Separasjonskluss.

[Gjest Valnøtt]

Sol ja, det hadde vært noe det...

Jepp - og dit er jeg på vei. Setter nesa sørover om åtte timer - hahaha - og det høljer ned ute :-DDDDDD

[Gjest Valnøtt]

Er enig med deg ut fra det lille du vet, men ut fra totalen som du jo ikke kjenner, så har jeg allerede vært svært så føyelig, har tatt til takke med MYE mindre enn halvparten av innboet bare for at han skal kunne sitte igjen med vår felles leilighet.I tillegg har jeg bitt i meg flere trusler og beskyldninger fra ham. Han har vært veldig stygg i mine øyne.

Har vært veldig grei med ham _bortsett_ fra at jeg har funnet en annen, noe som er det beste som har skjedd _meg_, og jeg har aldri vært særlig flink til å tenke på meg selv, men som han selvfølgelig ikke liker og har problemet med å svelge pga. sin iboende store stolthet og egenvisshet om at han er _best_ og _bedre enn de fleste_. Ja, det mener han og han sier det høyt....

Så underskrift på dette bare for å være grei kommer ikke på tale. Da får han slutte med all dritten sin først og oppføre seg som en voksen.

Jeg kjenner jo ikke din historie. Men jeg har en litt mer enn gjennomsnittlig vanskelig eksmann selv. Lever med voldsalarm for å summere kort.

Og med den bakgrunnen så vil jeg anbefale deg å sette krystallklare grenser for din eks. Men på de rette stedene. Dette er ikke et av dem - dette er bare tull å krangle om.

Og ja - jeg kjenner godt igjen den følelsen man har når det gjelder å kjenne at grensene er tøyd noen hundre meter for langt og man vil skrike stopp. Men også da må man velge sine slag med omhu. Og dette er jonoe du uansett skal miste om bare noen uker. Du har et barn å tenke på oppi dette. Det betyr at du har et ansvar for å ikke ta imot trusler og denslags - og for å ikke la ikke-saker få ødelegge noe som helst for ungen. Det er en av de mer slitsomme delene av jobben som mamma. Ikke smaker følelsen av kamel på vei ned i fordøyelsessytemet særlig godt heller...

Jeg pleier å kjøre en test før jeg bestemmer meg for ting i forhold til eksen. Jeg pleier å si til meg selv: "Ok, Valnøtt. Når ungene dine blir tredve år og skjønner sammenhenger og kommer og spør deg om hvorfor du gjorde det du gjør i dag - kan du da stå rett i ryggen når du svarer?"

Og hvis det er antydning av at jeg håper ungene vil forstå meg i svaret, så forsøker jeg å finne en annen løsning. Jeg skal vite hver eneste dag at det jeg gjør er det jeg mener at er best for ungene mine - uten at det går på liv og helse løs da.

Så nok en gang - slå ned på den oppførselen hans som er uakseptabel. Og slå ned skikkelig. Del innbo rettferdig, forlang respekt for at du nå har det bra, be han sutre til noen andre enn deg om hva han føler og mener - og skriv nå under på den idiotiske lappen. Den har ikke annen betydning enn at det like gjerne kunne vært en gul post-it lapp. Ikke la den bli viktig for deg bare fordi den av en eller annen grunn er viktig for ham.

Og du - dette greier du fint hvis du bare holder hodet kaldt nå. Jeg kjenner som du sier ikke deg, men ta en titt rundt her så ser du litt av hva jeg har å drive med - og kan dermed kanskje ta mitt ord for at jeg vet at det ikke er lett.

Lykke til :-)

[Gjest Valnøtt]

''Han har signert flyttemeldingen, jeg sørget for det. Vi har to barn og vi har dem annenhver uke, men ett barn er registrert boende hos meg og ett hos ham.''

Hurra!!! :-)

Kjempebra, endelig noen som setter barnas beste foran egne interesser !

Du... Jeg vet at du antagelig mener at det er det med delt omsorg som er bra her. Men jeg vil gjerne presisere at jeg ikke synes denne tråden bærer preg av at noen av disse to greier å tenke på barna i særlig grad?

Og det å dømmes til delt omsorg mellom to som sloss såpass er nok ikke anbefalt fra noe hold...

[AneM1365380603]

Jeg ville skrevet under papirene. Om faren dør er det overformynderiet som ivaretar barnas interesser. Du kan når som helst søke om midler til nødvendige ting barna trenger.

Sjansen for at han ikke dør er ganske stor, så la han bare rase fra seg nå inntil bitterheten går over Når dere har delt er ikke pengene/arven etter han ditt uansett, moralsk sett.

[Gjest Geir]

Jepp - og dit er jeg på vei. Setter nesa sørover om åtte timer - hahaha - og det høljer ned ute :-DDDDDD

Det er sjelden eg er misunnelig, men NÅ blei eg skikkelig misunnelig på deg.

Eg antar du reiser langt sør for å fine sola?

Ps! God tur. :-)

[Gjest Valnøtt]

Det er sjelden eg er misunnelig, men NÅ blei eg skikkelig misunnelig på deg.

Eg antar du reiser langt sør for å fine sola?

Ps! God tur. :-)

Rivieraen... Med eget svømmebasseng som har 180 grader utsikt til havet... Kjører ned selv.

Jeg digger å omsider ha kontroll på økonomien...

[Gjest Geir]

Du... Jeg vet at du antagelig mener at det er det med delt omsorg som er bra her. Men jeg vil gjerne presisere at jeg ikke synes denne tråden bærer preg av at noen av disse to greier å tenke på barna i særlig grad?

Og det å dømmes til delt omsorg mellom to som sloss såpass er nok ikke anbefalt fra noe hold...

"Separert snart" skriver att dette er noe som de (utrolig nok) har blitt enige om, og _det_ mener eg er ett veldig godt utgangspunkt for å kunne samarbeide.

Klarer de å enes om dette, må de også kunne enes om detaljer og uvesenligheter.

Ps! Det er _ingen_ som dømmes til "delt omsorg" her!!?

[Gjest Valnøtt]

"Separert snart" skriver att dette er noe som de (utrolig nok) har blitt enige om, og _det_ mener eg er ett veldig godt utgangspunkt for å kunne samarbeide.

Klarer de å enes om dette, må de også kunne enes om detaljer og uvesenligheter.

Ps! Det er _ingen_ som dømmes til "delt omsorg" her!!?

Nei, det er ikke det :-)

Jeg bare tenkte at det kanskje var litt ambisiøst å regne med at det går greit å dele på barna når det er såpass mye følelser rundt det å signere ett ark som er helt uten betydning. Virker som om hun har eksen sin så langt opp i vrangstrupen det går an å få ham - og da er det ikke det beste grunnlaget for delt. Ihvertfall ikke med det samme.

Men for ordens skyld - jeg har en enorm respekt for de som greier et fint samarbeid om ungene altså. Har nære venner med delt omsorg og et fantastisk samarbeid hvor datteren stortrives. Men de hadde noen veltrente ignorermuskler i skilsmisseprossessen - og en stor kontroll fra begge sider ift å tenke barnet barnet barnet og kun barnet :-)

[Gjest Geir]

Rivieraen... Med eget svømmebasseng som har 180 grader utsikt til havet... Kjører ned selv.

Jeg digger å omsider ha kontroll på økonomien...

''Rivieraen... Med eget svømmebasseng som har 180 grader utsikt til havet... Kjører ned selv''.

Franske eller Italienske?

''Jeg digger å omsider ha kontroll på økonomien...''

Det har desverre ikkje eg, men neste år på denne tid...:-)

[Gjest Valnøtt]

''Rivieraen... Med eget svømmebasseng som har 180 grader utsikt til havet... Kjører ned selv''.

Franske eller Italienske?

''Jeg digger å omsider ha kontroll på økonomien...''

Det har desverre ikkje eg, men neste år på denne tid...:-)

Franske :-)

Og i for halvannet år siden var jeg meget fornøyd hvis jeg hadde råd til å koke havregrøt på melk og vann når ungene var hos faren og ikke måtte nøye meg med vann...

Men - etterhvert som jeg ble ferdig med å betale skilsmissekostnader ++ så har det ordnet seg. Høres ut som du ligger rett bak meg i løypa, så neste år er det vel trangt om plassen der nede :-)))

[Gjest Geir]

Franske :-)

Og i for halvannet år siden var jeg meget fornøyd hvis jeg hadde råd til å koke havregrøt på melk og vann når ungene var hos faren og ikke måtte nøye meg med vann...

Men - etterhvert som jeg ble ferdig med å betale skilsmissekostnader ++ så har det ordnet seg. Høres ut som du ligger rett bak meg i løypa, så neste år er det vel trangt om plassen der nede :-)))

Ikkje noe kjekt å være fattig nei.

Det har desverre blitt sjelden ferie på meg og sønnen de siste 12 åra, men vi hadde en skikkelig ferie på Disneyland (Paris) i -96.

Sommerferie etter dette begrenser seg til: Skagen 2004 & 2006, Benidorm 2007.

Høstferie, vinterferie, påskeferie o.l. har vi ikkje hatt siden -96...

[Gjest Valnøtt]

Ikkje noe kjekt å være fattig nei.

Det har desverre blitt sjelden ferie på meg og sønnen de siste 12 åra, men vi hadde en skikkelig ferie på Disneyland (Paris) i -96.

Sommerferie etter dette begrenser seg til: Skagen 2004 & 2006, Benidorm 2007.

Høstferie, vinterferie, påskeferie o.l. har vi ikkje hatt siden -96...

Det var altfor lenge siden!

Har ikke kunnet ta med gutta på ferie jeg heller - med unntak av i fjor. (Var derfor jeg var blakk det siste halve året, men det var verdt hver krone). Da var vi i Italia. Kjørte selv da også.

Vi skal jo selvsagt innom Paris og Disney i år - håper det blir bra. Jeg er ikke så glad i karuseller og sånt - har høydeskrekk - men satser på at ungene får en fin opplevelse. Skal bo i en av de hotellene som hører til parkene så det blir sikkert fint. Og deretter - sol, sol, sol... Og jeg har bøker, lydbøker, lese høyt for ungene bøker, en bok om kosthold, og et par reservebøker. Glede seg!

Det beste er nesten planleggingen og det å glede seg. Og det er gratis, så det kan du fint begynne med allerede nå :-)

Ellers hvis økonomi er et tema, så vil jeg nevne at for tur opp og ned med hoteller underveis, to dager i Eurodisney og en uke i treroms leilighet/hus med basseng og vaskemaskin og meget god standard så kom det på litt mindre enn den billigste ukesturen Ving hadde til Kreta for to små og to store.

Og det hadde ikke blitt dyrere om vi hadde tatt fly og leid bil heller - vi skal bare kjøre selv fordi vi skal besøke venner på veien og fordi ungene synes det er veldig deilig å reise med bil. (Nintendo ds og tv i bilen er Guds gave til mammaer...)

[Gjest Separert snart]

Jeg kjenner jo ikke din historie. Men jeg har en litt mer enn gjennomsnittlig vanskelig eksmann selv. Lever med voldsalarm for å summere kort.

Og med den bakgrunnen så vil jeg anbefale deg å sette krystallklare grenser for din eks. Men på de rette stedene. Dette er ikke et av dem - dette er bare tull å krangle om.

Og ja - jeg kjenner godt igjen den følelsen man har når det gjelder å kjenne at grensene er tøyd noen hundre meter for langt og man vil skrike stopp. Men også da må man velge sine slag med omhu. Og dette er jonoe du uansett skal miste om bare noen uker. Du har et barn å tenke på oppi dette. Det betyr at du har et ansvar for å ikke ta imot trusler og denslags - og for å ikke la ikke-saker få ødelegge noe som helst for ungen. Det er en av de mer slitsomme delene av jobben som mamma. Ikke smaker følelsen av kamel på vei ned i fordøyelsessytemet særlig godt heller...

Jeg pleier å kjøre en test før jeg bestemmer meg for ting i forhold til eksen. Jeg pleier å si til meg selv: "Ok, Valnøtt. Når ungene dine blir tredve år og skjønner sammenhenger og kommer og spør deg om hvorfor du gjorde det du gjør i dag - kan du da stå rett i ryggen når du svarer?"

Og hvis det er antydning av at jeg håper ungene vil forstå meg i svaret, så forsøker jeg å finne en annen løsning. Jeg skal vite hver eneste dag at det jeg gjør er det jeg mener at er best for ungene mine - uten at det går på liv og helse løs da.

Så nok en gang - slå ned på den oppførselen hans som er uakseptabel. Og slå ned skikkelig. Del innbo rettferdig, forlang respekt for at du nå har det bra, be han sutre til noen andre enn deg om hva han føler og mener - og skriv nå under på den idiotiske lappen. Den har ikke annen betydning enn at det like gjerne kunne vært en gul post-it lapp. Ikke la den bli viktig for deg bare fordi den av en eller annen grunn er viktig for ham.

Og du - dette greier du fint hvis du bare holder hodet kaldt nå. Jeg kjenner som du sier ikke deg, men ta en titt rundt her så ser du litt av hva jeg har å drive med - og kan dermed kanskje ta mitt ord for at jeg vet at det ikke er lett.

Lykke til :-)

Hei.

Takk for bra svar! Jeg skal tenke gjennom det en gang til.