Lei av hushjelp-jobben og sykdom..

[Gjest syk og svak hushjelp]

Hei. Jeg har et barn på tre år, og samboer. Vi har bodd sammen siden desember, han flyttet inn til oss. Han er et fantastisk menneske som jeg elsker over alt (ikke barnet mitt så klart), og vi har det stort sett veldig bra. Han er flink med barnet og stiller opp, selv om jeg tar meg mest av det, men det er jo naturlig og. Han har ikke barn fra før.

Jeg har en kronisk sykdom som kan gi hodepine, lettere depresjoner og følelse av utmattelse, samt leddsmerter. I det siste har jeg ikke vært helt i form, og følt meg sliten og litt neffor. Jeg har vært hjemme fra jobb (i samsvar med legen) og dette vet samboern selvfølgelig. Barnet trenger selvsagt like mye oppmerksomhet og kjærlighet, og det får det også, men etter sengetid er jeg helt ferdig. Han jobber til sånn 18-tiden stort sett.

i det siste har han ikke gjort en dritt hjemme. Jeg vasker klær så fort jeg kan ta ned av tørkestativet, skifter på senger, vasker gulv, lager mat, tømmer oppvaskmaskin osv. I dag har jeg tømt hele skittentøyskurven, så kommer han hjem og fyller den igjen! Blir så frustret! Det hende rhan også setter på maskiner, men det er oftes hvis jeg "streiker" så han mangler boxere eller skjorter. Badet er ikke vaska på lenge, og det ser helt jævlig ut. Han har kun vaska det EN gang siden han flytta inn. Sa det var hans tur nå, og har ikke nevnt det siden, men han gjør det ikke allikevel. Vet at mas bare fører til bråk, men nå er det jeg som begynner å bli drittlei og sur.

Er hjemme fra jobb fordi jeg ikke er i form, men må allikevel gjøre alt husarbeidet. han pleier å skifte på senga (bare vår), men det hadde han heller ikke gjort så jeg oirka ikke mer og gjorde det selv i går. Sa med fleip av det var hans jobb, og da sa han "vet det, takk". men det er vel for svarte lov å bruke huet litt og ha litt antenner ute? Når han ser jeg er sliten (han sier sur, me njeg sier jeg er sliten) så går det vel an å gi med en halvtime nedpå mens han gjør noe her? Leiliegheten var på vei til å gro igjen, så jeg vaska alt her om dagen. Han hadde tørka støv noen dager før riktignok, men han gjør liksom ikke ting ferdig.

er det jeg som er bitch og altfor sliten nå, eller burde han stille opp mer? Jeg hadde mest lyst til å kaste hele skittentøyskurven ut av vinduet i sta. Han har offisielt bodd her fra desember, men har "vært på besøk" hver dag og natt fra august, så jeg har verta opp han med mat, rene klær osv. fra august + betalt alle utgifter.

[Gjest mandolina]

Hvorfor bor du sammen med en slik bortskjemt mann?

Hilsen

[Gjest syk og svak hushjelp]

Fra desember har vi delt på alle utgifter osv. for det var da han offisielt flytta inn.

[Gjest mandolina]

Fra desember har vi delt på alle utgifter osv. for det var da han offisielt flytta inn.

Det hjelper ikke å dele på alle utgifter, når dere ikke deler på alle jobber.

Er han riktig snill tar han hensyn til din sykdom og gjør all husarbeide.

Hilsen

[PieLill]

Noe handler kanskje om at dere har ulike standard for hvordan ting må være for at dere skal trives. Ulikt syn på hva som er viktig.

Noe handler sikkert om at han tar en del ting for en selvfølge.

Noe handler kanskje om hvordan du kommuniserer ting?

Noe handler kanskje om uuttalte forventninger.

Noe handler om vaner.

Noe handler kanskje om å ikke fordele oppgavene i fredstid.

Hva med å begynne med å ha hver deres skittentøyskurv? Så kan han vaske sine egne klær som en start.

mvh

[Speak]

Her er det nok på tide å sette seg ned å ta en alvorlig snakk. Fortell at du ikke makter med alt, og spør han om hva han vil ha ansvaret for. (Folk er mye flinkere å følge opp dersom de selv har valgt hva de vil ha ansvar for)

Ikke gjør ting annenhver uke. Dersom han sier at han vil ha ansvaret for å vaske badet hver uke, så er dette hans ansvar. Du holder deg borte. Da oppdager han forhåpentligvis at han må stille opp.

Du kan også droppe å vaske hans klær. Det merker han jo fort.

Ting må deles på selv om du går hjemme nå. Unntaket er nok ditt barn. Her synes jeg ikke det er en selvfølge at han må trå til.