Separasjonskluss.

[Gjest Geir]

Greit å svare på det, de er 9 og 5.

Hvordan det?

Greit og vite, for da rekner eg med dere begge bor nær barnehage/skole siden dere har barna ei uke hver?

Det eg ville foreslått for dere var att dere _begge_ søkte om støtte som enslige forsørgere, men da må dere inrette dere på en litt annnen måte i forhold til samvær/omsorg.

Fks. "Knut" (som bor fast hos far) er på samvær hos deg fra onsdag til mandag (5 dager) den uka "Lise" (som bor fast hos deg) er hos deg, "Lise" er på samvær hos far fra onsdag til mandag (5 dager) den uka "Knut" bor fast hos far.

Da kan dere begge få utvidet barnetrygd og skatteklasse 1, som enslige forsørgere og dere får 2 dager aleine med det barnet dere har den daglige omsorgen for.

Dessuten så får barna litt fri fra hverandre innimellom, det kan være godt det og få anledning til å være aleine litt med mamma/pappa uten innblanding fra søster/bror.

NB! Dette er fullt lovlig!

[Gjest Separert snart.]

Greit og vite, for da rekner eg med dere begge bor nær barnehage/skole siden dere har barna ei uke hver?

Det eg ville foreslått for dere var att dere _begge_ søkte om støtte som enslige forsørgere, men da må dere inrette dere på en litt annnen måte i forhold til samvær/omsorg.

Fks. "Knut" (som bor fast hos far) er på samvær hos deg fra onsdag til mandag (5 dager) den uka "Lise" (som bor fast hos deg) er hos deg, "Lise" er på samvær hos far fra onsdag til mandag (5 dager) den uka "Knut" bor fast hos far.

Da kan dere begge få utvidet barnetrygd og skatteklasse 1, som enslige forsørgere og dere får 2 dager aleine med det barnet dere har den daglige omsorgen for.

Dessuten så får barna litt fri fra hverandre innimellom, det kan være godt det og få anledning til å være aleine litt med mamma/pappa uten innblanding fra søster/bror.

NB! Dette er fullt lovlig!

Hm.. Men det er akkurat dette vi skal gjøre, altså slik vi skal ha det.

[Gjest Geir]

Hm.. Men det er akkurat dette vi skal gjøre, altså slik vi skal ha det.

Flott!

Ps! Kanskje eg er litt synsk? :-)

[Gjest Separert snart]

Flott!

Ps! Kanskje eg er litt synsk? :-)

Ja, du er nok det. :-)

[Gjest Lilje30]

''Han har signert flyttemeldingen, jeg sørget for det. Vi har to barn og vi har dem annenhver uke, men ett barn er registrert boende hos meg og ett hos ham.''

Hurra!!! :-)

Kjempebra, endelig noen som setter barnas beste foran egne interesser !

Det kan diskuteres om hvem sine behov som blir satt først her. Det er ikke alle barn som takler eller har det like bra med en avtale som skaper millimeterrettferdighet mellom foreldrene. Noen barn har det veldig bra med en slik ordning, ingen tvil om det. Andre barn lider seg gjennom en rotløs barndom, der de ikke tørr å si i fra at de ikke ønsker å bo like mye i to hjem. Barna kommer i en lojalitetskonflikt, der de ikke setter seg selv, men foreldrene i fokus. Det er ikke dermed sagt at det er mor som skal den daglige omsorgen eller at samværsforelderen skal bli avspist med annenhver helg. Meningene er selvsagt delt på dette og det er vel et spørsmål som det ikke er noe fasit på. Jeg er i hvertfall uening med at de som velger 50/50 tenker mer på barnas beste enn de som velger at barna skal ha et bosted og samvær med den andre forelderen annenhver helg.

[Gjest Valnøtt]

Han kan be om hva han vil forsåvidt.

Men så lenge dere er separert kan du ikke skrive fra deg din hustruarv- i utgangspunktet.

Det han ber deg om er å skrive den fra deg uansett.

Du - han er jo ikke dødssyk, og om et år er dere uansett skilt og du har ikke arverett likevel.

Jeg foreslår at du godtar kravet hans og setter som motkrav at han da deltar i et bedre samarbeid. Dette vil jo neppe få noen praktisk betydning likevel.

Og skulle han nå dø og ungene arve alt, vil du antagelig bli deres verge og dermed kunne bestemme over midlene uansett.

[Gjest EnSomHarPrøvd]

Han kan be om hva han vil forsåvidt.

Men så lenge dere er separert kan du ikke skrive fra deg din hustruarv- i utgangspunktet.

Det han ber deg om er å skrive den fra deg uansett.

Du - han er jo ikke dødssyk, og om et år er dere uansett skilt og du har ikke arverett likevel.

Jeg foreslår at du godtar kravet hans og setter som motkrav at han da deltar i et bedre samarbeid. Dette vil jo neppe få noen praktisk betydning likevel.

Og skulle han nå dø og ungene arve alt, vil du antagelig bli deres verge og dermed kunne bestemme over midlene uansett.

det der har også jeg trodd, men ifølge linker til ekteskapsloven som Atene la ut, tar du (og jeg) feil.

[Gjest EnSomHarPrøvd]

Han kan be om hva han vil forsåvidt.

Men så lenge dere er separert kan du ikke skrive fra deg din hustruarv- i utgangspunktet.

Det han ber deg om er å skrive den fra deg uansett.

Du - han er jo ikke dødssyk, og om et år er dere uansett skilt og du har ikke arverett likevel.

Jeg foreslår at du godtar kravet hans og setter som motkrav at han da deltar i et bedre samarbeid. Dette vil jo neppe få noen praktisk betydning likevel.

Og skulle han nå dø og ungene arve alt, vil du antagelig bli deres verge og dermed kunne bestemme over midlene uansett.

æsj, gjorde det igjen, og nå HAR jeg sovet litt.

legger like så godt linken fra Atene ut på nytt:

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-003.html

[Gjest Geir]

Han kan be om hva han vil forsåvidt.

Men så lenge dere er separert kan du ikke skrive fra deg din hustruarv- i utgangspunktet.

Det han ber deg om er å skrive den fra deg uansett.

Du - han er jo ikke dødssyk, og om et år er dere uansett skilt og du har ikke arverett likevel.

Jeg foreslår at du godtar kravet hans og setter som motkrav at han da deltar i et bedre samarbeid. Dette vil jo neppe få noen praktisk betydning likevel.

Og skulle han nå dø og ungene arve alt, vil du antagelig bli deres verge og dermed kunne bestemme over midlene uansett.

Ett godt råd, og en "spire" til bedre samarbeid.

Ps! Du er på "gli" ! *S*

[Gjest Separert snart]

Han kan be om hva han vil forsåvidt.

Men så lenge dere er separert kan du ikke skrive fra deg din hustruarv- i utgangspunktet.

Det han ber deg om er å skrive den fra deg uansett.

Du - han er jo ikke dødssyk, og om et år er dere uansett skilt og du har ikke arverett likevel.

Jeg foreslår at du godtar kravet hans og setter som motkrav at han da deltar i et bedre samarbeid. Dette vil jo neppe få noen praktisk betydning likevel.

Og skulle han nå dø og ungene arve alt, vil du antagelig bli deres verge og dermed kunne bestemme over midlene uansett.

Han er veldig vanskelig for tiden og har vært veldig stygg, han tåler ikke at jeg har funnet en annen.

Jeg har vært føyelig, men nå er jeg lei og ønsker ikke å gjøre som han sier bare fordi han vil det.

Dessuten ser jeg ikke noe poeng i masse av det tullet han driver og surrer med, så hvis han skal ha min signatur på dette, så skal vi ha advokat til stede, så da får han betale for det.

[Gjest Geir]

Det kan diskuteres om hvem sine behov som blir satt først her. Det er ikke alle barn som takler eller har det like bra med en avtale som skaper millimeterrettferdighet mellom foreldrene. Noen barn har det veldig bra med en slik ordning, ingen tvil om det. Andre barn lider seg gjennom en rotløs barndom, der de ikke tørr å si i fra at de ikke ønsker å bo like mye i to hjem. Barna kommer i en lojalitetskonflikt, der de ikke setter seg selv, men foreldrene i fokus. Det er ikke dermed sagt at det er mor som skal den daglige omsorgen eller at samværsforelderen skal bli avspist med annenhver helg. Meningene er selvsagt delt på dette og det er vel et spørsmål som det ikke er noe fasit på. Jeg er i hvertfall uening med at de som velger 50/50 tenker mer på barnas beste enn de som velger at barna skal ha et bosted og samvær med den andre forelderen annenhver helg.

''Det kan diskuteres om hvem sine behov som blir satt først her.''

Ja, alt kan diskuteres!

Men vi kjenner ikkje denne familien, hverken hva som er best for barna eller for far og mor, så derfor har det ikkje noe for seg.

''Det er ikke alle barn som takler eller har det like bra med en avtale som skaper millimeterrettferdighet mellom foreldrene.''

*Snork...* "Millimeterrettferdighet" ???

Er drittlei det ordet der, det er vel ingen som har snakka om det her?

''Noen barn har det veldig bra med en slik ordning, ingen tvil om det.''

Godt!

''Andre barn lider seg gjennom en rotløs barndom, der de ikke tørr å si i fra at de ikke ønsker å bo like mye i to hjem.''

Det skjer nok også, men ifølge Barneloven så har foreldrene plikt til å ta hensyn til og høre barnas ønsker etterhvert som de blir eldre, og ALLE avtaler kan endres når som helst om foreldrene er enige i det.

''Barna kommer i en lojalitetskonflikt, der de ikke setter seg selv, men foreldrene i fokus.''

De _kan_ komme i lojalitetskonflikt! :-)

Ps! Nå hørtes du ut som en sosionom.

''Det er ikke dermed sagt at det er mor som skal den daglige omsorgen eller at samværsforelderen skal bli avspist med annenhver helg. Meningene er selvsagt delt på dette og det er vel et spørsmål som det ikke er noe fasit på.''

Tja...I følge Barneloven så finnes det ihvertfall en fasit på det om foreldrene ikkje er gift eller bor sammen, for da _skal_ mor ha foreldreansvaret aleine.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#35

''Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.''

''Jeg er i hvertfall uening med at de som velger 50/50 tenker mer på barnas beste enn de som velger at barna skal ha et bosted og samvær med den andre forelderen annenhver helg.''

Det er greit! :-)

[Atene]

''Det kan diskuteres om hvem sine behov som blir satt først her.''

Ja, alt kan diskuteres!

Men vi kjenner ikkje denne familien, hverken hva som er best for barna eller for far og mor, så derfor har det ikkje noe for seg.

''Det er ikke alle barn som takler eller har det like bra med en avtale som skaper millimeterrettferdighet mellom foreldrene.''

*Snork...* "Millimeterrettferdighet" ???

Er drittlei det ordet der, det er vel ingen som har snakka om det her?

''Noen barn har det veldig bra med en slik ordning, ingen tvil om det.''

Godt!

''Andre barn lider seg gjennom en rotløs barndom, der de ikke tørr å si i fra at de ikke ønsker å bo like mye i to hjem.''

Det skjer nok også, men ifølge Barneloven så har foreldrene plikt til å ta hensyn til og høre barnas ønsker etterhvert som de blir eldre, og ALLE avtaler kan endres når som helst om foreldrene er enige i det.

''Barna kommer i en lojalitetskonflikt, der de ikke setter seg selv, men foreldrene i fokus.''

De _kan_ komme i lojalitetskonflikt! :-)

Ps! Nå hørtes du ut som en sosionom.

''Det er ikke dermed sagt at det er mor som skal den daglige omsorgen eller at samværsforelderen skal bli avspist med annenhver helg. Meningene er selvsagt delt på dette og det er vel et spørsmål som det ikke er noe fasit på.''

Tja...I følge Barneloven så finnes det ihvertfall en fasit på det om foreldrene ikkje er gift eller bor sammen, for da _skal_ mor ha foreldreansvaret aleine.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#35

''Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.''

''Jeg er i hvertfall uening med at de som velger 50/50 tenker mer på barnas beste enn de som velger at barna skal ha et bosted og samvær med den andre forelderen annenhver helg.''

Det er greit! :-)

''Ja, alt kan diskuteres! Men vi kjenner ikkje denne familien, hverken hva som er best for barna eller for far og mor, så derfor har det ikkje noe for seg.''

Nettopp. Og derfor har det heller ikke noe for seg å kategorisk slå fast, slik du gjorde, at de setter barna først ved å velge delt omsorg. Det vet vi ikke noe om.

[Gjest Geir]

''Ja, alt kan diskuteres! Men vi kjenner ikkje denne familien, hverken hva som er best for barna eller for far og mor, så derfor har det ikkje noe for seg.''

Nettopp. Og derfor har det heller ikke noe for seg å kategorisk slå fast, slik du gjorde, at de setter barna først ved å velge delt omsorg. Det vet vi ikke noe om.

''Nettopp. Og derfor har det heller ikke noe for seg å kategorisk slå fast, slik du gjorde, at de setter barna først ved å velge delt omsorg. Det vet vi ikke noe om.''

Eg blei glad & overraska over å høre att de var enige om att de var "like viktige" som foreldre for sine barn, for det er det svært sjelden eg hører.

Dessuten så mener eg att de fleste som "tviholder" på att de skal ha den daglige omsorgen gjør det utifra egne interesser/behov, og ikkje barnas behov.

DET kan du selvfølgelig være uenig i.

Ps! I ditt tilfelle så er det (sannsynligvis) ikkje "delt omsorg" som er det beste for deres barn, bare for å ha gjort det klart.

[Gjest Lilje30]

''Det kan diskuteres om hvem sine behov som blir satt først her.''

Ja, alt kan diskuteres!

Men vi kjenner ikkje denne familien, hverken hva som er best for barna eller for far og mor, så derfor har det ikkje noe for seg.

''Det er ikke alle barn som takler eller har det like bra med en avtale som skaper millimeterrettferdighet mellom foreldrene.''

*Snork...* "Millimeterrettferdighet" ???

Er drittlei det ordet der, det er vel ingen som har snakka om det her?

''Noen barn har det veldig bra med en slik ordning, ingen tvil om det.''

Godt!

''Andre barn lider seg gjennom en rotløs barndom, der de ikke tørr å si i fra at de ikke ønsker å bo like mye i to hjem.''

Det skjer nok også, men ifølge Barneloven så har foreldrene plikt til å ta hensyn til og høre barnas ønsker etterhvert som de blir eldre, og ALLE avtaler kan endres når som helst om foreldrene er enige i det.

''Barna kommer i en lojalitetskonflikt, der de ikke setter seg selv, men foreldrene i fokus.''

De _kan_ komme i lojalitetskonflikt! :-)

Ps! Nå hørtes du ut som en sosionom.

''Det er ikke dermed sagt at det er mor som skal den daglige omsorgen eller at samværsforelderen skal bli avspist med annenhver helg. Meningene er selvsagt delt på dette og det er vel et spørsmål som det ikke er noe fasit på.''

Tja...I følge Barneloven så finnes det ihvertfall en fasit på det om foreldrene ikkje er gift eller bor sammen, for da _skal_ mor ha foreldreansvaret aleine.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#35

''Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.''

''Jeg er i hvertfall uening med at de som velger 50/50 tenker mer på barnas beste enn de som velger at barna skal ha et bosted og samvær med den andre forelderen annenhver helg.''

Det er greit! :-)

''De _kan_ komme i lojalitetskonflikt! :-)'' Ja, det var det jeg mente selvsagt, jeg er ikke så bastant og ser ikke på disse familiene/barna som en homogen gruppe.

[Atene]

''Nettopp. Og derfor har det heller ikke noe for seg å kategorisk slå fast, slik du gjorde, at de setter barna først ved å velge delt omsorg. Det vet vi ikke noe om.''

Eg blei glad & overraska over å høre att de var enige om att de var "like viktige" som foreldre for sine barn, for det er det svært sjelden eg hører.

Dessuten så mener eg att de fleste som "tviholder" på att de skal ha den daglige omsorgen gjør det utifra egne interesser/behov, og ikkje barnas behov.

DET kan du selvfølgelig være uenig i.

Ps! I ditt tilfelle så er det (sannsynligvis) ikkje "delt omsorg" som er det beste for deres barn, bare for å ha gjort det klart.

Hehe... det siste trengte ikke en gang du å presisere at du mente.

Jeg synes bare du ble vel kategorisk ut fra de begrensede opplysningene vi har, og jeg tror det var det Lilje reagerte på også.

[Gjest Valnøtt]

Han er veldig vanskelig for tiden og har vært veldig stygg, han tåler ikke at jeg har funnet en annen.

Jeg har vært føyelig, men nå er jeg lei og ønsker ikke å gjøre som han sier bare fordi han vil det.

Dessuten ser jeg ikke noe poeng i masse av det tullet han driver og surrer med, så hvis han skal ha min signatur på dette, så skal vi ha advokat til stede, så da får han betale for det.

Du... Trekk pusten laaaaangt inn her nå....

Du har et lite barn oppi dette. Som er glad i pappa. Og dette er faktisk noe som ikke får noen som helst praktisk betydning for deg. Så hvorfor ikke la han få det ene lille stikket da - mot at han legger om tonen litt.

Jeg visste ikke da jeg svarte deg at du uansett mister arveretten ved separasjon, men siden du jo gjør det så er det snakk om en rett du ikke vil få bruk for som uansett bare skal gjelde noen få uker.... I bytte mot litt samarbeid?

Han sliter nok med å ikke være barnslig han far - men han blir bedre etter hvert som kjærlighetssorgen gir seg (antagelig). Og da kan det hende dette viser seg å ha vært et meget billig poeng til deg.

[Gjest Valnøtt]

Ett godt råd, og en "spire" til bedre samarbeid.

Ps! Du er på "gli" ! *S*

Haha - på gli nei... Men jeg vet å velge mine slag :-)

Men jeg synes man skal ta hensyn og strekke seg hvis det ikke har noen praktisk betydning da.

Og noen ganger hvis det har praktisk betydning også.

Men nå - ferie - god sommer, vi får diskutere videre etter et par uker i sola :-)

[Elis31]

Du... Trekk pusten laaaaangt inn her nå....

Du har et lite barn oppi dette. Som er glad i pappa. Og dette er faktisk noe som ikke får noen som helst praktisk betydning for deg. Så hvorfor ikke la han få det ene lille stikket da - mot at han legger om tonen litt.

Jeg visste ikke da jeg svarte deg at du uansett mister arveretten ved separasjon, men siden du jo gjør det så er det snakk om en rett du ikke vil få bruk for som uansett bare skal gjelde noen få uker.... I bytte mot litt samarbeid?

Han sliter nok med å ikke være barnslig han far - men han blir bedre etter hvert som kjærlighetssorgen gir seg (antagelig). Og da kan det hende dette viser seg å ha vært et meget billig poeng til deg.

Enig!

Velg dine kamper, dette er ikke en av de du bør velge....

[Gjest Geir]

Haha - på gli nei... Men jeg vet å velge mine slag :-)

Men jeg synes man skal ta hensyn og strekke seg hvis det ikke har noen praktisk betydning da.

Og noen ganger hvis det har praktisk betydning også.

Men nå - ferie - god sommer, vi får diskutere videre etter et par uker i sola :-)

Sol ja, det hadde vært noe det...

[Gjest Separert snart]

Du... Trekk pusten laaaaangt inn her nå....

Du har et lite barn oppi dette. Som er glad i pappa. Og dette er faktisk noe som ikke får noen som helst praktisk betydning for deg. Så hvorfor ikke la han få det ene lille stikket da - mot at han legger om tonen litt.

Jeg visste ikke da jeg svarte deg at du uansett mister arveretten ved separasjon, men siden du jo gjør det så er det snakk om en rett du ikke vil få bruk for som uansett bare skal gjelde noen få uker.... I bytte mot litt samarbeid?

Han sliter nok med å ikke være barnslig han far - men han blir bedre etter hvert som kjærlighetssorgen gir seg (antagelig). Og da kan det hende dette viser seg å ha vært et meget billig poeng til deg.

Er enig med deg ut fra det lille du vet, men ut fra totalen som du jo ikke kjenner, så har jeg allerede vært svært så føyelig, har tatt til takke med MYE mindre enn halvparten av innboet bare for at han skal kunne sitte igjen med vår felles leilighet.I tillegg har jeg bitt i meg flere trusler og beskyldninger fra ham. Han har vært veldig stygg i mine øyne.

Har vært veldig grei med ham _bortsett_ fra at jeg har funnet en annen, noe som er det beste som har skjedd _meg_, og jeg har aldri vært særlig flink til å tenke på meg selv, men som han selvfølgelig ikke liker og har problemet med å svelge pga. sin iboende store stolthet og egenvisshet om at han er _best_ og _bedre enn de fleste_. Ja, det mener han og han sier det høyt....

Så underskrift på dette bare for å være grei kommer ikke på tale. Da får han slutte med all dritten sin først og oppføre seg som en voksen.