Vanskelig situasjon..

[Gjest Usikker og utafor]

Jeg og min samboer har vært sammen siden siden 6 januar 2005. Vi har hatt et litt turbulent forhold med up`s and down`s, men i det store og det hele så har vi begge visst at vi vil dele livet med hverandre... inntil før jul da jeg fikk følelser for en annen mann og ble usikker på hva jeg ville på det tidspunktet. Fortalte ikke min samboer da at jeg hadde følelser for en annen, men at jeg ville ha litt tid for meg selv og tenke litt. Han ga meg tid. Han var ikke så flink til å snakke med meg og ga meg ikke noe inntrykk av at han var på nippet av å slå opp i denne perioden. 12 februar i år så fortalte han meg etter mye om og men at han hadde fått følelser for ei på jobben og da tok forholdet vårt slutt. Han ble sammen med henne, og de hadde er seksuelt forhold med mer. Etter ca to uker så hadde vel begge to funnet ut at de fortsatt hødde følelser for sine ekspartnere og han kom derfor til meg og ville snakke. De to ukene det var slutt var et rent helvete fordi vi praktisk talt hatet hverandre og sa stygge ting til hverandre. Jeg var jo fortsatt glad i han og ville jo selvsagt prøve igjen. Vi hadde etter dette en periode hvor vi var med hverandre, men vi var ikke sammen fordi vi begge skulle finne ut om vi ville inn i et forhold med hverandre igjen eller ikke. I den perioden det var helt slutt så var jeg helt utafor og gjorde en del dumme ting, bl annet å ha intim kontakt med en han jobber sammen med. Understreker at det var slutt mellom meg og samboer da. For ca to år siden så var jeg utro mot samboer. Da hadde jeg trekant med min venninne og hennes samboer og jeg angret så innmari på dette i etterkant, og slet skikkelig med meg selv. Det fortjente jeg jo etter det jeg gjorde. Jeg fortalte samboer om dette etter at det ble slutt fordi jeg syntes han fortjente å vite det. Han har sagt at dette plager han skikkelig nå, men ettersom det kun var en gang og at det var en fantasi uten noen følelser eller gjentakelser inne i bildet så kunne han klare å tilgi meg. Nå har vi vært sammen i ca to mnd og vi har hatt det tøft. Han plages over hva jeg har gjort og jeg plages over det han har gjort. Vi eier et hus og har en hund og vi bor sammen nå. Jeg elsker han og kan si at jeg vil være sammen med han for resten av livet for jeg veit at hvis begge går inn for det så får vi det kjempebra. Nå har det seg sånn at han sier han ikke elsker meg og kan heller ikke si at han skal være sammen med meg for resten av livet for det vet han ikke. Skal også sies at han i tre år sa han skulle være sammen med meg og alle problemer vi fikk skulle vi løse, for vi var ment for hverandre. Det at han ikke elsker meg og ikke kan si at det kun er meg han vil ha og vise det til meg gjør at jeg blir fryktelig usikker og jeg sliter veldig psykisk med det om dagen, har gjort en lang periode nå. Det jeg lurer på er om dette er noe jeg skal anse som normalt eller om jeg skal få opp øya og se at han egentlig bare har meg der for da slipper vi å selge huset, hunden og alt det andre vi har bygd opp på de årene vi har vært sammen. For det har han også nemlig sagt at det hadde vært det beste om ting hadde fungert igjen pga huset og alt vi har. Han sier han har det godt der han er. Men når han mangler den siste biten på følelser, han elsker meg ikke, viser meg ikke at han kun vil ha meg, er ikke særlig engasjert i forholdet og kan ikke si at vil være sammen med meg for resten av livet.. hva skal jeg da tro og gjøre? Dette er utrolig vanskelig.... å gå å være konstant usikker og konstant lei seg innvendig tar på, og det skal ikke mer til enn et surt blikk før jeg tror det er noe galt eller at jeg begynner å grine. Hjelp, jeg aner ikke hva jeg skal tro eller gjøre.......

[Shadow 650]

la han gå...