Hypothyerose-legen ser kun på blodprøvene

[Gjest Gisa]

Dette spørsmålet gjelder samboeren min, en mann på 31 år. Han fikk påvist hypothyreose i 2002, etter å ha vært svært dårlig i flere år. TSH var da på 138, og T4 på 4,6. Sannsynligvis utviklet han sykdommen allerede som 18-åring. Vi tror han har såkalt autoimmun hypothyreose (altså at skjoldbruskkjertelen er ødelagt av en infeksjon). I hvert fall var det beskjeden vi fikk av lege, selv om jeg ikke kan se av blodprøve-utskriften at de noensinne har målt antistoffer (AntiTPO). I tillegg hadde han også kronisk høyt blodtrykk (sannsynligvis en bivirkning av å ha forsøkt å fungere normalt med svært redusert helse over lengre tid). For 4 år siden fikk han også påvist urinsyregikt. For disse sykdommene tar han nå daglig 100 mg Levaxin, 2 tabletter Allopur og blodtrykksmedisin. Blodtrykket er normalt og bra, og de akutte anfallene pga urinsyregikten er borte. Men han har fortsatt tydelige symptomer på lavt stoffskifte! Søvnbehovet er det verste, han sover unormalt mye, og er aldri uthvilt. I tillegg kommer frostrier og unormal følelse av kulde, diffuse ledd- og muskelsmerter, mageproblemer, dårlig immunforsvar og dårlig humør! For å nevne noen eksempler på hvordan dette påvirker samboeren min og familielivet vårt: Den eneste oppgaven han makter å ta ansvar for i forhold til barna er å legge og lese for den eldste om kvelden, likevel klarer han sjelden å holde seg våken helt til da. Som regel sovner han mens jeg legger den yngste, så må vi vekke han en time etterpå (da er klokka ca 20) -hvis vi klarer det da! Etterpå sover han til neste morgen. I helgene sover han ofte 12-13 timer pr døgn. Han kan ikke bli med barna på skiturer eller turer i fjellet, eller sparke fotball, da må han sykmeldes uka etterpå. Om morgene klarer han nesten ikke å gå pga stivhet og smerter i leddene. Han har vært innlagt 3 ganger på sykehus pga sterke magesmerter som ingen finner ut noe av. Han blir alltid først syk av smittsomme sykdommer, blir sykest og er lengre syk enn noen andre i familien. Han plages med prikking i fingrene, og at hendene "dovner bort". Har smerter i brystbeinet. Utad kan det sikkert se ut som han fungerer bra, for han takler jobben som håndtverker svært bra, men på hjemmebane går det ikke bra! Vi har nå minst to ganger forsøkt å klage til fastlegen hans på at behandlingen ikke kan være bra nok, men han tar bare blodprøver, ser på dem, og erklærer at "alt er etter boka", og at hvis han ikke er frisk nå er det ikke mer å gjøre! Siste blodprøver viste: TSH 1,15 (normal mellom 0,2-4,5), Fritt T4 14,8 (normal mellom 9,0-19,0). De siste årene har TSH steget fra 0,81 i 2005 og 0,61 i 2006, samtidig som formen er blitt jevnt dårligere. Fritt T4 har sunket fra 17,2 i 2005 og 16,8 i 2006. Faktisk var verdiene hans bedre like etter at han startet med behandling. I tillegg har man opp gjennom årene målt reumatoid faktor (

[Soulshine]

Bytt lege! Jeg har selv slitt med og ikke bli trodd i forhold til stoffskifteproblematikk og symptomer. Jeg har vært langt sykere enn din mann, altså sengeliggende. Fritt T3 er det aktive hormonet i kroppen - altså det cellene nyttiggjør seg og må ikke undervurderes, slik de fleste leger gjør i dag. Denne legen kan rett og slett ikke nok om stoffskifteproblematikk.

Din mann har klare symptomer på at han er for lav og det eneste som kan hjelpe han er økning i dose. At legen nekter dette grenser bare til komisk, hva er det og tape på og prøve det.

Jeg hadde gjort det på egenhånd - han har jo Levaxin tilgjengelig. Jeg vet det er feil og gi slike råd, men dere er ansvarlig for deres liv. Jeg hadde ikke lagt livet mitt i hendene på et inkompetent lege. Gjør en forsiktig økning - la han stå på det 4-6 uker. Ta nye blodprøver og KREV at Fritt T3 tas. Informer gjerne legen om at dere velger og prøve dette for og se om det kan gi noen bedring. Og når jeg sier forsiktig økning, mener jeg forsiktig. Det er lite hyggelig og tippe over i hyper.

Lykke til - og får dere ikke til en fornuftig dialog i forhold til dette med legen - kvitt dere med han/hun. Be gjerne om henvisning til en endokrinolog også - selv om de ikke nødvendigvis er noen reddende engler, men de har mer kunnskap enn en almennlege.