at man aldri finner tilbake til det man hadde felles hvertfall.

Leste et sted at ved et brudd er det OFTE best å akseptere bruddet på en litt mer avslappet måte (altså helt motsatt av det man kanskje egentlig VILLE ha gjort) fordi..for det første..s kan dette gjerne føre til at den som slo opp ikke fikk noen makt..altså at man ble likestillet..og heller ikke skremmer den andre HELT bort..for hvorfor ingen vil vel gå tilbake til noen som gir uttrykk for an han hater deg,..JEG ville IKKE gjort det hvertfall..

Uff..ting er ikke lett.

...åsså sitter jeg her å griner omtrent som en tenåring så jeg nesten ikke greier å skrive...snufs..

Ingenting jeg kan si nå for å trøste deg, kjærlighetssorg er grusomt!

Men - han sier han vil beholde deg som en venn og du sier du vil beholde ham som en venn, derfor er det nok viktig for deg å ikke bli forbanna på ham (så han merker det) eller lage noe veldig bråk, da skyver du han bare vekk fra deg. Men jeg vet det er vanskelig...

Uansett, jeg sender deg en trøsteklem, for jeg vet at dette ikke er en enkel situasjon å være i!

[Lx1]

jeeezz, slapp av. Det fins flere homser.

Joda, det gjør det jo..men..nå må jeg si at "JEG ER IKKE SOM HOMSER FLEST" som hopper fra den ene senge til den andre sånn som i "miljøet"

..og derfor holder jeg meg unna det også.

Jeg var heldig å fant en som var likestillet med meg der..

..men, snufs..hva hjeper vel det når han ikke vil ha meg:-)

Vel vel..

Vil ikke at denne diskusjonen skal dreie deg om "fil" for vi er alle mennesker, og i denne sammenhengen er legning underordnet.

[Gjest easy]

Joda, det gjør det jo..men..nå må jeg si at "JEG ER IKKE SOM HOMSER FLEST" som hopper fra den ene senge til den andre sånn som i "miljøet"

..og derfor holder jeg meg unna det også.

Jeg var heldig å fant en som var likestillet med meg der..

..men, snufs..hva hjeper vel det når han ikke vil ha meg:-)

Vel vel..

Vil ikke at denne diskusjonen skal dreie deg om "fil" for vi er alle mennesker, og i denne sammenhengen er legning underordnet.

Ok. Skjønner.

[Gjest EnSomHarPrøvd]

Takk for det.

Ja..jeg skjønner jo det er vanskelig for han å si det også såklart.

Jeg må jo si jeg er ganske rådvill...for det kom liksom riktig så brått på. Han sa at han gledet seg så veeeeldig ferien vi skulle på, og derfor virket det liksom så rart..men men..

Jeg vet ikke helt hva jeg vil..

Han betyr myyye for meg, og hjertet mitt sier at jeg ikke vil miste han hverken som kjæreste eller venn..og håpet om å være kjærester er kanskje ute..men jeg vet ikke OM man det er mylig å finne sammen igjen på en eller annen måte...kan jo ikke tvinge han til å elske meg som en kjæreste heller.

Jeg er hverken en "bridezilla" eller dramaqueen, men et følelsesmenneske er jeg.

Det er jo litt derfor jeg spør dere, fordi..om man blir hoppende forbanna så er det helt klart at man aldri finner tilbake til det man hadde felles hvertfall.

Leste et sted at ved et brudd er det OFTE best å akseptere bruddet på en litt mer avslappet måte (altså helt motsatt av det man kanskje egentlig VILLE ha gjort) fordi..for det første..s kan dette gjerne føre til at den som slo opp ikke fikk noen makt..altså at man ble likestillet..og heller ikke skremmer den andre HELT bort..for hvorfor ingen vil vel gå tilbake til noen som gir uttrykk for an han hater deg,..JEG ville IKKE gjort det hvertfall..

Uff..ting er ikke lett.

...åsså sitter jeg her å griner omtrent som en tenåring så jeg nesten ikke greier å skrive...snufs..

Syns ikke det var spesielt fint gjort av ham å sende deg en mail. På den andre siden så skjønner jeg ham på sett og vis også. Og jeg syns han ordlegger seg fint og forklarende.

Jeg syns oppriktig synd på deg; kjærlighetssorg er noe drittttt... Støtter deg også i tankene dine, om hvordan du bør oppføre deg i forhold til ham fremover.

*klem* (bare hvis det er ønskelig seff)

[Lx1]

Ingenting jeg kan si nå for å trøste deg, kjærlighetssorg er grusomt!

Men - han sier han vil beholde deg som en venn og du sier du vil beholde ham som en venn, derfor er det nok viktig for deg å ikke bli forbanna på ham (så han merker det) eller lage noe veldig bråk, da skyver du han bare vekk fra deg. Men jeg vet det er vanskelig...

Uansett, jeg sender deg en trøsteklem, for jeg vet at dette ikke er en enkel situasjon å være i!

Nei, jeg kan jo ikke være forbanna heller..følelser er jo noe man ikke styrer over selv, så det ville vært helt feil av meg å gjøre/være.

Men..hva skal jeg svare tilbake på hans mail?

Eller jeg har tenkt...

Kankje jeg IKKE skal svare tilbake? Men heller vente å se om han tar kontakt på en annen måte når han kommer hjem igjen (men han er ikke tilbake før 6 juli...hmmm)

..kanskje dette gir han tid til å tenke over om det han gjorde var riktig, om jeg holder meg fullstendig tysst..

..åsså tenker jeg sånn..OM jeg ikke svarer tilbake så tror han kanskje jeg ER drifforbanna..snurpete eller gud vet hva..

..på en annen side..har man ikke svart noe, så har man heller ikke SAGT noe feil.

[Gjest Valnøtt]

Når det er slutt så er det ikke annet å gjøre enn å akseptere at det er over...

Jeg synes det var en vakker mail. Og han forklarer jo hvorfor han velger å skrive mail og ikke ringe eller komme - det er jo et forsøk på å ta hensyn til deg.

Du ville nok ikke vært gladere om han hadde stått i døra - bare for å gjøre det slutt og gå igjen.

[Lx1]

Når det er slutt så er det ikke annet å gjøre enn å akseptere at det er over...

Jeg synes det var en vakker mail. Og han forklarer jo hvorfor han velger å skrive mail og ikke ringe eller komme - det er jo et forsøk på å ta hensyn til deg.

Du ville nok ikke vært gladere om han hadde stått i døra - bare for å gjøre det slutt og gå igjen.

Jeg kan nok akseptere det meste jeg, det er ikke det..

,,men,,JO, jeg HADDE faktisk satt mer pris på at han hadde stått i døren..BARE for å gjøre det slutt.

Fordi..å gjøre sånt over mail..uansett om han skriver grunner til at han gjør det..så synes jeg det er en ganske så respektløs måte å gjlre det på. Selvsagt..hadde det vært sånn at vi hadde kranglet, eller jeg hadde gjort han noe galt, såret han eller noe sånn, så SKULLE jeg til nøden akseptert det. Men å unngå ting bare fordi det gjør vondt, så da bare overlate sorgen til andre..Jeg skal i en begravelse til en venn psom brått døde på torsdag, og SELVSAGT så drar jeg dit..Jeg har jo ingen lyst til det sånn sett fordi det kommer til å vøre en stor psykisk påkjenning og noe riktig så sørgelig, men likevel drar jeg..fordi jeg vil vise denne personen den siste respekt med å selv legge en krans på kisten.

Jeg kunne jo sikkert bare sendt en mail til familien å si at jeg er reist til kanariøyene fordi kjøresten har gjort det slutt og jeg ville heller gjøre det enn å gå i begravelsen, fordi det ville gjøre meg vondt.

NEI..å slå opp på mail kan nok være greit det i extreme tilfeller eller såklart i ubetydelige korte affærer, og tenåringer som "gjør det slutt på mandag etter å ha blitt sammen på lørdag" osv..