Har jeg gjort det rette??

[Gjest Usikker på valget..]

Er det normalt å gruble på om man har gjort det rette når man gjør det slutt med kjæresten sin? Jeg var i et forhold som jeg ikke synes var så bra. Enten var han kjempesnill eller så kjeftet han meg huden full når vi kranglet. Han var ganske ufin i kjeften, påstod jeg lagde problemene i mitt hode, at han var alvorlig redd for meg - mente jeg trengte seriøst hjelpe/noen å snakke med.. Jeg er en helt vanlig, ressurssterk og høyst oppegående jente. Han var veldig opptatt av hvordan jeg kledde meg - kunne spørre når vi skulle på besøk til venner: "Skal du gå sånn??" (og da gikk jeg helt NORMALT kledd). Jeg husker jeg ble så paff første gang han sa det, måtte se ned på klærne mine hva som var gale og skjønte ingenting.

Når vi ikke kranglet hadde vi det superflott sammen. Jeg stortrives ilag med han, har mange like interesser, kan snakke med han om alt osv.

Når de vonde kranglene kommer (som kommer 1-2 ganger i uken) blir jeg så forvirret. Føler han forandrer seg til et udyr. Han har sterke meninger om alt, og jeg føler han i diskusjoner/krangler prøver å overbevise med om at jeg tar feil, at det ikke er slik jeg tror osv.

Blir helt forvirret av disse opp og ned turene. Venner og familie mener jeg bør forlate han, og det har jeg nå gjort fordi jeg ikke orket mer opp og ned tur. Blir helt utslitt av det..

Nå er det altså slutt, og jeg sitter og tenker på de fantastisk fine stundene vi hadde sammen.. Jeg har bedt han om å ikke ta kontakt, og denne gang har han respektert det.. Har ikke hørt noe fra han. Jeg har gjort det slutt flere ganger før, og da har han alltid lokket meg tilbake..

Gjorde jeg det riktige mon tro..

[Lillemus]

Ja, du gjorde det riktige! Han høres ut til å ville kontrollere deg og den trangen vil neppe bli mindre ettersom tiden går! Og dine kjære rundt deg har nok sett dette lenge siden de er flere som sier til deg at du bør forlate ham.

Det føles knalltøft nå, det skjønner jeg godt, men når du får ro og fred og får det hele på avstand så ser du forhåpentligvis at det var helt riktig gjort.

[Gjest tuttamatilda]

Det er _veldig_ vanlig å gruble over om man har gjort det rette når man har gjort det slutt med noen. Det finnes selvsagt mange unntak, men i det store og hele tror jeg at en viss dose grublerier i etterkant av et brudd er vanlig.

Sitat:

" Han var ganske ufin i kjeften, påstod jeg lagde problemene i mitt hode, at han var alvorlig redd for meg - mente jeg trengte seriøst hjelpe/noen å snakke med."

"Når de vonde kranglene kommer (som kommer 1-2 ganger i uken) blir jeg så forvirret. Føler han forandrer seg til et udyr. Han har sterke meninger om alt, og jeg føler han i diskusjoner/krangler prøver å overbevise med om at jeg tar feil, at det ikke er slik jeg tror osv."

Ut ifra det du skriver kan det virke på meg som du har tatt et riktig valg. En kjæreste skal ikke bygge ned selvtilliten vår, men tvertimot være med til å bygge den opp. En kjæreste som kommer med slike bemerkninger, og som er så ustabil i humøret at han får deg til å føle deg ille til mote er noe jeg hadde vært skeptisk til.

Opp med hodet Det ordner seg for snille piker!

ps. Det er egentlig bare du som kan vite om han er bra for deg - og sånn innerst inne, så vet du sikkert svaret.

[mrxx]

Selvsagt er det vanlig å gruble litt i etterkant av et forhold. Det har tross alt vært, som du sier selv, gode tider også.

Men ut i fra det du beskriver, så var ikke dette forholdet sunt for deg og det tror jeg du vet innerst inne. Du kan ikke leve med at han oppfører seg slik mot deg.

For meg høres det ut som om du har gjort det rette. Nå har du muligheten til å finne deg en mann som kan å oppføre seg, bruk den muligheten du har nå til å få et godt liv.

[Gjest Geir]

Ja, eg tror du gjorde det riktige.

Både det at du forlot han og at du har bedt han ikkje ta kontakt, legg forholdet bak deg (for godt) og se fremover.

[Gjest Uskker på valget..]

Ja, du gjorde det riktige! Han høres ut til å ville kontrollere deg og den trangen vil neppe bli mindre ettersom tiden går! Og dine kjære rundt deg har nok sett dette lenge siden de er flere som sier til deg at du bør forlate ham.

Det føles knalltøft nå, det skjønner jeg godt, men når du får ro og fred og får det hele på avstand så ser du forhåpentligvis at det var helt riktig gjort.

Tusen takk for alle støttende svar, det gjør faktisk godt å høre jeg har rett..

Er bare så vondt å tenke på at jeg snart er 31 år gammel og ikke vet om jeg noen gang kommer til å finne noen.. Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg.. og så begynte jeg å gruble på det.. han har vel kanskje rett i det.. vi har det jo fint når vi har det fint osv..

En annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger.. Han må jo bli utslitt av meg han også.. (han sier han ikke blir det, at jeg har alt han kan drømme om og at det som gjør han lei seg er tanken på å være uten meg..).

Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt..

Grubler mye om dagene.. sukk..

Tenk om jeg ALDRI finner noen.. Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..

[Elis31]

Tusen takk for alle støttende svar, det gjør faktisk godt å høre jeg har rett..

Er bare så vondt å tenke på at jeg snart er 31 år gammel og ikke vet om jeg noen gang kommer til å finne noen.. Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg.. og så begynte jeg å gruble på det.. han har vel kanskje rett i det.. vi har det jo fint når vi har det fint osv..

En annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger.. Han må jo bli utslitt av meg han også.. (han sier han ikke blir det, at jeg har alt han kan drømme om og at det som gjør han lei seg er tanken på å være uten meg..).

Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt..

Grubler mye om dagene.. sukk..

Tenk om jeg ALDRI finner noen.. Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..

Hadde en venninne som hadde en sånn type i mange år. Det ble slutt stadig vekk, hun håpet i det lengste at han skulle forandre seg bare med kjærlighet nok.

Nå er det over for godt, og hun har funnet en kjempetype som alle liker, og som ikke finner på sånt tøys. Tenker nok at hun også var redd for å finne noen igjen som hun skulle komme så nært, men det gjorde hun altså. Jeg må bare si at jeg er så ubeskrivelig lettet for det.

Det er helt unødvendig å være sammen med noen som får deg til å føle deg dårlig.

[Lillemus]

Tusen takk for alle støttende svar, det gjør faktisk godt å høre jeg har rett..

Er bare så vondt å tenke på at jeg snart er 31 år gammel og ikke vet om jeg noen gang kommer til å finne noen.. Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg.. og så begynte jeg å gruble på det.. han har vel kanskje rett i det.. vi har det jo fint når vi har det fint osv..

En annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger.. Han må jo bli utslitt av meg han også.. (han sier han ikke blir det, at jeg har alt han kan drømme om og at det som gjør han lei seg er tanken på å være uten meg..).

Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt..

Grubler mye om dagene.. sukk..

Tenk om jeg ALDRI finner noen.. Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..

''Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg''

Dere hadde det fint når det var fint, men duverden så stygg han var mot deg når det passet ham! Og selvfølgelig finner du en annen som du får det enda bedre sammen med, en som ikke kaller deg stygge ting og roper til deg. Du er bare 31 - jeg var 37 da jeg traff mannen i mitt liv, to av søstrene mine hadde rundet 40, ja, jeg kjenner flere som var over 40 da de traff den store kjærligheten! )

''en annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger''

Selv om du ikke er så lett å ha med å gjøre, dine egne ord!; så betyr ikke det at han har lov til å behandle deg på den måten.

''Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt.. ''

Det kan han takke seg selv for, ikke noe å synes synd på for i det hele tatt.

''Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..''

Det trodde ikke jeg heller. ) At noen kunne bli glad i lille, rare meg trodde jeg i alle fall ikke! Men sannelig du - jeg er nesten like hodestups forelsket etter tre år og er overbevist om at jeg har funnet han jeg vil bli gammel med og han sier det samme. )

[PieLill]

Jeg har sett folk bryte ut av de mest horrible forhold og likevel fundere på om det var riktig av dem. Så tvilen din er nok normal.

Ut fra det du skriver hørtes det ut som et forhold du gjorde helt rett i å komme deg bort fra.

mvh

[Gjest Lykkelig og singel]

Tusen takk for alle støttende svar, det gjør faktisk godt å høre jeg har rett..

Er bare så vondt å tenke på at jeg snart er 31 år gammel og ikke vet om jeg noen gang kommer til å finne noen.. Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg.. og så begynte jeg å gruble på det.. han har vel kanskje rett i det.. vi har det jo fint når vi har det fint osv..

En annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger.. Han må jo bli utslitt av meg han også.. (han sier han ikke blir det, at jeg har alt han kan drømme om og at det som gjør han lei seg er tanken på å være uten meg..).

Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt..

Grubler mye om dagene.. sukk..

Tenk om jeg ALDRI finner noen.. Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..

31 år er da ingen alder. Og du kan ikke være sammen med en sånn mann pga at du er redd for at du ikke finner en annen.

Og finner du ingen andre, så gjør det da ingen verdens ting. Singellivet er så fint så

Lykke til!

[Gjest Usikker på valget..]

''Det er noe han pleide å si til meg: Jeg er sikker på at du aldri noen gang kommer til å finne noen som har det så fint som du og jeg''

Dere hadde det fint når det var fint, men duverden så stygg han var mot deg når det passet ham! Og selvfølgelig finner du en annen som du får det enda bedre sammen med, en som ikke kaller deg stygge ting og roper til deg. Du er bare 31 - jeg var 37 da jeg traff mannen i mitt liv, to av søstrene mine hadde rundet 40, ja, jeg kjenner flere som var over 40 da de traff den store kjærligheten! )

''en annen ting jeg tenker på er at jeg sikkert ikke så enkel jeg heller, og han har jo tålt mye fra meg i og med at jeg har gjort det slutt med han flere ganger''

Selv om du ikke er så lett å ha med å gjøre, dine egne ord!; så betyr ikke det at han har lov til å behandle deg på den måten.

''Og så synes jeg synd i han nå som jeg har gjort det slutt.. ''

Det kan han takke seg selv for, ikke noe å synes synd på for i det hele tatt.

''Er ikke redd for at menn ikke skal like meg, men at jeg ikke finner noen jeg blir like forelsket i som jeg var i eksen..''

Det trodde ikke jeg heller. ) At noen kunne bli glad i lille, rare meg trodde jeg i alle fall ikke! Men sannelig du - jeg er nesten like hodestups forelsket etter tre år og er overbevist om at jeg har funnet han jeg vil bli gammel med og han sier det samme. )

Det gjør utrolig godt å få slike positive meldinger. Jeg skal lese alt alle har skrevet her hver gang jeg begynner å tvile på om jeg har gjort det rette.

[Gjest lærka]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg for tiden. Jeg er også usikker på om valget mitt egentlig er det rette.Så jeg tror nok det er vanlig at man tenker sånn.Særlig når dere (som oss) hadde mange fine stunder.

Men....så tenker jeg tilbake til hvordan han behandlet meg.Kalte meg hore, ludder, ble fysisk og presset meg til abort. Jada,jeg provoserte sikkert flere ganger jeg også, men synes ikke jeg fortjente dette likevell. Og opplever det samme som du skriver, nemmlig dårlig samvittighet for at jeg ikke vil mer med han.(han vil for alt i verden nå).

Men tror nok det siste vi skal ha, er dårlig samvittighet for at vi velger å ha det bedre. Når så mye er ødelagt,skal det utrolig mye til for å kunne reparere igjen. Og usikkerheten din vil nok forfølge deg en stund-uansett. Dessuten? Er det verdt det synes du? Å ta den risikoen,om at det kanskje blir bra en liten stund igjen,for så å ende opp med ufin krangling? Når du GARANTERT vil finne deg en som vil behandle deg som en prinsesse.

Uansett, tvilen din er helt vanlig vil jeg tro.Men ikke la tvilen avgjøre for deg. Tenk tilbake på alt det vonde han har gjort,alle kranglene.Så tenker du på de fine stundene,og bruker det for å styrke deg.Det gjør jeg også, tenker på alt det vonde som har vært,og gråter ofte over det.Så kommer tankene om alle de fine stundene,måten han var på når alt var bra, og da kommer savnet.Men ingen kan bygge opp et slikt forhold igjen kun ved savn.

Dessuten er det sånn for meg også,at han kontakter meg i et sett.Skriver han savner meg og vil ha familie!? ETTER at han presset meg til abort,angrer han altså og vil ha familie! Ikke sjangs i havet at jeg klarer å ha et forhold til han igjen. Det jeg anbefaler deg, er å bare overse meldinger, telefoner og evt besøk.

Eller så spoler du deg bare fast i det samme sporet hele tiden.Og DA kommer du deg HVERTFALL ikke videre!

Ble langt svar dette, men var som å lese om meg så da ble det bare sånn ;o)

Ønsker deg lykke til! Og bruk tiden på DEG SELV!

[Gjest Usikker på valget..]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg for tiden. Jeg er også usikker på om valget mitt egentlig er det rette.Så jeg tror nok det er vanlig at man tenker sånn.Særlig når dere (som oss) hadde mange fine stunder.

Men....så tenker jeg tilbake til hvordan han behandlet meg.Kalte meg hore, ludder, ble fysisk og presset meg til abort. Jada,jeg provoserte sikkert flere ganger jeg også, men synes ikke jeg fortjente dette likevell. Og opplever det samme som du skriver, nemmlig dårlig samvittighet for at jeg ikke vil mer med han.(han vil for alt i verden nå).

Men tror nok det siste vi skal ha, er dårlig samvittighet for at vi velger å ha det bedre. Når så mye er ødelagt,skal det utrolig mye til for å kunne reparere igjen. Og usikkerheten din vil nok forfølge deg en stund-uansett. Dessuten? Er det verdt det synes du? Å ta den risikoen,om at det kanskje blir bra en liten stund igjen,for så å ende opp med ufin krangling? Når du GARANTERT vil finne deg en som vil behandle deg som en prinsesse.

Uansett, tvilen din er helt vanlig vil jeg tro.Men ikke la tvilen avgjøre for deg. Tenk tilbake på alt det vonde han har gjort,alle kranglene.Så tenker du på de fine stundene,og bruker det for å styrke deg.Det gjør jeg også, tenker på alt det vonde som har vært,og gråter ofte over det.Så kommer tankene om alle de fine stundene,måten han var på når alt var bra, og da kommer savnet.Men ingen kan bygge opp et slikt forhold igjen kun ved savn.

Dessuten er det sånn for meg også,at han kontakter meg i et sett.Skriver han savner meg og vil ha familie!? ETTER at han presset meg til abort,angrer han altså og vil ha familie! Ikke sjangs i havet at jeg klarer å ha et forhold til han igjen. Det jeg anbefaler deg, er å bare overse meldinger, telefoner og evt besøk.

Eller så spoler du deg bare fast i det samme sporet hele tiden.Og DA kommer du deg HVERTFALL ikke videre!

Ble langt svar dette, men var som å lese om meg så da ble det bare sånn ;o)

Ønsker deg lykke til! Og bruk tiden på DEG SELV!

Tusen takk "lærka" for støttende svar, det gjør faktisk "godt" å høre at det er andre som er i min situasjon og at det er normalt å tenke slik jeg gjør.. Det har bare gått en uke siden jeg sa vi ikke kunne møtes mer, og denne uken har vært både og. Noen ganger tenker jeg "fy faen, hvorfor holdt jeg ut så lenge med han, jet vet jeg kan få det bedre med en annen", men i neste øyeblikk kan jeg tenke at "søren, vi hadde jo tross alt mye fin" og tenk om neste jeg finner er den rotekoppen som ikke har styr på økonomien sin, eller er kjempesjalu, eller... eller... "

Eksen min hadde jo mange fine egenskaper.. men jeg MÅ ikke falle for fristelsen en gang til..

Hver gang jeg er fristet til å ta kontakt så tenker jeg faktisk på hva de her på forumet har skrevet.. men så kan jeg også tenke at " ja, men de vet ikke hvor fint vi hadde det når vi hadde det fint, nå har jo jeg fremstilt hans værste side....

men jeg skal ikke.. Må være sterk nå..

[maroc1973]

Tenk hvor sterk dere hadde stått sammen om dere prøved på nytt. Viktig å legge alt på borde hvordan du vil ha, det samme med han. Man får problemer før eller siden vis du hadde møtt en annen oxo. Hvorfor ikke løse de sammen med han nå. Jeg mener vi han elsker deg så kan han forandre seg.

Sitter her på andre siden, jeg kunne ønske eksen min ring og sa vi skulle prøve på nytt. Kan forandre seg vi man elsker noen høyt nok. Hun gikk for to uker siden, hun forelsket seg i en på jobben.